Seteøret fortsatte forbi overrøret og endte opp i en flott titansveis rundt titan-skinnene til setet.
Senkepinner var da et tilnærmet ukjent begrep, Blant ambisiøse syklister i 2002, var setehøyden, målt i millimeter fra krankakslingen til toppen av setet, et tall du hadde et like nært forhold til som din skostørrelse.
Det var et fast tall som skulle følge oss livet ut. Å slippe at setepinnen glipper i ramma var ett av argumentene for de integrerte pinnene som dukket opp i flere og flere sykkelkataloger mellom 2003 og 2010.
At setet alltid ville peke rett frem var et annet. Dette fordret selvfølgelig at både ramme- og seteprodusent hadde holdt tunga helt rett i munnen under produksjonen.
Et tredje argument for setepinneløsningen var at ramma kunne konstrueres noen gram lettere og med en mer forutsigbar fleks enn med vanlig setepinne. Ingen av disse argumentene holder vann noe bedre enn den norske marinen på Nato-øvelse i en vestlandsfjord.
En velfungerende setepinneklemme og en ramme som er laget nøyaktig nok til å passe en av standardstørrelsene for setepinner, sikrer enkelt at setet blir sittende i den høyden du ønsker det. Å få setet til å peke rett frem kan være både krevende og irriterende, men de fleste får det til med øyemål og noen finjusteringer.
Vekten du sparer ved at seterøret kun er ett rør hele veien til setet, kontra to overlappende rør i overgangen mellom ramme og setepinne, er så få at en hårklipp gjør samme nytten.
Alle monner drar kan du kanskje tenke, men dette gjelder kun hvis grammen spart ikke drar meg seg store ulemper og høy risiko for kondemnering av nysykkelen, allerede før den blir tatt i bruk.
Kontrollerbar fleks er også et marginalt argument som raskt gjennomskues som tullball. Med utvalget setepinner som finnes på markedet kan syklister i stor grad få akkurat den fleksen i pinnen de ønsker seg.
Hva så med de store ulempene?
Den mest opplagte er selvfølgelig at det å justere setehøyden krever bruk av sag, med et ekstra fint karbonblad på karbonrammer.
De færreste av oss går gjennom sykkellivet uten å variere litt på setehøyden. Seter bygger også forskjellig i høyden og pinnen må derfor justeres deretter.
Slanker du rumpa noen kilo bør setet opp.
Går du på en juleribbe-smell noen år på rad, må kanskje setet litt ned.
De fleste slike integrerte løsninger kom dog med muligheten for noen titalls millimeter justering ved at du klemte fast et seteklemmerør øverst på rørstumpen. Denne seteklemmeløsningen medførte ganske effektivt at en eventuell vektbesparing gikk fløyten.
For å unngå at disse seteklemmene sprakk, de var gjerne laget av skjør karbon, måtte du fylle opp tomrommet inni dem med avstandsskiver, i hvert fall hvis du hadde setet litt høyere enn absolutt laveste nivå den nøye tilmålte sagingen din tillot.
Å sage så lite som mulig av stumpen var selvfølgelig idealet. På den måten du kunne ha et lite håp om en gang å selge sykkelen videre til noen andre enn din egen tvilling.
Begrenset høydejustering er et problem stort nok til å unngå denne jævelskapen i utgangspunktet, men enda verre var det at man som sykkelkjøper selv måtte sage i ramma på sitt helt nye karbonvidunder.
Aldri før har utsagnet mål to ganger, sag én, vært viktigere enn her. Selv drevne mekanikere ble svette i hendene i møte med sykkelbransjens onde enhjørning.
Frykten for å kappe feil i drømmesykkelen til en kunde sikret mang en søvnløs natt for mekanikere landet rundt. Et stor ansvar for en femtenåring i utplassering.
Hadde du noen gang behov for å reise noe sted med syklenes svar på seilbåt under lav bro, ville du oppdage at det var klin umulig å få bretta doningen ned i egnet sykkelkoffert.
Setepinnen ble gjerne stikkende ut av kofferten som en narhvals horn gjennom pakkisen på Nordpolen.
Pappeske var ofte eneste alternativ, da gjerne med påteipet karnapp for setepinnen. Ville du ta med deg sykkelen i bilen ville du møte på de samme problemene.
Det er vanskeligere å skjære hull i et biltak enn i en pappeske.
De integrerte setepinnene er for det meste ute av såga, utryddet som sabeltanntigeren.
De var en elendig løsning på problemer de fleste klarte å løse på enklere vis.
Med inntoget av senkepinner i alle terrengsykkelkategorier har løsningen blitt gravlagt for godt, eller det trodde vi i hvert fall.
Helt til BMC kom opp med sin egen integrerte senkepinne...
