Wattmåler - tester og nyheter

Hvordan, spør du kanskje? La oss forklare.

Hva er wattmåling?

For å drive sykkelen fremover kreves energi, og når du tråkker på pedalene så skapes den energien.

Den energien måles i watt, som kort forklart forteller deg hvor «hardt» du tråkker.

Målingen av watt gjøres gjennom spesialdesignede kranker eller pedaler - altså en wattmåler. Tidligere var også måling i navet i bakhjulet vanlig, men disse er blitt noe utdaterte.

Når du tråkker til, måler wattmåleren i kranken eller pedalene hvor mye spenning som skapes og multipliserer det med vinkelhastigheten. Det gir deg watten din, som er kraften du produserer.

Via trådløse sendere i kranken eller pedalene, sendes informasjonen til sykkelcomputeren din, som viser og lagrer dataene.

Mens puls kan variere ut ifra dagsform og fra person til person, er watt konkret og likt for alle. 250 watt er 250 watt, uansett.

Hvorfor bruker vi wattmåling?

Watt alene er ikke avgjørende for hvort raskt du sykler. Vindforhold og aerodynamikk spiller også en rolle. Årsaken til at watt er så bra, er hvordan det isolert sett kan fortelle noe om din fysiske tilstand med høy nøyaktighet.

På samme måte som man deler inn i forskjellige pulssoner, kan man gjøre det samme med watt. Men siden watt er en konstant faktor, er det noe helt konkret å forholde seg til.

Puls påvirkes for eksempel av form, lykke, utmattelse, dehydrering og alder, og kan være en upålitelig referanse.

300 watt er det samme om du er ute av form, næringstom, deprimert eller gammel.

Med en wattmåler får du svart på hvitt på computeren din, hva som kreves for å holde følge med treningskameraten din.

Wattmåling har på mange måter revolusjonert treningen i sykkelsporten, grunnet sin nøyaktighet. Ut ifra wattmålingene dine, kan du trene spesifikt for å heve watten din og følge progresjonen.

Når du kjører intervaller kan du vite eksakt hvilke tall (watt) du skal sykle på, og da er det lettere å ikke gi for mye gass, siden du føler det er lett, eller være frustrert fordi ting føles tungt. Du kan nemlig se hvor hardt du faktisk sykler.

Forskjellige wattmålere

I dagens marked forhold vi oss til to typer wattmålere: krankbasert og pedalbasert.

Wattkrank

Når det kommer til kranken kan man få krankarm med wattmåling eller en krank med wattmåling.

Med krankarm er det imidlertid bare ensidig wattmåling, men noen har algoritmer som kalkulerer kraften du også produserer andre foten. Men da har tallene naturligvis en viss unøyaktighet.

Når det er wattmåling i kranken, får du målt kraften du produserer i begge beina. Da kan du for eksempel også se om du har ujevnheter i tråkket ditt, om den ene foten belastes mer enn den andre.

Dette er formen for wattmåler som har eksistert lengst, er mest testet og er den mest solide løsningen.

Ulempen med disse er nettopp at de er montert fast i sykkelen. Dersom du kjøper deg ny sykkel med et annet krankhus, er det ikke sikkert den passer. Det går muligens an å bruke et adapter for å få den til å passe, men ikke alltid.

I tillegg er også prisen noe høyere enn på wattpedaler.

Eksempler på populære wattmålere i krank er Quarq Sram XX1 og Stages Gen 3 (krankarm).

Wattpedaler

Wattpedaler dukket opp på markedet for drøyt ti år siden, og er etter hvert blitt en veldig populær løsning.

De er like enkle å montere som vanlige pedaler, og du kan bytte de mellom flere sykler dersom du har det.

Som med kranken kan du også kjøpe wattmåling bare i én pedal. Da blir prisen noe hyggeligere, men du får litt mindre data ut av dem.

Dette er dog ikke prekært eller avgjørende for nøyaktigheten, men handler mest om du ønsker en dypere analyse av tråkk for eksempel.

Ulempen med wattpedaler er at de er mer eksponert ved velt enn krankbasert. Skulle du velte hardt på stein eller asfalt, kan du i verste falt ødelegge dem.

Eksempler på populære wattpedaler er Garmin Rally XC200 og SRM X-Power.