Etter at vi hadde slått oss vei gjennom ivrige solbrille- og ryggsekkdistributører, satte Truls inn dødsstøtet da noen prøvde å selge oss solkrem. "Nei, gi deg 'a! Mannfolk bruker ikke solkrem!" Derfra var det rake veien til standen til Stians Sports, hvor vi øyeblikkelig så hva vi hadde kommet for.
Blankpolert
Der stod den, med de nyeste XTR-komponentene, en superlett SID-gaffel, og så blankpolert at den nesten blendet oss. En praktfull utstillingssykkel som kun hadde litt støv ytterst på dekknastene etter en prøvetur inne i hallen. Men det var før vi fikk klørne i den.
Prinsipp
Hele konseptet bak Epic er like enkelt som det er genialt. En ventil som sitter rett ved akslingen til bakhjulet, sørger for å holde demperen låst. Men så fort bakhjulet beveger seg oppover, vil ventilen åpnes, og demperen er ikke lenger låst. Selve ventilen er et lite fjærbelastet messinglodd som stenger for oljestrømmen. Når hjulet beveger seg opp, rekker ikke ventilen og henge med, og demperen blir åpen et øyeblikk. Ca ett sekund etter at hjulet har sluttet å bevege seg oppover, smekker ventilen på plass, og demperen er igjen låst. Det betyr at sykkelen selv gjør seg om fra en hardtail til en fulldempet når du kommer inn i et humpete parti. Siden det er hjulets bevegelse som registreres, spiller det ingen rolle hvor mye du sitter og gynger på sykkelen. Den forblir stiv.
Instilling
Sykkelen var ikke satt opp spesiellt for oss, og vi fikk ikke tid til å leke med hverken lufttrykk eller returdemping. Dette kan ha påvirket inntrykket vårt, men følelsen når fjæringen var aktiv var noe vi kjente igjen fra våre egne sykler. Vi tror ikke det påvirket inntrykket vårt mye. Vi håper uansett å komme tilbake med en skikkelig test når sykkelen blir alment tilgjengelig.
Førsteintrykk
Vi følte oss nesten som tyver der vi rullet sykkelen ut av messehallen. Ingen spurte oss om noe som helst, og det synes vi var litt rart. Vi satte ivei bortover asfalten, og ble fort enige om en ting: Dette føltes som en hardtail. Minimalt med sideveis fleks, og med gaffelen låst gikk all energi til fremdrift, uansett hvor mye vi gampet på. Så åpnet vi gaffelen igjen, og kjørte ned en lang betongtrapp. Her var Epic'en definitivt ikke en hardtail lenger, men heller ikke så følsom som vi hadde trodd/håpet. Så var det litt leking på asfalten, og opp og ned noen gresskanter, samt inn på et område med humpete traktorvei.
Det virker!
Det er ingen tvil om at Epic gjør det den skal. Den er helt stiv helt til man treffer en hump, og da blir den en fulldempet, og det forblir den til ca ett sekund etter at siste hump er passert. Vi klatret opp en bakke med grove humper med litt avstand imellom, og vi kunne stå og trå uten at hjulet glapp som på en hardtail, men uten at det føltes mykt som en fulldempet. Bakdemperen låste seg så fort mellom hver hump at følelsen var en litt ubeskrivelig blanding av hardtail og fulldempet. Man følte at det gikk forover uten mye tap, men uten den gode flytefølelsen en god fulldempet gir.
Bortover
Da vi syklet bortover, var følelsen en litt annen. Siden låsingen skjer i kompresjonsretningen til demperen, betyr det at den alltid er helt ute når den er stiv. Den er fremdeles helt åpen i returretningen, så hver minste bevegelse du gjør fører til at bakenden retter seg ut. Så fort man kjører på en liten stein eller rot, åpnes demperen, samtidig som man faller litt ned til det naturlige sag-punktet til demperen. Så spretter man litt ut igjen (som man alltid gjør med en fulldempet), og så låses demperen. Dette var særlig fremtredende når man kjørte skarpe overganger fra bakke til flatmark. Sykkelen sank ned i overgangen, for så å sprette opp igjen, og bli stående helt ute. Det var en merkelig og uraffinert følelse som vi ikke fikk til å stemme med en fulldempet. Det føltes litt som om sykkelen etter hver hump prøvde forsiktig å kaste oss av setet.
Oppover
Da vi igjen prøvde den humpete oppoverbakken, men denne gangen sittende, ble en annen svakhet tydeliggjort. Så lenge det er jevnt sitter fjæringen helt i toppen. Men da vi kom inn i det humpete partiet, sank den sammen til sag'en, og vinklene ble endret. Vi havnet en god del lenger bakpå, samt at fremhjulet ble vanskeligere å holde nedpå bakken. Dette problemet kan sikkert minskes ved å kjøre høyere lufttrykk i demperen, men da minster man jo mye av funksjonen når den skal fungere. I tillegg er det jo ingenting revolusjonerende med funksjonen så lenge det er humpete. Da fungerer den som en hvilken som helst Horst link-basert sykkel med en god, gammel Fox Float. 5th Element fraProgressive Suspension eller en av demperne fra Romic lar deg tune bort følsomheten for frekvensen du gynger med, mens du samtidig har en fulldempet som virker hele tiden. Kanskje har Fox rotet seg bort i en blindvei med dette konseptet?
La det svinge
Problemet med den plutselige sag'ingen i oppoverbakker fikk oss til å prøve enda en sak: Vi syklet i en sving hvor det først var jevnt, og så ble humpete. Og sannelig sank ikke sykkelen sammen da den traff humpene, og geometrien ble plutselig endret. Ikke mye, men nok til at det ble vanskeligere å holde linjen skikkelig. Det inspirer ikke til agressiv sykling.
Leken?
Vi prøvde å bunnyhoppe med sykkelen, og det var også en sær opplevelse: Så lenge det var jevnt underlag, var det som å hoppe en hardtail. Det vil si at bakenden ikke sank sammen under tilsatsen, og heller ikke kunne bidra med noe i selve hoppet. I selve landingen åpnet demperen seg nok til at det kjentes mykere enn en hardtail, sikkert fordi sikkerhetsventilen til Fox'ens lockoutkrets ble åpnet. Men så prøvde vi å hoppe der underlaget var ujenvt, og da var det plutselig en helt annen sykkel vi hadde. Bakenden sank sammen slik vi er vant til fra fulldempete, og satsen måtte times helt anderledes. Hvis man vanligvis takler mindre tekniske partier ved å hoppe over dem, må man her gjette hva sykkelens bakende kommer til å gjøre i satsøyeblikket.
Bare dårlig?
For all del, den er ikke dårlig. Sykler du ritt, og kanskje særlig lengre tur-ritt, er dette muligens den ideelle sykkel. Du tramper ivei oppover mot Skramstadsætra, og bakenden gynger ikke en millimeter. Så kommer det en og annen stein i grusen, eller et parti med vaskebrett, og du har plutselig fjæring, om enn på bekostning av et lite øyeblikks tilpasning til den endrede geometrien. Og så kommer den steinete utforkjøringen, og igjen har du en sykkel som spiser ulumskhetene som ellers kaster deg sideveis ut i lyngen. Perfekt! Vi skulle gjerne hatt Epic'en én dag tidligere enn vi hadde den, da hadde Birken blitt en ny opplevelse. Særlig for Truls.
Stisykkel?
Men noen stisykkel er den ikke. Epic er to sykler i en, og man bestemmer ikke selv når den skal bytte personlighet. Den plutselige endringen i geometri og fjæringsfunksjon gjør den uforutsigbar som stisykkel. Tenk deg at du fyker nedover en moderat humete sti, og fjæringen er myk. Så ser du et større parti røtter som du vil løfte sykkelen over. Men så, rett før røtttene, er det et lite part uten humpler, og bakenden stivner. Du er allerede på vei til å forflytte vekten bakover for å hoppe, idet du plutselig oppdager at bakenden har blitt stiv. Du får ikke fremhjulet høyt nok opp, og hoppet blir for kort og med for lavt fremhjul. Eller du fyker ned en jevn sti med en perfekt carving-sving med gode g-krefter. Midt i svingen er det en liten rot eller stein, og plutselig synker du halveis ned gjennom vandringen bak helt uten forvarsel. Du må korrigere styringen, og mister linja ut av svingen.
Konklusjon
Slik som Epic'en fremstår i dag, er det rett og slett en hardtail som allikevel kan spise ujevnheter i terrenget. Ikke vent deg kjøreegenskapene og moroa ved en fulldempet, det får du ikke. Du får en sykkel som tar deg raskt og effektivt fra A til B så lenge terrenget er lite til middels teknisk. Ikke regn med å ha det mer moro enn på en hardtail. Blir terrenget mer enn moderat teknisk, føler vi at de negative sidene ved designet gjør at man faktisk kjører saktere og mer reservert.
Ønske
Men vi har ikke mistet troen på Epic. På langt nær. Med en liten endring kunne dette vært den perfekte allround-sykkel. Vi vil ha en sykkel som er en fulldempet helt til vi ikke vil at den skal være det lenger. Hvis vi kunne få en liten hendel på demperen (eller på styret), som lar oss velge mellom en vanlig fungerende demper, og en med Brain-funksjonen, ville alt vært bra. Da hadde vi koplet inn Brain-funksjonen der hvor det nå er naturlig å kople inn en lockout, med den forskjellen at vi med Brain slipper katastrofer hvis vi skulle glemme å skru av lockout'en før vi la ut på en humpete utforkjøring. Men Brain innkoplet hele tiden? Ikke noe for oss som liker leken sykling på sti.
