Test av Lupine Edison gassutladningslys

Lupine Edison

I dag finnes det mange produsenter på markedet, og de fleste har i tillegg til halogenlykter også én eller flere modeller med HID-pærer. Dette gjelder også den tyske produsenten Lupine, med sin Edison. Men som du vil se nedenfor, er det flere ting som skiller Edison fra andre HID lykter.

Lampehus

Lupine har, i likhet med NiteRider Blow Torch, fått krympet ballasten (se infoboks nederst på siden) såpass at den får plass i selve lampehuset, og ikke i en boks som må henges på ramma ala Cat Eye Stadium Light. Lupine har tatt miniatyriseringen enda lengre en Niterider, og har fått plass til alt sammen i et bittelite hus av eloksert, maskinert aluminium. Selv om effekten bare er 16W, blir det skikkelig varmt når det har stått på en stund. Er du ute en vinternatt og trenger å varme hendene, er det bare å legge dem rundt lykten. (Men med hanskene på, ellers brenner du deg.)

Batteri

Batteriet til Edison er i en klasse for seg selv. Der de fleste produsenter av kvalitetslys har gått over fra NiCd til NiMH-batterier, har Lupine utstyrt sin Edison med LiIon-batteri på 7.2V. Dette både veier mindre og har større kapasitet enn NiMH, samt at det holder på spenningen mye lengre etter at det er ladet. Totalvekten på systemet er 770g, og det er LITE, faktisk nøyaktig halvparten av Cat Eye Stadium Light. I den grad slikt betyr noe når du står der nedlasset med vintertøy og piggdekk, og med råtten snø opp til krankhuset.

To lysstyrker

I motsetning til andre HID-lys, har Edison to lysstyrker, 10W og 16W, fra en og samme pære. Dette tilsvarer ca 20 og 65 "halogenwatt", og gir deg muligheten til å spare på strømmen hvis du skal virkelig langt. Eller om du rett og slett vil venne øynene til et litt svakere lys, og så brenne til med flomlyset til du trenger det. Grunnen til at forskjellen i lysmengde er så stor mellom 10 og 16 watt, er at ved 10W får pæren egentlig for lite spenning, og derfor ikke er så energieffektiv. Lyset blir også blåere i 10W, mens i 16W er det litt varmere og mer nøytralt.

Bryter

For å kontrollere lykten, bruker du den lille bryteren som monteres på styret. Trykker du én gang på knappen, skrus lyset på. For hver gang du trykker deretter, veksler den mellom 16W og 10W. Holder du den inne, skrus lyset av. En liten LED viser at lyset er på (som om det skulle være noen tvil om det...), og en annen lyser blått når du bruker full guffe. Det er også en liten rekke med LED'er som viser batterinivået, slik at du alltid vet hvor mye du har igjen. Ulempen er at lampa må tennes før batteriindikatoren tennes. Har du ikke notert deg hvor mye batteri du hadde igjen etter forrige tur, må du tenne lampa for å finne ut om du trenger å lade mer. Eller kople den til laderen for å se spenningen, men det fordrer at du har gjort deg opp en formening om hvor mye spenning som tilsvarer halvfullt batteri etc. "Tenne lampa", er det noen big deal, da? Jepp, for en HID-pære slites hovedsaklig når du skrur den på. Tenner du den en gang i unøde, får du én mindre tur med den på sykkelen.

Kontakter

En av de tingene som kan ødelegge et godt lys, er kvaliteten på konktaktene. Det hjelper lite med gigawatt ditt og megaamperetimer datt, hvis kontaktene er korroderte til det ugjenkjennelige etter noen måneder. NiteRider har i årevis brukt digre, vanntette plugger, og de har vist seg veldig driftssikre. Lupine bruker noen mindre og enklere plugger som nok ikke tåler like mye juling som NiteRiders, men vi har allikevel ikke hatt noen problemer det halvåret vi har hatt lyset til testing. De har faktisk fungert utmerket. Og siden dette er snakk om et 7.2V-system, er det heller ikke like utsatt for overledning pga. fukt som 12V-systemer er. Men de er på ingen måte beskyttet mot vann og salt, så skyll av kontaktene når du allikevel vasker sykkelen etter en våt tur.

Lader

Laderen til Edison heter Charger One, og er et datastyrt vidunder. Den kan stilles inn til å hurtiglade både NiCd, MiMH og LiIon-batterier, og viser hele tiden på et bakgrunnsbelyst display både spenning og ladestrøm. Den skjønner selv når batteriet er fullt, og kopler da over fra lading til vedlikeholdstrøm. Dermed kan du godt la den stå over natten, eller flere dager om du vil. Laderen har også programmer for å gjenopplive slitne NiCd og NiMH-batterier, skulle du kjøpe et annet lys fra Lupine som bruker slike batterier.

I likhet med MicroBrute-laderen til NiteRider, er det viktig at laderen koples til strømnettet først, og at batteriet deretter koples til laderen. Gjøres ikke det, skjønner ikke laderen helt at den har et batteri koplet til. I beste fall starter ikke ladingen, og i verste fall går batteriet ad undas. I følge Lupine skal det fungere uansett rekkefølge, men det kan hende at Norges rare jordingssystem (som kun vi og Albania bruker i hele verden) lager noe krøll her. Men gjøres det riktig, lades Edison fra tomt til fullt på bare 6 timer.

Montering

På monteringssiden er det noe som ikke helt rimer med tysk ingeniørkunst. Selve batteriet er greit nok, det passer fint i flaskeholderen. Og lampa festes lett til styret via en stor, tykk o-ring. Men av-på-bryteren derimot, der mangler det noe. På baksiden sitter det en liten bit borrelås, og motparten til denne har lim på den ene siden, og denne skal limes til styret. Så skal bryteren festes på styret, sammen med en liten o-ring som skal holde den på plass.

For det første er o-ring-løsningen utrolig knotete å sette på hver gang du skal ut med lyset. Og dessuten gjør den lille borrelås-biten at du må kjøpe deg mer borrelås hvis du har flere sykler du veksler mellom. Og hele konseptet med at du må lime fast noe til styret for å få brukt lyset er ikke helt forenelig hverken med dyre lys eller dyre sykler.

Løsning? Edison er ikke det eneste lyset med kjip brytermontering, og som mange ganger før løses hele problemet lett med et par gjenbrukbare strips fra Clas Ohlson. En på hver side av bryteren, og vips er alt bra.

En annen ting som heller ikke er bra med monteringen, og som faktisk er viktig for selve bruken, er at lykten ikke kan roteres sideveis. Bruker du et flatt styre er det ikke noe problem, da lyser det rett frem. Men bruker du en riserbar, vil bøyen i styret gjøre at du får en lyskjegle som peker godt ut til siden. Fint i skarpe svinger til den siden, men ikke ellers.

Løsningen ble å legge imellom en liten plate av gummi (den typen som følger med monteringsbraketten til sykkelcomputere etc) mellom selve lampen og monteringsbraketten (du må løsne én liten skrue for å få det til, så frykt ikke). Da kan lyset roteres, og uten risiko for at det roterer av seg selv når du ikke vil. Lupine har faktisk innsett at dette er en svakhet, og jobber med et nytt feste. Og siden løsningen på problemet var så enkel, er det egentlig en fillesak. Men det skulle ikke vært opp til brukeren å leke Reodor Fel... eh, Edison for å få løst problemet.

I bruk

Når alt vél er montert, rotert, stripset og ladet, er det klart for sykkeltur i mørket. Det første som slo oss er hvor vanvittig mye lys Edison får ut av sine 16 HID-watt. Stien lyses opp på en måte vi ikke har sett maken til, hverken fra kraftige halogen-systemer eller andre HID-systemer. Dette kommer av kombinasjonen av lysspredingen og fargetemparaturen.

Fargetemperatur

Der både Stadium Light og BlowTorch har ett veldig blått og hardt lys som gjør omgivelsene nesten fargeløse, gir Edison et lys som nesten kunstig fremhever fargene. Er du ute på høsten mens det fremdeles er grønt ute, er det så fargene hopper mot deg. Tenk reklamefilm hvor fargene er oppjustert ekstra kraftig. Setter du over til 10W, blir lyset mer blått og hardt slik man er vant til å se fra et HID-lys. På full guffe er fargetemperaturen 6000K, mens andre lys har 6200K. Vi mistenker også Edison for å lyse i et større spekter enn vanlig, siden fargene blir så bra.

Både Niterider Blowtorch og Cat Eye Stadium Light lyser omtrent like sterkt fremover på stien, selv om Stadium Light har dobbelt så stor effekt. Dette er fordi Stadium Light også lyser mye ut til sidene, som er bra når det går sakte og vinglete. Ulempen er at dette også skaper mye refektert lys fra næromgivelsene, som virker blendene når du kjører fort og vil se langt frem. Edison har med sin 18 graders spredning truffet en fin middevei mellom disse; det lyser bredt nok når det går sakte og vinglete, mens du samtidig ser langt nok frem til å kunne holde 50km/t på snødekket sti. Det ideelle er selvfølgelig to lamper, men med HID ville dette kostet så mye penger at du like gjerne kunne leid et helikopter med søkelys til å fly over deg.

In your face

Utformingen av selve lampehuset mangler en liten detalj for de som liker teknisk sti: Når du vipper sykkelen opp en bratt liten skrent, er det ingen "skjerm" øverst på lampehuset som hindrer at lyset treffer deg rett i fleisen. Dette har ikke vært et stort problem på snøkjøring, for da har alle små kanter vært borte. Men på barmark hendte det vi ble blendet av en lysfontene (nei, ikke Märtha) som traff oppunder haka. Både Stadium Light og Storm har en slik skjerm, og vi merket at vi savnet det. Skulle dette plage deg, kan du stripse fast en bit av en gammel dekksidevegg oppå lampehuset. Absolutt ikke lekkert, men det gjør jobben.

Konklusjon

Lupine Edison lyser bedre enn noe annet vi har prøvd. Men det lider uheldigvis av endel småpirk som man ikke skal behøve å slåss med på et lys som koster mer enn en hel sykkel. Men når modifiseringene først har blitt gjort, er det vanskelig å tenke seg en mørketur uten dette lyset. Holdbarheten har vært suveren, og produsenten har vært lette å komme i kontakt med angående spørsmål. Har du en godsykkel som ikke får stå stille selv på den våteste og mørkeste høstkveld, er Edison det beste du kan gi den.