Specialized er kjent for sin komplette sykkellinje, for Ned "The Lung" Overend og for en del gjennomtenkte acessoarer som dekk, hansker og seter. De lager også ganske så fine sko.
Specialized har laget sko i en årrekke, men de har ikke alltid hatt Body Geometry-funksjon. Min kjennskap til Specialized sine sko kom ved et uhell, men innkjøpet var alt annet enn tilfeldig.
I 1998 trente jeg som en hest en hel vinter, bare for å bli satt på sidelinjen da våren kom og knærne mine kastet inn håndkleet. Jeg fikk diagnosene patella femuralt smertesyndrom og runners knee, eller "langdistansekne". Dette for en som løp en time i året, til T-banen. Behandlingen var sykling med høyt sete, noe jeg allerede hadde drevet med en god stund. Deppa og haltende la jeg igjen en god del kroner både på NIMI og på Toppidrettssenteret ved Sognsvann, men knærne forble ubrukelige.
Etter en lang tids opphold trodde jeg at de var blitt bedre og la ut på en grytidlig morgentur med noen kompiser. Starten gikk fra Grefsen halv sju. Før klokka slo åtte var jeg forkrøplet fotgjenger. Dessverre befant jeg meg nå ved Fagervann innerst i Maridalen. En lang fottur fulgte.
For å gjøre en lang histore kort, kom jeg meg i gang igjen på slutten av sesongen '98, men på vårparten '99 streiket knærne atter en gang. Jeg la meg på sofaen og tenkte at en utdannelse nå var på sin plass og dro til Australia med en plan som kun innebar sporadisk sykling.
FFW tre år
I Sydney klarte jeg ikke å holde meg unna sykkelen lenge. Ny sykkel ble kjøpt inn. Etter kort tid knakk mine gamle sko, men jeg var fortsatt lysten på mer. Jeg kom over noe om Body Geometry (BG) på nettet og tenkte at dette var noe for meg. Jeg ville gjøre comeback, helst i går. Specialized Pro sko ble kjøpt inn og resten er nærmest historie.
Knærne har ikke kranglet siden og jeg har aldri hatt så komfortable sko. På lange turer har jeg opplevd litt krampetendenser under tåballen, men dette er en liten pris å betale for friske knær og komfort ellers.
Siden mitt første par Specialized Pro BG-sko har jeg kjøpt inn ytterligere tre par og syklet mer og lengre enn noen gang. Jeg har gått fra å være en middelmådig XC rytter til å bli en av de få som har hatt gleden av å fullføre to Crocodile Trophy. Mye faktisk takket være et skobytte.
At skoene gjorde susen fikk jeg bekreftet ved retur til Norge etter tre smertefrie år Down Under. På en spinningtime fant jeg frem mine gamle spinningsko. Jeg tenkte jeg var kurert og at en time fra eller til ikke kunne skade, men i løpet av få minutter på spinningsykkelen ga knærne fra seg smertefulle klynk og knirk. De gule og grønne klovneskoene ble aldri brukt igjen.
Ikke bare for krøplinger
Specialized sine sko er ikke ment å bare hjelpe folk med dårligere knær. Body Geometry-designen, som først og fremst består av en skrå kile under fotbuen, skal også gi mere direkte kraft gjennom kneleddet og ned på pedalen. Mindre kraft forsvinner ved at ankelen setter seg ned på pedalen. Et must for alle med litt nedsenket fotbue eller plattfothet som det het før alle skulle bli så forbanna politisk korrekte. Philip Meirhaghe vant senest i år VM i XC med BG-sko, og han er ikke kjent for hverken plattfothet eller knesvikt.
Holdbarhet
At skoene er komfy betyr ikke stort hvis de ikke varer. Heldigvis scorer BG-skoene høyt her også. Noen av de myke gummiknottene som er limt fast på den stive nylonsålen har løsnet etter et års hard bruk, men overlæret er fortsatt nesten som nytt og komforten er like god som før.
I 2003 kom Pro skoene med spenne i tillegg til 2 borrelåser, noe de også gjør i 2004. Dette er et klart pluss i mye gjørme. Noen ankeldype skritt i gjørme har en lei tendens til å sterkt hemme borrelåsfunskjon. Compskoene som er litt rimeligere kommer med tre borrelåser og mulighet for lisser under.
Konklusjon
Specialized sine sko er noen vinnere, ikke bare i VM, men også for menigmann. Jeg våger ikke å bruke annet. At Stians Sport endelig ser potensialet her er jo flott. Hvis man er ute etter en XC-orientert sko kan man ikke trå feil med Specialized sine BG-modeller.
