Grenserittet mellom Strömstad og Halden er det folkerittet med litt mer avslappet stemning, litt kortere og bakker og litt artigere løype enn det andre rittet du vet.

Historien om Grenserittet startet med at Halden skiklubb, som egentlig er en orienteringsklubb, trengte penger til driften. Både karttjenester, barnehage og teambuilding-arrangement var på lista, men Thor Fagereng hadde en annen idé som han mente var bedre. Et sykkelritt mot slutten av sommerferien. Problemet var at sommeren 1998 allerede var godt i gang.

Annonse

– Jeg skulle finne løype, ha godkjenning fra NCF og grunneiere og finne funksjonærer og  skaffe deltakere. Det ble jobbing dag og natt i tre uker. 130 deltakere kom til starten i historiens første Grenseritt. Jeg hadde sørget for å sikre meg Håkon Austad, og Steffen Kjærgaard var hjemme på ferie fra Chickyworld på den tiden, så de to stilte som favoritter. Rune Haug (nå sportssjef, red. anm.) kom fra NRK og lagde reportasje. Vi fikk tid under Sportsrevyen, og siden den tid har det egentlig bare gått slag i slag., forteller Fagereng, som fremdeles er daglig leder og primus motor for Grenserittet. 

Debuterte-med-seier

I dag er Grenserittet vel etablert som et av landets største.

– Vi har aldri hatt som mål å bli størst. Vi har en selvpålagt grense på 7500 deltakere. Det hadde ikke vært noe problem å øke den, men vi har ekstremt høy fokus på å holde kvaliteten og stemningen oppe, for det er vanskeligere å få tilbake en tapt kunde.  Vi jobber langsiktig og ønsker å gi deltakerne valuta for pengene. Vi skal ikke ned i lommeboka på deltakerne så snart noe skal gjøres. Vi var tidlig ute med å tilby rytterne mat, og hadde bra med service fra tidlig av. Det tror jeg folk legger merke til, sier Fagereng.

Løypa i Grenserittet har rykte for å være forholdsvis lett, både med tanke på motbakkene og terrenget, men likevel morsom og variert.

– Jeg har fokus på at ting skal være pent og ryddig, og en opplevelse. Vi selger opplevelse. Vi klipper og trimmer traseen hvert eneste år, vi klipper gresset og busker slik at vi bygger inn løypa, og skaper miljøer. Rett etter passeringen av grensen, sykler vi gjennom en herregård som heter Berby. Vi har avtalt med grunneier at vi får lov til å sykle gjennom gården. Vi liker å dryppe masse sånne små ting inn i løypa. Grunnlaget ligger i ei fantastisk flott løype. Det er viktig med mestringsfølelse. Terrenget spiller på vår side der. Det meste av terrenget får man på de første fire milene, før det resterende er grus. Men da er man så sliten at man trenger litt grusveier for å holde på godfølelsen, sier rittsjefen.

7734368772_52b5df648f_z

Grenserittet har som regel at de skal ha en viktig forbedring i opplegget hvert eneste år.  Den gode stemningen er heller ingen tilfeldighet. De 1000 funksjonærene ha streng beskjed om å være blide og smilende mot alle deltakere. Grensa mellom Norge og Sverige er markert med et flagg rett etter det mest tekniske partiet i løypa.

– Hva med geografien, med start og mål i to byer i hvert sitt land?

– Det har egentlig aldri vært en utfordring  med geografi, jeg vil heller nesten si tvert i mot. Det gir oss en mulighet til å spre deltakerne. Vi er nok heldige med at det ikke er så langt i mellom Strømstad og Halden, bare 20 minutters kjøring. Det gjør at vi kan spille på ulike miljøer. Strømstad er en typisk sommerby. Halden er mer typisk kulturarena. Her er det noe for alle, hele familien. Vi merker at folk kommer hit gjerne en uke i forveien, og kombinerer det med ferie, det er en styrke for oss, sier Thor Fagereng.

Alle foto: Grenserittet.