Tyskerne i det nettbaserte sykkelmerket Rose bød opp til dans, ikke i Tyskland, men altså i Østerrike for å vise frem 2015-modellene sine. Kirchberg, noen steinkast unna Kitzbühl, er ikke den mest kjente terrengsykkeldestinasjonen i alpene, men skulle vise seg å være et riktig godt valg. I alle fall etter de første fem-seks regnskyllene. Fra vi ankom og mer eller mindre gjennom hele den første dagen med testsykling bøttet det ned i syndeflodaktig volum.
DSC_2328-2
Vått, glatt og moro: Stiene over Kirchberg er tidvis bratte og tekniske, og like deler skremmende og morsomme i høljregn.
Med det ble den første dagen med sykling nærmest en større test av dekkene enn syklene som sådan. Spesielt de nedoverrettede syklene med Mavic Enduro-dekk var spennende å sykle i alpeterrenget, med bratte, rotbefengte stier som slynget seg ned fjellet i trange hårnålssvinger. Semislickdekk har noe for seg for fart på tørt føre, men ned Fleckalm-stien, som favoritten viste seg å hete, gav de en følelse neppe ulik hvordan det må være å forsøke å spasere ned unnarennet i Holmenkollen vinterstid, iført fartsdress og flipflops.
DSC_2312-2
Flotte utsikter i de østerrikske alper: Men vi hadde nok med å fokusere på de få metrene vi hadde av sikt.
Dag 1 ble dermed mest brukt til å kjenne på klatreegenskapene til syklene, primært på grusvegen opp mot toppen av Fleckalmstien, men også på små stier rundt Kirchberg. For så å lirke seg ned med færrest mulig krasj etterpå, selvfølgelig. Dag 2 burde for historiens skyld kommet med klimatisk helomvending, med solskinn, høye temperaturer og knusktørre stier, men vi fikk nøye oss med oppholdsvær og klar sikt. Stiene fikk tørket opp noe, nok til at syklenes kjøreegenskaper fikk fokus heller enn dekkenes evner til grep. For sikkerhets skyld hadde folkene i Rose skiftet dekk på en del av syklene til tryggere Hans Dampff og liknende. Med det åpnet de fleste opp på syklingen, og stiene ble brukt som de var ment.
Flyt, flyt, flyt: Flytstier og flotte doseringer var en behagelig del av Fleckalmstien.
Stiene rundt Kirchberg holder en generelt overkommelig og grei helling, men med stor variasjon, både i bratthet og teknisk grad. Fleckalmstien, som dropper mer enn tusen høydemeter med en lengde på syv kilometer, har både kranglete rotknot, flytstier med tilhørende stor fart og hopp, dropp samt en og annen klatring. Med det gikk vi ikke hardt inn for å teste rundbaneracerne fra Rose, selv om de redesignete halvdemperne Psycho Path og Mr. Big så forlokkende ut. Terrenget, føret og området som sådan innbød mer til å teste de grovere fulldemperne. Og navnene? Det er vel bare noe man må leve med når man kjøper tysk. Et land som kollektivt elsker David Hasselhoff, folkens?
Ikke til å kjenne igjen: For 2015 ser syklene fra Rose mer moderne ut, og ikke bare på grunn av nye fargeskjemaer. Foto: Irmo Keizer/Rose
Den mest populære modellen var åpenbart Uncle Jimbo, den groveste av stisyklene. Den var sjelden å se i testbodene, og var vel den eneste modellen som fikk slitt ut bremsene i løpet av testdagene. Vi fikk noen timer på Uncle Jimbo, og var jevnt over godt fornøyd. Rose har endret demperopphenget noe, fortsatt er det et velfungerende fourbarsystem med Horst link, men leddet mot demperen er nå festet til seterøret og ikke overrøret, som dermed tillater et lavere overrør med dertil mer rom for kroppspråk. Fourbarsystemet fungerte som det skulle i motbakkene, og vi følte ikke et behov for å flippe propedalen på bakdemperen på noen av fulldemperne fra Rose. Utfor kunne vi ønsket en litt mer progressiv demperrate fra tid til annen, men ikke så mye at det var plagsomt. I sum må Rose få heder for sitt enkle, men velprøvde og solide demperoppheng.
66 grader styrevinkel og relativt korte kjedestag sørget for en stabil opplevelse utfor, og selv om dette aldri blir en maratonsykkel føltes den slett ikke verst i motbakkene heller. En nærmest selvfølgelig oppgradering er hjulene, som har gått opp en størrelse til 27,5 tommer, og vi trivdes veldig godt med endringen Rose har gjort i cockpitgeometrien, med et lengre overrør og et kort styrestem med bredt styre.
Uncle Jimbo var dog ikke den eneste rammen med ny form. Samtlige fulldempere fra denne endurosykkelen mot rundbaneracerne har fått nye hydroformede rør, har mistet det rette overrøret til fordel for lavere standover og har fått moderne detaljer.
rose_pc_000022
Enkelt, og smart: Rose har spandert nye girører på fulldemperne sine. Foto: Irmo Keizer/Rose
En slik detalj er de nye dropoutene, som inneholder både girøre og gjenger til 12mm-aksling. Med det ødelegger du ikke rammen din om du bruker gorillamakt idet du fester bakhjulet eller møter en ektra stygg stein som river av bakgiret ditt.
rose_pc_000513
Ute av syne, ute av sinn: Innvendig vaierføring ser bra ut, og Rose har sin egen vri. Foto: Irmo Keizer/Rose
En annen detalj er utgangen for den innvendige vaierføringen ved krankhuset. En bred åpning i rammen slipper de heltrukne strømpene ut, og gjennom testdagene klarte vi ikke å få til lyder av noe slag fra dette patentet, til forskjell fra mange andre innvendige vaierføringer vi har prøvd. Rose kan virke å være inne på noe med dette patentet, riktignok så vi at strømpene hadde slitt seg litt mot rammen i løpet av tre dager hard sykling, så tiden vil vise om dette er en genistrek eller ei.
rose_pc_000927
Amerikanerne kaller det "quiver killer": Altså en sykkel som kan gjøre alt. Foto: Irmo Keizer/Rose
Granite Chief er tilnærmet samme sykkel som Uncle Jimbo, med tretten millimeter mindre vandring, altså 147mm. Men med en grad brattere vinkler er dette en sykkel ment for å være mer allsidig, altså skal du trives bedre i motbakkene uten å miste for mye på vei nedover. Vektmessig skilte ikke Granite Chief og Uncle Jimbo seg veldig, og så lenge vi satt og tråkket oppover, kjente vi ikke de store forskjellene i geometri. Når vi reiste oss, derimot, var Granite Chief mer villig til å styre enn storebroren, og når stien bratnet til, var Uncle Jimbo markant tryggere. Så selv om forskjellene ikke er så store på papiret, tar vi av oss hatten til Rose for å lage to temmelig like sykler, men allikevel med to så forskjellige personligheter. Et poeng for de som ikke rager hundrevis av centimeter over bakken, er at Granite Chief kommer i XS. Endurosykkel for damene? Den finnes også med kjønnspolitisk ukorrekt rosa dekaler.
rose_pc_000946
Store hjul er en selvfølge: Root Miller er tyskernes tjuenier for grov stisykling. Foto: Irmo Keizer/Rose
Sykkelen vi kanskje fant oss mest til rette på, var Root Miller, som med 130mm vandring og tjueni tommer store hjul er som skapt for rotknot og teknisk terreng. Geometrien er kanskje ikke nyskapende lenger, men korte kjedestag, kort styrerør, langt overrør og kort stem gav en følelse av uovervinnelighet i det tidvis kronglete terrenget i Kirchberg. Denne kommer også i en Supertrail-modell, som betyr 140mm vandring på gaffelen, grovere dekk, kort-kort styrestem og enda bredere styre. Denne modellen fikk vi dessverre ikke prøvd, og når det er sagt: Vi savnet ikke noe i utforkjøringene på normalmodellen. Men vi tror at Root Miller bare blir enda morsommere med slakere styrevinkel og bredere styre.
rose_pc_000493
Lettvekter med attityd: Ground Control føltes mer solid enn utstyr og geomettri skulle tilsi. Foto: Irmo Keizer/Rose
Som en mer tradisjonell stisykkel finnes Ground Control, tidligere kjent som Jabba Wood. Rose og disse navnene deres, altså. 27,5 tommers hjul, 130mm vandring og 69 graders styrevinkel peker i retning maratonsykkel mer enn grov stisykkel. Dette var dog den sykkelen som kanskje overrasket mest. motbakkene på dag 1 var desidert mest behagelige med Ground Control, ikke så rart, med dens smalere og lettere hjul med smale og lette dekk. Men når vi dagene etterpå fikk brukt den ordentlig utfor, var den ikke så langt unna Granite Chief i kjøreopplevelse. Et godt demperoppheng og god dempergaffel gjør dette mulig, og vi ser lett for oss at Ground Control godt kan gjøre tjeneste i enduroritt av den snillere typen om du setter på litt grovere dekk og en kortere styrestem.
Rose har altså løftet seg opp en god del hakk for 2015. Syklene ser mye, mye bedre ut enn før, mener vi. Men først og fremst er de gode å sykle på, og kommer i et vell av modeller. Disse vi har nevnt er bare noen av nyhetene for 2015. Vi har oppfordret til det før: støtt din lokale sykkelforhandler. Men det må jammen sies at netthandel har noe for seg også.
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
