Dagene blir kortere og kortere, og snart er den mørke og kalde tida virkelig her. Da trenger du god belysning på sykkelen.
En god sykkellykt øker både sikt og trygghet, det være seg om du skulle sykle i trafikken eller langs mørke stier og skogsveier.
Har du aldri eid en sykkellykt før?
I denne lista har vi forsøkt å svare på noen av de vanligste spørsmålene som reiser seg.
1. Hvor mye bør en sykkellykt koste?
Sykkellykter fås i alle prisklasser, helt fra noen hundrelapper til mange tusen kroner.
Det er ingen automatikk i at dyre lykter er bedre enn de rimeligere. Les derfor testene våre nøye, og finn ut hva du har behov for.
Hvis du bare er nysgjerrig, og usikker på om du kommer til å sykle med lykt, kan du kjøpe en rimelig lykt for å prøve. Lykter som er kraftige nok til stisykling (se punkt 2) får du som regel til godt under 1000 kroner.
Men så er det ofte slik at dyre lykter både har bedre festeanordninger, utvalg av tilbehør, og byggekvalitet enn rimelige.
Finner du ut at sykling i mørket er noe du vil holde på med, kan det være lurt å investere i en som er dyrere.
2. Hvor kraftig lykt trenger jeg?
Det kommer an på hva du skal bruke den til.
I trafikken er det som kjent viktig å bli sett, og til det formålet vil helt enkle lykter til en hundrelapp eller to gjøre jobben. Men sykler du partier uten gatelys så skader det ikke å ha litt å lyse med.
Til transportsykling vil lykter opp mot 500 lumen i styrke gjøre jobben.
Skal du sykle sti i mørket, og spesielt i høstmånedene hvor det ikke har kommet snø og er skikkelig mørkt, bør du ha en lykt på rundt 1000 lumen.
3. Hva må jeg huske på når jeg kjøper lykt?
Mange sykkellykter er det som kalles «multisportlykter».
Det vil si at de er laget for å brukes til en rekke forskjellige aktiviteter som løping, langrenn, etc.

HUSK DETTE: Sjekk at sykkellykten du kjøper har de nødvendige festeanordningene du trenger.
Derfor er det ikke en automatikk i at det følger med relevante festeanordninger for sykkel som hjelmfeste og styrefeste.
Sjekk derfor spesifikasjonene godt på den lykten du kjøper.
4. Hvor mange lykter må jeg ha for å sykle?
Du klarer deg fint med én lykt når du sykler. Men vi anbefaler deg å bruke to når du skal sykle sti. Da kan du ha én på hodet og en på styret.
Bruker du et slikt oppsett, kan du ha en kraftig lykt på styret som gir deg overblikket, og en litt svakere lykt på hodet som kan fungere som «spotlight» og lyse dit styret ikke er pekt mot.
Skal du sykle i trafikken er det også noen regler som gjelder, se punkt 7.
5. Har det noe å si hva lykten veier?
Ja og nei, og det kommer an på.
Generelt er det ikke ønskelig å drasse på for mye vekt, men her må man se an lykten og bruken.
Skal du kun bruke lykten på hodet? I så fall bør du sjekke at lykten kan brukes med forlengerkabel, slik at du kan putte batteriet i sekken eller ei lomme på jakka. Dermed ender du kun opp med å ha lyktehodet på hjelmen. Da bør du se på hva lyktehodet veier separat.
Skal lykten brukes på sykkelen, har vekt litt mindre å si.
Men om lykten veier mye, bør du sjekke at den har solid festeanordning slik at verken lyktehode eller batteri løsner og i verste fall skraper opp overflatene de er montert mot.
6. Hvor er det best å montere lykten?
Hvis du skal sykle på sti, kan vi anbefale deg å ha lykten på hodet.
Da vil lyset følge blikket ditt, og du har til enhver tid oversikt dit du retter blikket.

TO ER BEST: Hvis du har råd, vil du både få mer lys - og jevnere lys hvis du både har en lykt på styret og på hjelmen. Foto: Kristoffer H. Kippernes.
Skal du bare bruke lykten til pendling og sykling i byen kan lykten fint monteres på styret.
7. Hva sier lover og regler om lys på sykkel?
I senere tid har det spesielt i storbyer med en økende andel syklende vært fokus på lyktebruk. Mange har blitt bøtelagt i kontroller i f.eks Oslo. Vi bruker Statens vegvesen som kilde, og de sier følgende:
Dette er kravene til lys og refleks:
Ved sykling i mørke eller skumring skal det foran på sykkelen være lykt med fast gult eller hvitt lys og/eller flerfunksjonslykt som gir blinkende eller fast hvitt lys. Bak skal sykkelen ha lykt med fast eller blinkende rødt lys. Dette gjelder ved sykling på «alminnelig beferdet» veg eller område.
Lyktene skal kunne ses tydelig i en avstand på 300 meter. Lykt som gir blinkende lys skal blinke med minst 120 blink per minutt.
Lyktene skal være festet på sykkelen.
Det skal være rød refleks bak.
På begge sidene av pedalene skal det være hvit eller gul refleks. Dersom sykkelen har klikkpedaler hvorpå det ikke kan monteres refleks, skal sykkelen ha refleks på pedalarmene.
Refleksene skal være av godkjent type. En må i utgangspunktet gå ut fra at det som selges som «sykkellykt» er i tråd med kravene.
Å bruke klær med neonfarger og refleks er nesten like viktig for å bli sett som lys. Klær med sterke farger øker også synligheten betraktelig i dagslys.
Merk også at Statens vegvesens jurist påpeker at hodelykt ikke er godkjent, så du kan risikere å bli bøtelagt i kontroll hvis det er eneste lys du bruker på eller langs veien.
8. Hva bør jeg ikke gjøre med lykten?
Ikke blend andre.
Husk at de aller fleste lykter laget for sykling og som er kraftigere enn 400 lumen vil oppleves som skarpt lys for andre du møter.
Det være seg i skogen eller langs veien. Å få en lykt på 3000 lumen i fleisen hvor det ellers er svarte natta, kan være både ubehagelig og irriterende.

BLEND NED: Flere lykter har eksterne brytere som gjør det lett å blende ned styrken. Har du ikke en sånn, kan et triks være å blende for lykta ved å holde hånden midlertidig foran. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Blend ned lykten i god tid før du møter andre, eller hold en hånd foran deler av lykten for å skjerme den skarpeste lysstrålen hvis situasjonen tilllater det.