Test av sykkelbukser

For ei tid tilbake var det avisoppslag omkring en medisinsk undersøkelse som viste at terrengsyklister har lett for å få potensproblemer. Sludder, vås og pølsevev, sier nå vi. Vi liker å tro at sykling sørger for god trening av muskler og blodårer i hoftepartiet, sjøl om vi ikke har gått vitenskapelig til verks. Håndsopprekning på redaksjonsmøte og flere mjuke, men likevel håndfaste bevis svekker undersøkelsens slutninger. Men: Ei god bukse med ordentlig polstring er uansett en god investering om man vil sykle litt på alvor, eller mer enn til og fra jobben. 

Hvis du slår opp i terrengsykkelblader fra de siste åra - eller sjekker terrengsykkel.nos relativt korte historikk - og gransker syklisters og testsyklisters bekledning og utviklinga av den, vil du kunne legge merke til en ting: Det er stadig færre lycrakledde lår å se. Ja, til og med XC-konkurransesyklister har etterhvert begynt å trekke på seg baggybukser! Forfengelighet gjør at vi i terrengsykkel.no foretrekker alle baggy, men vi har fortsatt til gode å prøve en baggy med innerbukse med like god komfort og passform som et par skikkelige lycra-tights.

Dyrt og billig - hva er forskjellen?

Det som skiller dyre bukser fra litt enklere utgaver med snillere prislapper, er mange ting: Dyre bukser er ofte satt sammen av mange stykker stoff (paneler, eller også "ply" på engelsk) med sterke sømmer mellom stykkene. Dette gir bedre passform ved at de føyer seg etter kroppen og følger dens bevegelser bedre enn en shorts satt sammen av få og store tøystykker. Tekstilene som brukes i dyre bukser er også temmelig avanserte, og gir høy tøyelighet, god slitestyrke og gode pusteegenskaper. Sist, og kanskje viktigst: Dyre bukser har avanserte puter. De er satt sammen av flere lag av ulik karakter og med ulike egenskaper, og har spesialtilpasninger der hvor belastningene er størst. Dessuten er det brukt avanserte sveisemetoder for å unngå gnagende sømmer. Alt i alt bevarer slike dyre bukser både fasong og støtdempende egenskaper over lengre tids bruk, sammenligna med såkalte billigbukser.

Testen

Så til saken: Både OL og årets Tour de France er unnagjort, og vi er vant til å se stramme bukser på syklistrumper igjen. Vi har - i alle fall for en stund - vist finger'n til motepolitiet, blåst i dårlig sjøltillit og komplekser, og prøvd ut et lite knippe "raske" bukser. Felles for dem er at de er dyre, og hører hjemme blant det beste som finnes av sykkelbukser for tida. Vi har fått inn sykkelshortser fra to klassiske, velkjente merker, samt fra en stilfull utfordrer med lange tradisjoner: Nedenfor kan du lese våre vurderinger av lycraindustriens paralleller til Ferrari, Porsche og Maserati.

Bukser med seler er valgt, da dette sitter bedre på i skogen, når man stadig må av og på setet, hoppe av sykkelen, innimellom gå litt og så videre.

Assos FI.13

Assos er kanskje et litt ukjent merke for de fleste her i Norge. Assos er nemlig et nokså nytt bekjentskap, da Sørensen sykler i Oslo fikk agenturet på disse så seint som i fjor. Assos har imidlertid lange tradisjoner, og var faktisk først ute med sykkelbukser i tøyelig spandex (Lycra v/DuPont) så tidlig som på 1970-tallet. Undertegnede (179cm/67kg) blei litt forundra da importøren ga meg ei bukse i str.L til test, men det viste seg å være rett størrelse. Det er viktig at buksas skulderstropper ikke etterlater seg djupe søkk i skuldrene. Gjør den det, er den gjerne for liten, og kan føre til at man knyter seg litt i overkroppen.

Man legger straks merke til detaljrikdommen på denne buksa: Den har et meget behagelig stoff å ta på, som kjennes superkomfortabelt mot huden. Utseendemessig domineres den av kraftige sømmer med lys tråd fra hoftekammen og nedover forsidene på låra, samt en tilsvarende søm i en spiss fra hoftekammen og ned mot skrittet. Ellers er panelene sydd sammen med innvendige sømmer, slik at buksa får et reint og glatt utseende. Assos-logoen pryder høyre skinke og venstre lårs framside. Videre har den små biter av refleksstoff innsydd mellom panelene på hvert lår. Buksa har et veldig stilfullt utseende, og den oser av kvalitet.

Skulderstroppene er breie og behagelige, og er laget av netting for bedre pusteegenskaper i stoffet. Denne nettingen fortsetter videre ned mot korsryggen. Foran møtes de to skulderstroppene først et par cm nedenfor navelen. Denne vide "utringninga" er særdeles praktisk for oss gutta når man må tre av på naturens vegne. Panelene rundt låra møtes i en behagelig elastisk kant nederst på hvert bein. I motsetning til de andre har ikke Assos sydd på gummistrikk på stoffet for å få buksebeina til å sitte. Istedet har de lagt på en smal gummikant i enden av tekstilet. Dette gjør strikken nederst rundt låra mer elastisk, noe som igjen gjør at strikken klemmer mindre rundt den viktige lårmuskulaturen: Buksebeina sitter godt og behagelig på.

Assos var førstemann ute med en elastisk pute i sykkelbuksene sine. Dette gjør at puta sitter mye tettere, den følger kroppens bevegelser på en effektiv måte, og med dette forsvinner bleie-følelsen. Sjølve puta består av tre lag: I bunnen fins et lag som har et avlangt hull i front. Dette gjør at buksa ikke klumper seg eller får en ubehagelig knekk i skrittet: Smart! Når det gjelder komforten i puta i FI.13-buksa har Assos lånt teknologi fra en fabrikk som lager seter til Formel 1-biler: "Memory foam", som de kaller det, skal forme seg bedre til kroppen og fange opp støt mer effektivt, påstås det. Det øverste, knalloransje laget bidrar til å fjerne fuktighet fra huden og gir samtidig veldig lite friksjon.

Vi har ikke hatt anledning til å teste dette på noe som helst vitenskapelig vis, men kan bekrefte at det synes å virke: Buksa sitter veldig godt på, og det har aldri vært noe problem med gnaging, sjøl på veldig varme dager. Assos er dermed en liten hestemule foran de to andre når det gjelder friksjon mellom hud og pute.

Kort sagt om Assos FI.13: Meget eksklusiv, håndsydd sykkelbukse fra Sveits. Høy komfort med bahagelig stoff, stilfullt utseende og testens beste pute. Dessverre har buksa tårnhøy pris, slik at bare de mest kresne og/eller de med de tjukkeste lommebøkene vil punge ut for denne. Et lite minus må gis for at den pålimte Assos-logoen frynses opp etter en del omganger i vaskemaskinen.

Pearl Izumi Microsensor 3D Bib

Pearl Izumi er til sammenligning et mer kjent merke for mange. "Pearl" er blitt store siden en japaner med kontakter i tekstilindustrien ville gjøre noe med det dårlige utvalget av klær til sin sykkelfrelste sønn.

Også Pearl Izumi scorer høyt på et bra utseende. Oppe på venstre hoft sitter en liten PI-logo, mens man finner Pearl Izumi-navnet også på låra. Pearl Izumi-logoene som er pålimt på stoffet sitter bra på, sjøl etter lang tids bruk og mange omganger i vaskemaskinen - bra!Videre preges buksa av kraftige, hvite sømmer som holder panelene sammen. Panelenes form er nøye gjennomtenkt, og er forma etter de store muskelgruppene for at buksa skal sitte bra på. Et resultat av dette er at sømmene er med på å framheve lårmuskulaturen: En tøff effekt! Stoffet i buksa (av Pearl Izumi kalt "Microsensor") kjennes noe grovere ut mot huden. I tillegg sitter den noe strammere på enn de to andre, men er like luftig som det litt mjukere stoffet hos Assos og Castelli.

Skulderstroppene har mange likheter med dem på Assos-buksa: De er passe breie, og laget av nettingstoff for bedre å fjerne overskuddsvarme og fuktighet fra huden. Også her møtes stroppene foran først nedenfor navelen. På denne buksa finner man tett-i-tett med små gummiriller (spandex) på innsida av "vrangborden" nederst på beina. Disse bidrar til å holde buksebeina på plass, slik at buksa sitter godt på hele veien. Denne løsninga føles noe strammere enn Assos' løsning, men ikke ubehagelig stramt. Buksa sitter etter min mening tilstrekkelig godt på uten disse gummirillene. Man kan derfor velge å brette opp denne kanten, og dermed få fram Pearl Izumi-skrifta som pryder hele denne lyse kanten: En ganske pen og litt jålete detalj.

Puta i PI-buksa har en tydelig Y-form, i motsetning til den U-forma puta på Assos-buksa. Puta har de kalt "3D", fordi den består av tre forskjellige lag. Laga er satt sammen ved hjelp av sveiser, og ikke sømmer, for å begrense gnaging og ukomfortabel friksjon. Puta kjennes som to veldig distinkte puter under hver sin sitteknute, og legger seg over setet som en omvendt "V". Likevel kjennes dette ikke ubehagelig. Det øverste av laga har et kunstskinnpreg, og er perforert av en masse små hull. Dette bidrar til bedre lufting og holder følgelig friksjonen nede. Pearl Izumis 3D-pute kan ved første prøving kjennes litt tynnere ut enn de to andre i testen, men utmerker seg ved særs lang holdbarhet, og sittes ikke flat, sjøl etter lang tids bruk.

Kort sagt om Pearl Izumi Microsensor 3D: Pen og komfortabel bukse med lang holdbarhet. Testens mest jålete, med en oppbrettbar "sossekant" med Pearl Izumi-logo på innsida. Overkommelig pris og jevnt god kvalitet.

Castelli yPRO3

Castelli er kanskje det mest "folkelige" av de tre merkene, og har solgt mengder av bukser også til norske syklister de siste åra. Blant annet har de blitt store takket være den Y-forma puta si.

Castellis nyeste toppmodell, yPRO3, har et mer anonymt preg enn Pearl Izumi-buksa, og er i så måte en mer klassisk og enkel, svart sykkelbukse. Det mest framtredende trekket ved denne er de store panelene med bølgete stoff, som løper fra muskelfestene i korsryggen, nedover sidene av låra og fram på forsida, helt ned til endene av beina. På venstre rumpemuskel sitter en stor utgave av den velkjente, runde logoen med Castelli-skorpionen på. Denne er en refleks, og dette gjør deg lettere synlig for bilister om sykkelturen skulle ta litt lenger tid enn planlagt, og du er på vei hjem i skumringa. I motsetning til tidligere år, har ikke Castelli limt på store logoer nedover låra på den nye yPRO3-shortsen. Dette ser vi som et pluss, da Castelli har hatt problemer med limet de har brukt på disse merkene tidligere.

Smak er så klart subjektivt, men vi lot oss ikke begeistre veldig av utseendet til Castelli-buksa. Stoffet er imidlertid veldig mjukt og behagelig, og buksa sitter godt på. Enden på buksebeina er forsynt med en smal silikonkant som sørger for at buksa sitter tett rundt låra. Denne kanten er mindre stram enn Pearl Izumis buksebein, men strammere enn Assos, som har den mest elegante løsninga av de tre. Ellers har Castelli-buksa mer stretch i stoffet enn Pearl Izumi, slik at den kjennes mindre stram mot kroppen.

Skulderstroppene er noe smalere enn på de to andre buksene i testen, men sitter likevel godt. Bare pass på at de ikke blir for stramme. Også her er disse stroppene laget i nettingstoff. Castelli-buksa er høyere i livet både foran og bak enn de to andre, og går hele 10-12cm over navelen. Dette trekker ned av praktiske årsaker. På ryggstykket har den en liten glidelåsforsynt lomme, akkurat stor nok til å romme en femtilapp og én enkelt husnøkkel. Så mye annet er ikke ei lomme med denne plasseringa egna til, der den sitter under klærne og kanskje under en drikkesekk også. Bruker man drikkesekk, har man mer tilgjengelige steder å putte denslags.

Puta i yPRO3-buksa er avanserte saker: Også her er ulike lag holdt sammen og festa til buksa ved hjelp av sveiser, slik at man unngår gnagende sømmer. Om man tar tak rundt puta, klemmer til og holder, så kjenner man at man blir kald på hånda. Dette skyldes det smarte ComforTemp-skummet den inneholder. Dette gir en konstant temperatur på 32 grader, noe som er gunstig med tanke på bakterier, testikkeltemparatur og svette. I tillegg varierer tjukkelsen på stoffet som berører huden (3-12mm), slik at den er tjukkest der hvor belastningene er størst. I praksis kjennes puta veldig komfortabel. ComforTemp'en kjennes idet man tar på seg buksa, men det er vanskelig å bevise effekten av stoffet på varme dager. Puta har lang holdbarhet, og beholder de støtdempende egenskapene over lang tid.

Kort sagt om Castelli yPRO3: Avansert pute som holder konstant lav temperatur. Litt kjedelig utseende og høyt liv trekker noe ned. Lomma midt på ryggen har begrensa anvendelighet. Komfortabelt og luftig stoff, og et mer lommebok-vennlig valg enn de to andre buksene.

Les også: En ode til boden

Konklusjon:

For å trekke inn bil-parallellen fra innledninga igjen, så er det med sykkelshortser som med mye annet her i livet: Kvalitet og komfort koster... Alle tre buksene er av tipp-topp kvalitet. De har behagelige puter som gjør at du kan legge ut på langtur uten bekymringer, og de har alle god passform, slik at de sitter godt på kroppen. Og sitter klærne godt, så glemmer man dem, og det er slik man vil ha det. Vi har derfor ingen problemer med å anbefale alle tre buksene til seriøse syklister.

Når man skal betale 1500-2000kr for ei sykkelbukse, så er det imidlertid detaljene som skiller: Det er ingen merkbare forskjeller i hvor luftige de forskjellige shortsene er i stoffet, noe som også gjenspeiler seg i vekta på buksene: Alle tre veier mellom 203 og 212g. Er man virkelig kresen og i tillegg velsigna med ei tjukk lommebok, så er Assos-buksa et naturlig valg: Finishen, komforten og detaljorienteringa her er hakket hvassere enn hos de to andre, mye takket være den elastiske puta. Samtidig er den såpass dyr at den spiller seg sjøl litt ut over sidelinja hvis vi skal kåre en testvinner der også prisen trekkes inn i vurderinga. Vil man ha det beste uansett pris, er Assos vårt førstevalg

Kampen om testseieren står derfor mellom de to andre buksene når alle kriterier skal med i vurderinga, og det er nesten dødt løp. Pearl Izumis Microsensor 3D er hundrelappen dyrere enn Castelli yPRO3, men har også et par små fortrinn som gjør den verdt den ekstra hundringsen. Når det gjelder putekvaliteten, er det likt mellom de to. Utseendet gir imidlertid Pearl Izumi-buksa en fordel, og det at magestykket buer under navelen er de små, avgjørende detaljene som gir resultatet: Pearl Izumis Microsensor 3D-shorts trekker til slutt det lengste strået i denne testen.

Les også: Stor test av minipumper