Etappe 1: Skjærsjødammen - Kamphaug - Gåslungen
Stien tar av veien noen hundre meter nord for sørenden av Skjærsjøen. Hit kommer du enten langs grusveien mot Kikut fra Hammeren, innerst ved Maridalsvannet - eller fra Ullevålseter, der du bare følger veien nedover og holder til venstre over demningen i enden av Skjærsjøen.
Stien er bratt, steinete og slitsom de første hundre metrene opp fra grusveien. Siden får du bredere sti på tørr skogsbunn med noe røtter, med et teknisk vrient parti opp de siste metrene til Kamphaug. Fortsett på stien rett fram over det grønne jordet, og inn i skogen på den andre siden. Her er det mørk skog og mye røtter, litt vel mye i enkelte partier - men greit kjørbart for de trassige. Hold til høyre oppover i stikrysset (Y-kryss) etter ca 7-800 meter. Her stiger det igjen på vei opp på Kamphaugåsen, og etter en kort stigning begynner moroa for alvor.
Straks du er oppe går stien over til lettkjørt og raskt modus bortover det åpne landskapet med mye svaberg langs myrene. Stien krysser bare et par mindre myrhull, resten er fast og fint med noe stein innimellom. Stien fortsetter gjennom noe mer tekniske skogspartier, krysser en grusvei (OBS: Kjør bare rett over og fortsett på den andre sida) og holder det gående i slak helling og flatt helt bort til grusveien sør for vannet Rottungen.
Etappe 2: Gåslungen/Liggeren - Helgerendammen
Her kan det hende at du snart oppdager stien som går sørover igjen vest for Øyungen, ned til demningen i enden av vannet. Ikke ta den. Den er ille. Nok om det.
Ute på grusveien tar du til høyre mot øst, og sykler forbi gården Gåslungen og får snart et glimt av vannet Øyungen nedover på høyre hånd. Etter omkring en kilometer ser du en steinete renne gå oppover skråningen på venstre hånd, like før veien krysser et gjengrodd bekkefar. Her er det skiltet på høyre side av veien til Tømte og til Helgeren dam i hver sin retning. Du skal til Helgeren dam.
Det ser fullstendig uaktuelt å ta med sykkelen opp her, men gjør det likevel. Etter bare 20 meter står et blåmerket pilskilt mot venstre, og du vil snart se at dette har noe for seg. Meget bratt, smal sti et par-tre hundre meter herfra opp mot ryggen på Helgerenhøgda.
Der flater stien ut og følger høyden, smal og småsteinete - men fint tagbar. Her kommer turens vanskeligste partier, med enkelte steiner som kan være ugreie å hamle opp med. Inne i barskogen er det nesten kanadisk stemning, og mye fin kjøring på tørr barnålbunn.
Når du kommer ned til en bekk med mye gjørme og et tjern på venstre hånd, er det snart slutt på denne etappen. Du vil etter hundre meter se en knapt synlig sti gå opp en skråningen på fem meter. Du kan like gjerne bære sykkelen opp her, da kommer du ut på en skogsbilvei som du kan følge hundre meter mot venstre før du kommer ut på veien mellom Bjørnsjøen og Hakadal, der Helgeren renner ut i en liten elv ned til Myrtjernet.
For å gå videre til neste etappe sykler du over brua, stikker inn den lille stien til høyre like etter brua og over en liten, murt demning inntil vannet. Da ser du stien fortsette opp skråningen nede til venstre.
Etappe 3: Helgerendammen - Fortjern - Bjørnsjøen
Etappe tre begynner langt bedre enn den forrige, selv om denne også er så bratt i starten at bare de aller trassigste, sterkeste og dyktigste kommer opp uten å skyve. Men snart begynner et lekkert lite stykke singletrack. Stien er smal og lettkjørt, omkring 40 cm bred med fast underlag, og formelig sniker seg av gårde gjennom lyngen.
Straks du har gjort unna høydemetrene oppover, ruller den slakt bort mot Fortjernbråtan, med bare et par utagbare småsteder. Når du næmer deg skråningen ned mot Fortjern, sykler du nærmest på en liten jordhylle på tvers i skråningen - her er det en klar fordel å ha god kontroll på forhjulet ditt.
Når du triller inn på tunet til Fortjernbråtan, er skiltingen litt forvirrende: Skiltet «Kikut 3 km» står slik at det er lett å tro at det peker videre oppover en bratt sti. Dit skal du ikke. Stien du skal inn på, går ned på utsiden av koia med et informasjonsskilt i metall på veggen. Der krysser den et lite hogstfelt, men blir snart en brillefin sti bort langs nordkanten av Fortjern. Du kommer ut på veien akkurat der Bjørnsjøen og Fortjern møtes.
Herfra er det rundt 11 kilometer på grusvei tilbake til Hammeren i Maridalen, det er unnagjort på en halvtimes tid i jevnt god fart. Ikke fortvil over den første kilometeren, som stort sett går bratt oppover. Fra toppen av bakken og ned til Maridalen er det jevnt over utforbakke, med bare noen korte, greie stigninger av og til.
