– Sykling er så mye mer enn å bare jage resultater. Det har en stor effekt på helsa og psyken, og identiteten.
Det har den unge, lovende endurosyklisten Andreas Øhrn virkelig fått erfare. I februar 2019 går det galt på treningssamling i Spania.
Det var siste rolige tur før avreise hjem til Norge og starten på en sesong med Enduro World Series.
På vei ut en drop gjør Andreas en liten, ubetydelig feil, som får fatale konsekvenser.
Når han kommer til seg selv, ligger han på bakken.
Dette ble begynnelsen på en lang vei tilbake, og et filmprosjekt.
Resultatet kan du nederst i artikkelen.
100 ganger
– Det var en drop som jeg har tatt 100 ganger før, som ikke er noe vanskelig. På vei ut skulle jeg først opp på framhjulet, det man kaller en stoppie, for så å dra en manual ut. men så faller framhjulet for tidlig ned, så jeg overroterer ut droppen, og lander på hodet og ryggen.
Nakke- eller ryggskade unngikk han. Men lårbeinet knekker, og Andreas har en teori om hva som skjedde.
– Låret kom nok i klem mellom styret og ramme, og mens kroppen min fortsetter en rotasjon, står beinet i lås. Hofta bevegde seg, men ikke beinet nedenfor. Da skjønte jeg fort hva som hadde skjedd.
Det skulle ta tid før han fikk hjelp.
– Ambulansen brukte en og en halv time på å komme. Men ambulansepersonellet hadde ikke godkjenning til å administrere smertestillende, så jeg fikk ikke noe før jeg kom på sykehuset. Jeg ble løfta på ei båre, og kjente beinstumpene flytte på seg.
Det stoppet ikke med hoftebruddet og rekonvalesensen etter det.
Når han endelig hadde trent seg opp og var på vei tilbake etter hoftebruddet, fikk han kyssesyken.
Det utviklet seg etterhvert til en kronisk utmattelse.
– Det er en greie som har rammet flere idrettsutøvere. På det verste var det mer enn nok å bare komme seg på butikken for å handle mat. Så har det blitt gradvis bedre, men det har tatt tid, forteller Øhrn.
Les også
Han stod på trappene til å nå verdenstoppen – så smalt det. Nå er Petter Fagerhaug tilbake.
Mental helse
Nå er 24-åringen i gang med en mastergrad i treningsfysiologi. Og på siden av studiene har han brukt tiden til å lage filmen, noe som har engasjert han sterkt.
I filmen er det tildelt noen scener til psykolog Emil Carlson, som selv er en habil syklist. Der snakkes det om hvordan det man driver med fort kan bli ens egen identitet, eller i Andreas´ tilfelle: "syklisten".
– Tenker du fortsatt at du er syklist?
– Jeg tenker at jeg er syklist og identifiserer meg som det hvis jeg treffer folk som ikke vet noe om meg. Noe av det viktigste med filmen, var å belyse det med mental helse rundt det. Sykling er så mye mer enn å bare jage resultater. Det har en stor effekt på helsa og psyken, og identiteten.
Selv har Andreas fått hjelp av en mental trener på Olympiatoppen. Et viktig budskap for han med filmen var å være åpen om det.
– Jeg har jobba tett med en mental trener gjennom Olympiatoppen. Det var det som hjalp meg mest, å få snakke med noen og få profesjonell hjelp. Jeg har lyst til å være åpen om at det er lurt på snakket om ting. Spesielt for gutter i ekstremsportbransjen, som man kan kalle dette. Jo mer åpenhet rundt mental helse, jo bedre. Jeg tror budskapet mitt må være at ting blir lettere hvis man er åpen, da blir det lettere å se mulighetene. Man trenger ikke nødvendigvis profesjonell hjelp, men bare snakke med venner og foreldre, noen man har en trygg relasjon til.
– Hva skjer nå fremover?
– Jeg kommer ikke til å satse på toppidrett. Nå blir det mer personlige prosjekter, filmprosjekter og sette meg personlige mål innen idrett.
Filmen har Øhrn produsert sammen med Leo Solland og Theodor Hjelmtveit.
