En skog av lover

Det er usikkert om det finnes grunnlag i markaloven for å forby terrengsykling på enkelte blåmerkede stier i Oslomarka, mener juristen Marianne Reusch. Men også friluftsloven har en finger med i spillet når Fylkesmannens forslag skal vurderes.

Sist oppdatert: 13. mars 2013 kl 00.00
EN SKOG AV LOVER: Når man ferdes i Marka, er det en rekke lover man må forholde seg til. Foto: Marianne Reusch
EN SKOG AV LOVER: Når man ferdes i Marka, er det en rekke lover man må forholde seg til. Foto: Marianne Reusch
Lesetid: 6 minutter

Marianne Reusch er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo og skrev doktorgradsavhandlingen om allemannsretten. I 2012 ga hun ut boken Allemannsretten – friluftslivets rettsgrunnlag, og hun blogger om allemannsretten. Det er nok ikke mange i Norge som kjenner jusen på dette området bedre enn henne. Terrengsykkel har intervjuet Marianne for å prøve å få svar på noen spørsmål knyttet til Fylkesmannens forslag mot å forby stisykling på enkelte blåmerkede stier i Oslomarka.

 

I 2009 kom det en egen lov for Oslomarka. Da ble mulig å verne om mindre områder av hensyn til opplevelsesverdiene for friluftslivet, og ikke bare sjeldne planter eller dyr. Hva var begrunnelsen for å innføre denne verneformen?

- Markalovens vernebestemmelse var en nyskapning. Tradisjonelt naturvern bygger på biologiske vurderinger. Markaloven åpner for å verne områder som ikke kvalifiserer til vern etter naturmangfoldloven.

 

Fylkesmannen har lagt frem et forslag der det blant annet foreslås å forby terrengsykling på enkelte av de blåmerkede stiene i Oslomarka for å verne om enkelte naturområder. Finnes det grunnlag for et slikt forbud i markaloven?

- Mitt svar er tja. Det finnes klare hjemler i friluftsloven for å regulere både sykling og andre aktiviteter. Om den aktuelle vernebestemmelsen i markaloven gir slik hjemmel er nok ikke like sikkert, selv om jeg ikke vil utelukke det. Rekkevidden av forskriftshjemler er et eget tema i jussen. Friluftsloven og markaloven har forskjellige formål. Skal interessekonflikter mellom friluftsaktiviteter reguleres, vil nok friluftsloven være mest hensiktsmessig.

Leso også: Alt om bærekraft på terrengsykkel.no 

Tror du det var denne typen vern markaloven var rettet mot da den ble vedtatt?

- Når markaloven § 11 sier at det kan fastsettes bestemmelser om ”bruk” i verneområdene, skal nok dette først og fremst leses som skogbruk. Poenget var å sikre grunneierne ikke skulle ta i bruk disse områdene på en måte som var ødeleggende for naturopplevelsesverdiene i området.

 

I Fylkesmannens verneforslag legges det vekt på at områdene har et urørt og naturlig preg, men både klatrefelt, grensemerker og gamle kjøkkenhager ligger innenfor enkelte av de foreslått vernede områdene. På hvilken måte skiller sykling på merket sti seg fra klatring i klatrefelt juridisk sett?

- Urørthet er bare ett av flere momenter det kan legges vekt på. At området brukes aktivt, og er tilrettelagt for friluftsliv kan også tale for vern etter markaloven. Både markaloven og friluftsloven er såkalt fullmaktslovgivning. Det vil si at kommunen eller fylkesmannen har fullmakt til å supplere med detaljerte bestemmelser. Satt på spissen har regelverket rom for forskjellsbehandling aktiviteter. Fordi fullmaktene på dette området er så vide, hviler det et stort ansvar på dem som forvalter reglene.

 

Den nye markaloven skulle gjøre det mulig å verne områder med naturopplevelsesverdier for friluftsliv som en begrunnelse. Å forby stisykling i de foreslåtte områdene vil ikke verne om naturopplevelsene for syklister. Hvordan skal man kunne skille mellom ulike oppfatninger av opplevelsesverdier i en slik konflikt?

- Fottur, ski, sykling og ridning er umotoriserte aktivitetsformer som hovedsakelig omfattes av friluftsloven. Det vanskelig å finne støtte i lovforarbeidene til markaloven for at ikke opplevelsesverdien for alle disse skal inkluderes.

 

Hva vil konsekvensen være dersom et slikt forbud innføres?

- Rent praktisk vil det bety at det langs den samme stien vil være forskjellige ferdselsbestemmelser avhengig av om man er innenfor eller utenfor verneområdet. Man må altså trille sykkelen eller følge en umerket sti gjennom verneområdet.

 

Dersom du skulle gitt Fylkesmannen et råd i denne saken, hva ville det vært?

- Jeg tror ikke Fylkesmannen trenger mitt råd spesielt. Men jeg er helt sikker på Fylkesmannen har mottatt mange viktige innspill som kommer godt med videre. Debatten viser jo også verdien av åpen høring i et demokratisk samfunn. Engasjementet fra mange hold gir mest sannsynlig et bedre sluttresultat. Mitt generelle råd til alle i denne saken er å starte med å identifisere (det eventuelle) problemet. Er det syklistenes hastighet på skogsbilveier? Sliter syklistene på terrenget på en måte som skader naturen? Fortrenges turgåere av syklister på stiene? Og i hvilke områder finnes disse problemene. Dette er forskjellige problemstillinger som, som bør vurderes hver for seg.

 

Det finnes mange lover som omhandler naturen og de som bruker den. Markaloven, friluftsloven og naturmangfoldloven, er tre eksempler. Kan man forvente at hver og en skal sette seg inn i de lover og regler som gjelder for et hvert område man ferdes i?

- Man har i utgangspunktet plikt til å gjøre seg kjent med reglene som gjelder, både i skogen og i samfunnet ellers. Det er ikke alltid noen enkel oppgave. Eiendomsgrenser, kommunegrenser og selve markagrensen – er ikke synlige ute i skogen. Man kan fort risikere å gå inn og ut av områder med forskjellige restriksjoner, uten å vite det. De som forvalter friluftsjussen bør tenke gjennom hvordan et lappeteppe av forskjellige regler skal håndteres av friluftsfolket. Faren for å gå seg vill i paragrafjungelen er stadig økende.

 

I hele landet ser man en tendens til at stadig flere områder blir vernet, både for sykling, men også andre utendørs aktiviteter som surfing og kiting. Hva tenker du om denne utviklingen?

- Bildet er nyansert. Restriksjoner kan noen ganger verne om allemannsretten i et lengre perspektiv, andre ganger oppleves det som en trussel. Derfor er det viktig at denne debatten ikke må handle om å være for eller imot restriksjoner helt generelt. Det er ikke gitt at det som i utgangspunktet er fritt, skal forbli slik for alle formål. Kommersielle aktører som kommer utenfra og arrangerer skikurs i løyper tilrettelagt av lokale idrettslag på dugnad, og i konflikt med treningstilbud for barn, er et eksempel på at allemannsretten tas i bruk på nye måter. Der en aktivitetsform utvikler seg slik at den kommer i konflikt med andre friluftsaktiviteter, kan det være nødvendig å justere utgangspunktet om full frihet for alle. Da er det viktig at de begrensningene som vedtas er godt begrunnet. I verneforslaget som nå er til høring er det vanskelig å få øye på hvilket konkret behov som begrunner de valgte restriksjonene, synes jeg. Men husk at det foreløpig bare er et forslag til høring.

Bestill abonnement på Terrengsykkel. Magasin og ALT digitalt innhold på fem nettsteder.

Publisert 13. mars 2013 kl 00.00
Sist oppdatert 13. mars 2013 kl 00.00
annonse
Relaterte artikler
annonse

Terrengsykkel.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Kristoffer Kippernes

Kommersiell leder: Alexander Hagen