Santa Cruz har alltid vært kjent for sin edsvorne holdning til "single pivot" dempesystemer. Faktisk er det slik at Santa Cruz har holdt på det samme dempesystemet helt siden firmaet ble etablert.
Men ifjor ble det altså slutt på det. Santa Cruz lanserte monsteret V10, en drøm for alle utforsyklister som var klar for en brutal utfor-rigg. Sykkelen ble godt mottatt og det alle kommenterte var hvor godt den tråkket, selv med 10" vandring.
Og her er altå krøsskøntriversjonen. Blur er sykkelen som skal ta deg opp de bratteste bakkene med en stiv sykkels respons i tråkket, men som skal gi deg like myk og god vandring som de beste fulldemperne på vei nedover. men lar det seg kombinere?
Hva er VPP
På midten av 90-tallet fantes det et firma som het Outland Dette lille firmaet laget sykler som mye av verdenseliten i utfor brukte. Flere forskjellige lag brukte rammene, men satt sine dekaler på. Deriblandt Mongoose med Leigh Donovan og Brian Lopes i spissen.
Det var bare et problem. Rammene var altfor underbygde. Dempesystemet fungerte utmerket, men firmaet greide ikke lage rammer som rett og slett tålte de påkjennninger utforsykling utsatte dem for. Derfor la de etter et par år inn årene.
For å lese om hvordan systemet fungerer i detalj kan du besøke Santa Cruz' hjemmeside her
Positivt
Det første en merker når en slenger beina over denne sykkelen er hvor lett den er. Den er ikke bare lett når en løfter den opp fra bakken, men den føles lett å sykle på. Det er en fryd å klatre med en lett sykkel og det er en fryd å manøvrere den gjennom tekniske partier.
Sykkelen er kvikk i geometrien. Bluren er alt annet enn en dorsk freerider. Her handler det om fart fart fart. Hvert lille napp i styret gir øyeblikkelig respons, den lystrer villig og den går dit du peker den. Blur er ikke for den uerfarne syklist. Til det kan styringen bli for kjapp. XC-syklistene vil like den kjappe responsive styringen.
VPP-systemet er ekstremt effektivt. 4.5" vandring føles mer som 1" vandring når en tråkker, men så fort slagene kommer undenifra åpner systemet seg og en flyter over dumpene. Det er viktig for effektiviteten at en setter opp bakdemperen riktig. En guide for dette finner en på Santa Cruz' nettside. Demperen, en Fox AVA, kan settes opp alt mellom full progressiv eller helt lineær. Vi satt den opp helt lineær og brukte hele vandringen kun på de største slagene. Det er utrolig deilig å ha en aktiv lufdemper under seg som fanger opp både store og små slag med den største selvfølgelighet men som samtidig ikke bånnes. AVA demperen er rett og slett veldig bra. Ikke like aktiv som en fjærdemper men vesentlig lettere og lett justerbar.
Santa Cruz Blur er en gjennomført sykkel. Helt ned til minste detalj oser det kvalitet. I alle ledd og svingpunkter er det maskinlagere som sørger for lang levetid og høy stivhet. Alle sveiser er fine og jevne, men det som virkelig får Bluren til å bli en skikkelig lekkerbisken er den utrolig delikate men samtidig tøffe fargen. Gull er ikke alltid like pent, men Santa Cruz Blur fortjener den.
Hva vi ikke likte
Bluren føles noe vinglete og nervøs når det begynner å gå fort nedover. Det er vanskelig å "sette" svingen slik at en virkelig kan trykke sykkelen ned i underlaget og med det holde stor fart gjennom svingen. Vi tror sykkelen hadde gjort seg godt med en gaffel med litt mer slaglengde uten at det hadde gått ut over sykkelens klatreegenskaper.
VPP-systemet stivner litt under tråkking, og det merker en når en klatrer. Det er ikke mye det er snakk om men nok til at en merker at hjulet slipper litt tak i enkelte klatringer.
Utstyr
Utstyret på Bluren er plukket fra aller høyeste hylle. 03 XTR, Easton komponenter som setepinne, stem og styre, samt en Marzocchi Marathon-gaffel. Prikken over i'en settes med de lette og fine Mavic 317-felgene.
XTR girer som vanlig som en drøm. Presisjonen og hastigheten er ekstremt bra, men vi setter et spørsmålstegn ved de nye integrerte gir og bremsehendlene. Den nye kranken derimot er griselekker og ekstremt stiv. Synd overflatefargen begynte å vise tegn til å slites vekk allerede etter en uke med sykling.
XTR-skivebremsene skulle vise seg å bli et hyggelig bekjentskap. De er ikke verdens kraftigste bremser, men de har god modulasjon og stopper deg stort sett dersom du trenger det. Følelsen på hendelene var passe kontante, og de oppførte seg forutsigbart og kontrollerte selv ved nedbremsinger i lange bakker. Noe opp og ned bevegelse var det i bremsehendelen ved bremsing (pga. den integrerte girhendelen), noe som ikke føltes helt riktig.
Dekkene, av typen Kenda Karma, ble fort byttet ut til fordel for Intense CC 2.25. Lette og lettrullende var de, men grepet var slett ved klatringer på sti og de var alt for "skjøre" til få inspirasjon til å kjøre hardt. Selv om Blur godt kan brukes som en XC-sykkel fortjener den dekk som gir deg selvtilitt.
Marzocchi har lenge vært kongen av silkemyk vandring, men har aldri helt fått til luftfjærede gafler. Og heller ikke denne Marathon-modellen imponerte oss. Uansett hvor mye luft vi hadde i det negative luftkammeret var det alltid en del motstand i starten av vandringen. Dette gjør at gaffelen ikke blir så aktiv som den kan være. Dempingen føles grei, den tar det meste av slagene men både Rock Shox og Manitou har tatt igjen Mazocchi på dempegaffelfronten.
Konklusjon
Den ultimate stisykkelen finnes enda ikke. Men Santa Cruz Blur er et meget godt forsøk, og Santa Cruz treffer kanten av innertieren. Sykkelen er lett, leken og morsom å sykle på. Gir deg inspirasjon til å dra på, men føles desverre noe nervøs når det går fort nedover. Med lenger slaglengde på gaffelen kunne dette vært kurert, men det er nok mange som vil velge denne som en solid racingsykkel og da kan nok mer enn 10 cm vandring i front bli i meste laget. Uansett så dette er flisespikkeri. Blur gir deg masse sykkelopplevelse og er rett og slett en ekstremt god sykkel.
Blur er et smykke av en sykkel som ikke skal henges på veggen, men som skal loses gjennom tight singletrack, klatres opp de hardeste kneikene og tas med på de lengste episke turene. Alt dette mens du gliser fra øre til øre.
