M220
Jeg har selv et par M220, som nå har gått to hele sesonger (vår/sommer/høst). De har vært brukt til rolige langturer på asfalt (sykling, ikke spasertur), grus, hard stiherjing, ritt med masse løping i steinete motbakker og dype gjørmehull, samt diverse galematias-turer som Chamonix og Riva del Garda. Og da blir sko ofte seende ut som mine M220.
Achilles-hæl?
En av svakhetene til M220, er at den nedre delen av hælkappen ikke er forsterket. Når man løper i steinete partier (huff, man holder seg da på sykkelen), eller setter ned foten som et alternativ til å gå på snørra (huff igjen, man holder seg da på sykkelen), er det veldig lett å få skader akkurat der. Mine har blitt skikkelig oppflisede, men uten at det har gitt noen problemer.
Skomaker, bli ved din lest
Når det gjelder sidene på hælkappene, har disse blitt mer slitt. Dette skyldes ikke en feil ved skoen, men heller min Charlie Chaplin-fotstilling på sykkelen kombinert med bred bakramme på Tracer'n min. Etter ca en sesong var skoene så slitte at jeg leverte dem til en skomaker. 100 kroner senere (han ville ha 50, jeg insisterte på 100) var skoene omstendelig sydd sammen. Og det holder ennå.
Trang og våt
Innvendig har skoene vært helt fantastiske. Det er kun antydning til slitasje inni den ene hælen, og ellers er de nesten som nye. Passformen har vært bra, men de krymper MYE når de har vært våte. Er det tørt luft har det vært nødvendig å tømme vann i skoene før bruk. De nye M221 ble bestilt en halv størrelse større, dvs med samme størrelse på sålen, men med litt større overlær. Ikke kjøp dem trange.
Slitasje
Selve sålen har vært en todelt affære. Nesten bokstavelig talt. Karbonen er stiv som rakker'n, men slites fort av kontakt med pedalen. Mulig det er min måte å klikke inn på som er sær, men sålen har helt klart blitt kraftig slitt bak cleat'en, og har begynt å sprekke. På den ene skoen har cleat'en sittet litt løst en stund, og dette har gnaget så mye på sålen at cleat'en ikke ville sitte fast. Som resultat har jeg kjørt med ca 30 grader float på høyreskoen. Ganske deilig, fakisk... Dette har etterhvert slitt sålen så tynn at den nesten har knukket i to. Dette er jo egentlig ikke noe Shimano kan klandres for, men pass nøye på at cleat'ene dine ikke er løse.
Spenning
M221 er veldig like M220, både i passform og vekt, men den er forbedret på et par punkter. Hælkappen laget av tykk plast, med en ekstra kraftig forsterkning nederst. Dermed bør denne delen av skoen holde lenge. Videre har den øverste reima blitt erstattet med en spenne. I utgangspunktet er jeg skeptiske til slike harde deler på en sko, for det er fort gjort å ødelegge dem i røft terreng. Men her har Shimano laget en liten, forhøyet kant foran spenna, som fungerer som et skjold. Spenna gjør at du enkelt kan stramme eller slakke skoen i fart. Glimrende på f.eks. Birken, hvor foten er glad for å slippe å sitte hardt fastspent hele tiden
O såle mio
Selve sålen er ikke forandret fra i fjor, så problemene med slitasje av karbonen vil være det samme her. Pedalen du bruker har sikkert også noe og si. Og ikke minst hva slags sykling du driver med. Det hender av og til at jeg glipper ut av pedalen på vei ned rælete ting, og da blir pedalen liggende og gnukke midt under skoen. Neppe bra for noe som helst. Men på tross av dette er det ikke antydning til at gummisålen løsner.
Anbefales!
Passformen på begge modellene er helt fantastisk. Litt bredere enn mange andre modeller fra Shimano, og dermed bedre egnet for de av oss med andeføtter. M220'en har holdt lenge tross hard bruk, og har, bortsett fra krympingen, vært gode å ha på selv på lange turer. I årets Birkebeinerritt var det ikke andtydning til ømme punkter, selv om skoene da kun hadde blitt brukt to ganger. Anbefales på det varmeste!
