En dag ble jeg spurt om hva som var favoritten min blant turutstyret mitt.
Jeg ble gående og gruble i flere dager. Hva skulle det liksom være? Og har jeg egentlig en favoritt? En dings eller noe turstæsj som bare må med?
Teltet, for eksempel?
Egentlig ikke. Det går fint med en rimelig tarp. Ja, det å våkne under en tarp, etter en god natts søvn og trekke frisk luft rett ned i lungene, er en opplevelse i seg selv. Et mer eller mindre vanntett soveposetrekk funker bra, det også.
Sovepose, da? En sovepose eller et liggeunderlag kunne vel vært en kandidat til utstyret som bare må med? Men nei, ingen av delene er noe jeg absolutt må ha med. I hvert fall ikke på sommeren, og spesielt ikke om du har et soveposeovertrekk og kanskje til og med en tynn lakenpose inni der. Det er bare å ta på alt man har av tøy om det skulle bli kaldt, inklusive regnjakka og refleksvesten.
Her finner du flere saker om bikepacking.
En gang testet jeg ut om det gikk an å bruke bregner som dyne og samlet sammen et digert lass med bregner som jeg la meg inni, litt som et pinnsvin i vinterdvale. Jeg skal være ærlig. Jeg var lei etter to netter. Men det funket. I hvert fall sånn middels.
Hvis jeg skal fortsette med å være ærlig, og det bør jeg jo, så har jeg når sant skal sies for det meste med meg sovepose og en eller annen form for liggeunderlag, men altså ikke alltid. Hva så med regntøy? Tja, jeg blir stort sett våt på eller annet tidspunkt hvis det regner lenge nok, uansett om jeg har med regntøy eller ikke. Er regntøy absolutt nødvendig? Og har jeg en favoritt blant regntøyet som bare må med? Nei.
Kokeapparat og gryte? Tja. Med mindre du er typen som ikke klarer å møte dagen uten kaffe, eller absolutt må ha varm mat hver dag, burde det gå helt greit uten, særlig om du har mulighet til å etterfylle med forsyninger med noen dagers mellomrom og ikke er avhengig av å pakke med deg store mengder proviant med lavt væskeinnhold. Helt uproblematisk.
Turkopp? Joda, fin å ha, og hvis du skal være en ordentlig bikepacker, er det visstnok obligatorisk med en kopp dinglende fra seteveska, eller kanskje det var veldig 2016 og helt ut i år? Jeg har ingen favorittkniv. Drikkeflaske er opplagt alltid med, men det er den uansett om jeg er på overnattingstur, eller bare på sykkeltur.
Men jo, det er faktisk en dings jeg bare må ha med, stæsj som kommer i sving omtrent når det er tid for å krabbe ned i soveposen, eller inn i en haug med bregner, under en tarp, i et soveposeovertrekk, eller kanskje i teltet. Tannbørsten. Men det er jo ikke en turdings? Kanskje hvis jeg kapper skaftet i to? Da blir det jo en ultralett turtannbørste. Jepp. Der har du den. Turdingsen som baremå med.
Mikkel Soya Bølstad
Mikkel har skrevet boka Villmarkssykling, og kan mer om å dra på tur med oppakning enn de fleste. Mikkel er fast spaltist i Terrengsykkel.
