LES OGSÅ: ÅPNINGEN AV PIONEREN I BILDER

Som ung gutt vokste Steinar Saghaug opp i Odalen. Allerede der ble han sterkt knyttet til naturen. Etter hvert flyttet han til hovedstaden og nå har 68-åringen bodd 30 år nær Lutvann, i det nordvestre hjørnet av Østmarka.

Annonse

Han innrømmer lett at han er blitt forelsket i det vakre skogsområdet.

- Jeg klarer nesten ikke en dag uten en tur dit, forteller han.

De som er interessert i skogen øst for Oslo kan ikke ha unngått å legge merke til bildene han legger ut fra sine utallige turer til fots i marka. 

Steinar Saghaug ble verdenskjent i Norge da vannet rant ut av Puttjern og ned i Romeriksporten som Jernbaneverket bygget under Østmarka. Saghaug var da leder i Østmarkas venner og kjempet en kamp for å få tilstanden tilbake til normalen.

pioneren-3388a
FOTOGRAF: Steinar Saghaug dokumenterer sine inntrykk på turene i Østmarka. Her fanger han NOTS-banneret og kanskje Terrengsykkels fotograf. (foto: Snorre Veggan)

FOTOGRAF: Steinar Saghaug dokumenterer sine inntrykk på turene i Østmarka. Her fanger han NOTS-banneret og kanskje Terrengsykkels fotograf. (foto: Snorre Veggan)

I mer enn 13 år var han leder for foreningen som arbeider for å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde. I dag er Saghaug pensjonist, men ikke dermed sagt at han har rolige dager. I 2014 ble han valgt til leder i Friluftsrådenes landsforbund, hvor en av hovedoppgavene er å få flere ut i skog og mark.

Terrengsykling har han imidlertid ikke så mye erfaring med.

- Som ung gutt utfordret jeg skjebnen med sykkel på stiene i Odalen, smiler han.

Men til tross for han var tidlig ute, så vil han ikke kalle seg en pioner på området. Til det var nok stiturene for få og korte. Som voksen har det blitt en del sykling, men da på grusveier. Nå beveger han seg stort sett til fots i Marka.

-  Det sitter litt i kroppen at jeg gikk rundt på sykkelen og landet på hjelmen og samtidig skadet en nyre for mange år siden, forteller han, samtidig som han oppfordrer alle til å bruke hjelm.

Da Oslos nyvalgte byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, meldte forfall til åpningen av Pioneren lørdag, så stilte Saghaug som erstatter. Saghaug er tidligere miljøbyråd og NOTS Oslo og omegn kunne neppe fått en bedre erstatter til å klippe snoren på Kosteskaftbrua.

- Jeg har fått anledning til å se mye av stien her og jeg er veldig imponert over arbeidet som er lagt ned her. 

pioneren-2268a
IKKE ØSTMARKTROLLET: Dette er ikke det berømte Østmarktrollet som forsøker å true vekk terrengsyklistene, men Steinar Saghaug som nettopp har kuttet snoren som markerte åpningen på Pioneren. (foto: Snorre Veggan)

IKKE ØSTMARKTROLLET: Dette er ikke det berømte Østmarktrollet som forsøker å true vekk terrengsyklistene, men Steinar Saghaug som nettopp har kuttet snoren som markerte åpningen på Pioneren. (foto: Snorre Veggan)

Et av argumentene som blir benyttet mot sykling på stier er at det ikke er en naturopplevelse.

- Det er noe av det en hører. Etter å ha gått gjennom løypa, så vil jeg absolutt si at dette er naturopplevelser til tusen. Det blir litt som orienteringsløpere som løper i full fart. Det er også naturopplevelse for dem som løper. Men jeg vil ikke sette det ene opp mot det andre. Det er umulig.

- Man må huske på at det å la seg utfordre og bli utfordret av naturen, det er også en del av naturopplevelsene, sier han.

Ikke elsykkel

Om konflikten mellom enkelte markabrukere og terrengsyklister, så sier han dette om mulige årsaker:

- Det ligger kanskje noe i oss at vi tåler bedre å se et fotavtrykk enn et sykkeldekk. Det kan være noe i det. Men jeg mener at så lenge dette handler om menneskekraft, så har ikke jeg noen motforestillinger.

pioneren-3323a
NATUROPPLEVELSE: Steinar Saghaug mener sykling i Pioneren absolutt er naturopplevelse. (foto: Snorre Veggan)

NATUROPPLEVELSE: Steinar Saghaug mener sykling i Pioneren absolutt er naturopplevelse. (foto: Snorre Veggan)

Elsykkel på stier i Marka håper han imidlertid at vi slipper å se.

- Jeg hører noen som lovpriser elsykkelen, spesielt til sykling frem og tilbake til jobb. I valget mellom å sitte i en bil og elsykkel, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville velge. Men jeg håper at dette ikke skal bli en løype for elsykler, sier han oppriktig.

Men han virker ikke helt avvisende når vi spør om det kunne vært tillatt for de som har en eller annen fysisk reduksjon som gjør det vanskelig å komme seg ut i skogen.

Sameksistens og hensyn

- Noe av årsaken til en konflikt kan også være at mange ikke oppfatter det som naturlig å sykle på stier. Jeg synes det er en umulig diskusjon. Jeg møter en del som sykler oppover mot Branntårnet på stier og jeg lar meg imponere over mestringen de har.

Selv om Pioneren er etablert for å få flere syklister vekk fra blåmerkede og mye brukte stier, så mener han at sameksistens og hensyn er veien å gå.

- I Transportkomiteen snakket vi nettopp om Statsbudsjettet og sykkelbevilgninger. Der kommer det opp en konflikt som handler om gang- og sykkelveier. Nå har vi gående og syklende. Men vi får også et stort antall som bruker rulleski. Det sier seg selv at man ikke klarer å selektere alt.

- Det handler i størst mulig grad om fredelig sameksistens. At man tar hensyn til andre. Man kommer veldig langt med å vise litt forståelse alle veier.

pioneren-2043a
SAMEKSISTENS OG HENSYN: Dette er to faktorer Steinar Saghaug legger vekt på for å unngå konflikter i Marka. (foto: Snorre Veggan)

SAMEKSISTENS OG HENSYN: Dette er to faktorer Steinar Saghaug legger vekt på for å unngå konflikter i Marka. (foto: Snorre Veggan)

- Kan noe av årsaken til konfliktene på stier ha sin årsak i konfliktene og ulykkene som har vært på grusveiene i Marka?

- Ja, det kan det absolutt. Grussyklistene kom først og det oppleves som en fare. Det gjør ikke stisykling. Men konfliktene handler også om bruk av natur og slitasje på natur. Det er imidlertid en konflikt som ikke bare gjelder her.

- Jeg var i Lofoten og besøkte Friluftsrådet der og så på turisters bruk av norsk natur opp mot lokalbefolkning og slitasje på naturen og det å ta for store risiko. Det er også en del av denne konflikten.

- Man må ikke bli så opphengt i konfliktene at man glemmer å glede seg over naturen. Man må i hvertfall ikke gå ut for å være irritert.

Forkastelig å sabotere syklistene

I Østmarka har tydeligvis en eller flere personer vært i overkant irritert på stisyklistene. Kjetting er blitt hengt over rittraseer, merking er blitt endret og fjernet, det legges trær og steiner i stier og dugnadsarbeid som er lagt ned blir ødelagt på et knips. Saghaug er klokkeklar på hva han mener om det.

- Det er helt forkastelig at noen saboterer på denne måten. Man kan ikke ha forståelse for det. Det er dialog som må og skal til. Men det vil dessverre alltid være noen som har sin egen agenda.

pioneren-2184a
SABOTASJE: Noen få ødelegger for mange. Flere skilt har blitt fjernet og ødelagt før åpningen av Pioneren. Steinar Saghaug mener det er forkastelig. (foto: Snorre Veggan)

SABOTASJE: Noen få ødelegger for mange. Flere skilt har blitt fjernet og ødelagt før åpningen av Pioneren. Steinar Saghaug mener det er forkastelig. (foto: Snorre Veggan)

Selv om Saghaug mener at det er umulig å selektere brukergruppene fullt ut, så tror han flere stier som Pioneren kan være veien å gå.

- Hva er viktig å vektlegge ved eventuelle nye stier?

- Det er først og fremst å finne områder som er naturlig å bruke også for brukerne, men ikke i de mest konfliktfylte områdene. Det kan da være lurt å unngå blåmerkede stier i størst mulig grad. Og så tror jeg på å få til en dialog med andre brukergrupper. Det mener jeg er veldig viktig.

- Det er viktig å ha en god prosess på arbeidet. Og jeg tror veldig på en dugnadsinnsats. For da får man et eierforhold til det. For dette skal jo også vedlikeholdes.

LES OGSÅ: - JEG HAR ALDRI MØTT EN SUR STISYKLIST

På spørsmål om hvordan Pioneren er tenkt vedlikeholdt, så svarer prosjektleder Bjørn Enoksen slik:

- Vi har vektlagt løsninger som ikke skal kreve mye vedlikehold. Det er enkelte broer, hvor treverket kanskje holder fire til fem år. Disse krever vedlikehold, men i størst mulig grad er det vektlagt vedlikeholdsfrie løsninger.

Han forteller at NOTS har vært på kurs med Statens vegvesen ved Kongevegen for å lære hvordan man kan bygge og restaurere ferdselsårer i stein slik at disse holder lengst mulig. 

Dermed kan forhåpentligvis både Saghaug, andre Markabrukere og stisyklistene benytte Pioneren i lang lang tid fremover.