– Endelig har jeg fått et lokalt etapperitt, sier regjerende rundbaneverdensmester Jose Antonio Hermida. Han er på treningssamling med Multivan-Merida-laget på Mallorca og gleder seg til å begynne årets konkurransesesong på tilnærmet hjemmebane.

– Det blir fin trening til sesongen for meg og Ralph [Naef], da får vi noen konkurransetimer i beina før vi drar til Italia for Maremma Cup og Sør Afrika for Cape Epic, sier den blide spanjolen.

Annonse

Det nye etapperittet i Andalucia har stablet på beina en imponerende startliste allerede i første gjennomføring. Over 150 deltagere er klare for å komme i gang i det ukes lange rittet som begynner 27. februar og avsluttes 4. mars.

Blant andre stjerner som skal delta er flerfoldig terrengverdensmester Julien Absalon og enduro-esset og Rally-Dakar-vinner, Marc Coma. Fra Norge stiller Team Proteinfabrikken-KTM med Greg Saw og Morten Simonsen.

Det nye norske UCI-laget Merida-Smart Safety stiller også lag med Martin Haugo og Martin Olsen. Terrengsykkel.nos blogger Sigmund Aas er også klar til rittet sammen med samboeren og tidligere norgesmester i lagtempo på landeveien, Thrude Karlsen. Nedenfor kan du lese Sigmunds vurderinger foran rittet.

Spansk etapperitt: Andalucia Bike Race

Sigmund Aas' vurdering av rittet

Etapperitt på terrengsykkel har blitt mer og mer populært de siste åra. De fleste verdenshjørner har etter hvert fått sine versjoner. Et av de siste tilskuddene til denne floraen er Andalucia Bikerace som går av stabelen for første gang fra 27. Februar – 4. Mars i år. I dette rittet vil Team Rapha – Eiendomsverdi stille i mix klassen og forsøke å være med å forsvare de norske fargene.Vi har en gang tidligere deltatt i et terrengetapperitt, det var 2007 utgaven av Cape Epic. Det har altså tatt ca 4 år før minnet av dette blodslitet har blitt nok visket ut til at vi tør å prøve oss igjen. Som vintertrening tror jeg etapperitt er svært effektivt. Fortsatt har jeg noen av mine aller beste prestasjoner fra 2007 sesongen, med blant annet 26. Plass i Eliteklassen i Birken, og flere topp 25 plasseringer i NC landevei. Også Thrude hadde en meget god sesong i 2007, med gull på lagtempo NM og 4. Plass individuell tempo som noen av høydepunktene.For oss er dette hovedgrunnen til å delta denne gangen. Man får svært mange timer på sykkelen og dette med en intensitet som er vanskelig å få til på trening. I tillegg, for terrengsyklister, er det ekstremt nyttig å få mange timer med teknisk stisykling så tidlig. Arrangøren sier at å tilby god sesongoppkjøring for syklister fra nordlige breddegrader sammen med å markedsføre Andalucia og Sør Spania som vintertreningsdestinasjon for syklister, er de viktigste målsettingene med rittet.Vi følte i 2007 at Cape Epic som var i slutten av mars/begynnelsen av april kom ca en måned for sent når sesongstart i Norge er allerde i slutten av april/begynnelsen av mai. Ved å plassere Andalucia Bike Race i slutten av februar mener jeg at tidspunktet er bortimot optimalt for norske syklister. Da rekker man å hente seg ordentlig inn og absorbere treninga før rittene kommer tett som hagl. En annen fordel med dette rittet, utifra et treningsperspektiv, er at man sover på hotell og at man bare har to baser. De første tre etappene starter alle i Cordoba, de neste tre etappene går alle i mål i Jaen. I tillegg er starten ikke før 09.30 noen av dagene. Dermed skulle man kunne få restituert seg bra fra dag til dag, noe som er svært positivt for treningsutbyttet. Målsettingen vår er forholdsvis beskjeden. Thrude er landeveissyklist, og derfor har vi utelukkende fokus på å fullføre og få et best mulig treningsutbytte. Utstyrmessig kommer Thrude til å sykle på en vanlig hardtail med 26-tommers hjul mens jeg som nyfrelst fulldemperentusiast stiller på fulldemper. Det burde nok ha vært omvendt i og med at jeg er best i terrenget, men vi stiller med det vi har. Jeg er også helt overbevist om at det beste alternativet for et slikt ritt, nesten uavhengig av løypa er fulldempa. Den største utfordringen for å komme i mål er restitusjon og smerten av å sitte på sykkelen i mange timer. Begge deler blir mindre med en fulldemper. Vi kommer også til å kjøre med tubeless, med UST dekk. Jo mindre vi behøver å styre med reparasjoner og punkteringer jo bedre er det, særlig når vi ikke har noe støtteapparat.

Hvordan forberede seg til en slik kraftanstrengelse?

Fra Cape Epic tar vi med oss flere erfaringer. Den første er at vi faktisk ikke trenger veldig mange timer på sykkelen for å fullføre med æren sånn rimelig i behold. Man bør selvfølgelig trene en god del, og ikke minst jevnt og trutt med minst mulig opphold. Det er nok også viktig å ha en god grunnform, men det er mulig å komme i mål selv om man ikke har hatt muligheten til å sykle mange langturer på sykkel under oppkjøringen.

Vintertreninga den gang besto av spinningtimer, noen skiturer og en god del løpeturer. Fokus var på kvalitet med intervaller ca 3 ganger i uka, og da først og fremst lange intervaller. Vi hadde ingen treningsopphold i sydligere strøk, men begynte å sykle utendørs i Norge fra mars. Da fikk vi også inn noen langturer, men da vi sto på startstreken hadde vi svært få sykkeløkter over tre timer.

Dette var nok i minste laget. Denne gangen stiller vi mye bedre forberedt med et ti dagers opphold på Gran Canaria i midten av januar. Utover dette gjør vi ingen treningsmessige særskilte forberedelser. Vi trener som vi pleier å gjøre, hvilket betyr variert vintertrening men med mye intervaller. Selv har jeg stort sett ca 8 – 10 timer i uken, hvorav ca halvparten er på rulla, på sykkelen. Vi har ikke hatt noen sykkelturer utendørs siden slutten av oktober ifjor (bortsett fra oppholdet på Gran Canaria).

Å ha fokus på logistikken etter målgang er etter min oppfatning et vesentlig suksesskriterium for denne typen etapperitt. Særlig for de av oss som stiller uten støtteapparat. All slurving vil gjøre dagen etter verre. Det aller viktigste er etter min oppfatning stell av sykkelen og mat. Dette tenkes derfor grundig gjennom på forhånd, og planlegges ganske detaljert.

Det er også svært viktig å tenke gjennom hva slags utstyr man skal ha med seg. Særlig klær må planlegges, og det er etter min oppfatning bedre å ta med for mye enn for lite.

Den største bommen jeg tror man kan gjøre til et etapperitt er å ikke være mentalt forberedt på hva som venter. Man må ha et realistisk forhold til utfordringen, og ikke ta for lett på det. Det går helst bra, og man kommer seg nok gjennom, men ikke uten mye smerte og ubehag. Jeg er optimistisk av natur og regnet med at dette skulle bli grei skuring. Det er også viktig å ikke åpne for hardt. Det er lett å gi alt ut av startgropa, men da kan de neste dagene bli svært vonde.

Jeg vil også skrive oppdateringer underveis fra rittet, og treningen fra nå og frem til start kan dere følge på bloggen min på terrengsykkel.no