Test av Ventana X5 2004

Hjernen bak det amerikanske merket Ventana er Sherwood Gibson, en amerikaner med sans for ekstremt gjennomført arbeid med mye detaljer, og for stive løsninger. Vi har tidligere testet stisykkelen El Saltamontes og frikjøringssykkelen La Bruja, og begge har hatt det til felles at de er spekket med lekre detaljer.

Ekstreme detaljer

Det er nettopp denne ekstreme besettelsen til herr Gibson som gjør at også X5 oser av kvalitet: Krankpartiet er frest ut av en stor kloss, mens selve huset er sveiset på i etterkant. Rundt styrereøret bretter det seg, som på El Saltamontes, tykke aluminiumsplater. Sveisene er av upåklagelig kvalitet. Fine, jevne og utført med presisjon og besluttsomhet. En gjenganger er sterkt overdimensjonerte rør med et mål for øyet; å gjøre sykkelen så vridningsstiv som mulig.

Lakken holder også høy kvalitet, og dersom vår testmodells grinch green-lakk ikke faller i smak, kan du trøste deg med at den også kan leveres i disse fargene; electric blue/red metallic, electric super dust og cosmic orange.

Faux-bar, ikke Four-bar

Ventana sverger til såkalt "faux-bar" dempersystem. Systemet kan karakteriseres som et type ettsvingpunktsystem, men med en linkaktivert demper. Designmessig ser demperopphenget nesten helt likt ut det som Turner bruker, men skiller seg ved at man kan finne et ledd festet nederst på setestaget i motsetning til et ledd festet helt bakerst på kjedestaget som tilfellet er hos Turner.

Dette gjør at kreftene som legges i tråkket til en viss grad påvirker systemet, og at systemet stivner noe ved bremsing. Hjulet beveger seg gjennom kompresjonene av demperen i en kurve som går frem og opp. Dette resulterer i noe kjedestrekk som en kan merke noe spesielt i den minste klinga.

Dette systemet var til en viss grad i ferd med å dø ut, men fikk en revitalisering da dempere med pedalplatform ble lansert.

Og det er nettopp en slik demper som også redder denne sykkelen. Vi testet X5'en med en 5th Element Air-demper fra Progressive Suspension, men fra og med i høst leveres den valgfritt med Romic, Fox eller Manitou som alle har sine dempere med pedalplatform.

Som sagt kunne en ved klatringer i minste klinga merke noe nøkking i kjedet ved tråkking, men i mellom- og storeklinga var denne følelsen ikke-eksisterende. Det samme gjaldt også gynging ved tråkking. Dette kan den meget gode 5th Element-demperen ta æren for. Demperen ble satt opp med 100psi luft i kammeret som styrer pedalplatformen, og med ca. 1/3 sag når en satt på setet. Dette ga en glimrende kombinasjon mellom gode tråkkegenskaper og en plush og aktiv demping. Ønsker en demperen enda mer aktiv på små humper kan en regulere trykket i IFP-kammeret ned mot 75 psi. Går du lavere enn dette ødelegger du demperen.

En demper med pedalplatform greier ikke å ta de helt små ujevnhetene like overbevisende som en "tradisjonell" demper, men tråkkegenskapene blir merkbart bedre, og kan du leve med dette er det et vel verdt element å ta med seg.

5" vandring foran og bak gjør at du har nok til å ta unna for de fleste slag, og det er samtidig med på å redde deg ved dårlige sporvalg.

Komponenter

Komponentene er det heller ingen grunn til å klage på. Et ekte smörgäsbord fra øverste hylle;

Kjøreegenskaper

Ventana X5 føles ekstremt stabil og solid allerde på parkeringsplassen. Siden overrøret på vår testmodell føltes ganske kort satt man ganske oppreist, noe som er glimrende når du forserer tekniske flater eller utforpartier.Kjøreegenskapene er forutsigbare, men langt fra kjedelige. X5 elsker teknisk terreng, og særlig i utforkjøringene er den akkurat mye nok å manøvrere, noe som gjør at målenåla på selvtillittskalaen skyter i været samtidig som den lar deg finne dine egne grenser. Den dønn stive ramma, som i vårt tilfelle var satt opp med bunnsolide komponenter, gjør at du er enehersker over sykkelen. Du har hele tiden full kontroll, og den avviker ikke en tomme fra det sporet du velger.

Sherwood Gibson har valgt faux-bar-løsning fordi han mener linken på setestaget gir en stivere sykkel enn om det satt på kjedestaget. X5 er knallstiv og selv ikke store aggressive ryttere vil merke fleks.

Sykkelen føles svært lettkjørt og leken. Den lystrer på hvert lille vink, men krever samtidig en erfaren pilot som presser sykkelen inn i svingene og er i god nok form til å "dra på" før hele dens potensiale kommer til kommer til sin rett. En innbydelse til høy hastighet, og litt vågal rett-på-hindringene-kjøring står nærmest skrevet på ramma.

Selv om X5'en kan bygges opp lett nok til at vekten ikke sliter deg ut på lange turer, begrenser sykkelens klatreegenskaper den noe. Man føler rett og slett seg litt passiv i klatringene, og det saftige frasparket vi gjerne kunne ønsket oss er ikke tilstede. Deler av skylden for dette må nok den høye Z1-gaffelen ta. Fronten hadde en tendens til å vandre noe i de bratteste kneikene. Kanskje en Fox Float hadde passet bedre?

Konklusjon

Men sykkelen faller ikke mellom to stoler av den grunn. Den gir deg masse selvtillit i utforkjøringene, er leken når det er teknisk, men tar deg ikke til toppen i rekordhastighet. For personer som søker en sykkel som er morsom å sykle på, der utfor- og lekegenskapene står i fokus vil dette være et svært bra valg.

Et sted mellom langtursykkelen El Saltamontes og frikjøringssykkelen La Bruja finner X5 seg godt til rette.