En god venn sa til meg en gang at Hemsedal er Norges svar på Whistler.
Jeg tenker litt på det når jeg nærmer meg Hemsedal en hverdag i september.
Det er stille. Veldig stille. Parkeringsplassen utenfor Skistar Lodge i Hemsedal er praktisk talt tom.
En elektriker går mellom to bygg med en ledningstrommel under armen, fra etasjen over meg hører jeg lyden av en sirkelsag. Det er midt mellom sesonger.Høsten er for lengst her, og Hemsedal gjør seg klar for storinnrykk.
Akkurat nå er det stille før stormen.
Sammenligningen med Whistler stemmer ikke helt – der er sykkel like stort som ski og der ville det ikke vært stille nå.
Men nå skal det – endelig – satses ordentlig på sykkel i Hemsedal.
En gammel Mitsubitshi L300 kassebil bryter septemberstillheten. Jonas Olsson, Oskar Brodin og Brendan Mulholland skal vise meg The Forgotten Trail. På anleggsveier tar vi oss opp forbi hytter som minner om hus, og leilighetskomplekser som minner om slott. Helt til toppen av Roni. På 1200 meter over havet blåser det friskt, og Jonas peker ut stier i alle retninger.
SHUTTLEDRØM: En gammel L300 kan oppfylle drømmene til mange syklister - å slippe å tråkke til toppen av en fet sti.Foto: Kristoffer H. Kippernes
Jeg har hørt mye og lite om stisyklingen i Hemsedal.
Mye, fordi jeg har spurt mange, men også lite fordi veldig få har kunnet fortelle meg noe.
INN HER: The Forgotten Trail er en sti som definitivt egner seg best for dem som har syklet litt før. Utforkjøringen er både lang, spektakulær og teknisk. Foto: Kristoffer H. Kippernes
The Forgotten Trail begynner uskyldig. På smal høyfjellssti triller vi ut fra heisområdet, og nedover i lyngen. På en bergknaus har vi utsikt både nordover og sørover i dalen. Jonas forteller om utallige dugnadstimer han og andre syklister har lagt ned for å utbedre stien.
ENTUSIAST: Jonas Olsson har jobbet mye med utbedring av stier og vært med å arrangert enduroritt i Hemsedal. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Etterpå trekker den smale stien oss ned i bjørkeskogen. Det blir en øvelse i både kroppsbeherskelse og sykkelbeherskelse.
Et par partier går jeg pent og pyntelig av – jeg ser ingen grunn til å utfordre skjebnen, mens Jonas og de andre lokalkjente dundrer ned.
Stien svinger seg like mye i terrenget som den gjør mellom vanskelighetsgradene den kunne vært merket med.
Underholdningen er stor, spesielt når jeg ligger på hjul med dem som kjenner stien.
ENTUSIAST: Jonas Olsson er en av de ivrigste lokale syklistene i Hemsedal, og har jobbet mye med vedlikehold av de naturlige stiene.
Vi tar oss fra bunnen av Forgotten Trail og langs grusveier opp mot Fagersetstien. Jonas forteller om et lite, men aktivt sykkelmiljø. De arrangerer enduroritt på høsten, og når de vil sykle feite doseringer, kjører de gjerne en liten tur ned til Nesbyen. Han legger ikke skjul på at syklingen er krevende her i Hemsedal.
Ikke for det, den er variert. En ankomst på smalt sauetråkk til et stikryss, og Jonas må stikke, familiepliktene kaller. Jeg og de to andre har nok av tid.
Halve moroa med å sykle nye steder er de nye stinavnene man lærer, og stipartiet som kalles Happy Ending har fått navnet sitt av en grunn.
IKKE GLEMT: Jonas slipper seg ned stien The Forgotten Trail mot Hemsedal. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Inne på Destinasjon Hemsedal sitt kontor sitter jeg med Richard Taraldsen og markedsansvarlig Hanne Morud. En og annen lastebil triller sakte forbi på Riksvei 52.
Det har foregått stisykling i en årrekke i Hemsedal. Det finnes utleie av sykler, og stolheisen går også om sommeren, med sykkelstativer på for dem som vil ta heisen opp og prøve utforsykling. Likevel har det ikke blitt markedsført terrengsykling i noe særlig grad. Det er helt bevisst, ifølge Taraldsen.
– Skal vi treffe mengden, må vi tilpasse oss flertallet. Hemsedal er en alpinskidestinasjon. Det er samme målgruppe som vil komme hit om sommeren, de som ønsker å være aktive i fjellet. Vi skal være en destinasjon som er oppe hele året, sier Taraldsen.
Foran oss på bordet ligger kart og skisser over et prosjekt som skal sette Hemsedal på stisyklings-kartet.
– Vi ønsker å få folk til fjells, ved å spille på majestetiske fjell. Gi dem wow-faktoren, være litt røffe. Samtidig som vi skal være noe for alle, sier Taraldsen.
Sommeren 2019 stod første del av sykkelprosjektet ferdig i Hemsedal. Tottelia Rides er en arena for hele familien, med enkle stier som de aller fleste kan prøve seg på.
– Tilbakemeldingene er helt ville, familier er der oppe i timevis. Endelig har vi noe for barnefamilien. Men vi ser at her i Hemsedal har flere begynt å sykle også. Mange av stibyggerne bor også i Hemsedal. Det skaper bra arbeidsplasser. Vi leier inn toppkompetanse i verdensklasse, men bare for at de skal komme hit og veilede, slik at vi får kunnskapen lokalt. Det tror jeg er avgjørende, sier Hanne Morud.
GUIDE: Oskar Brodin ser fram til å kunne guide sykkelturister på stiene hjemme i Hemsedal.
– Vi skal bygge sykkelsti i hele 2020, og kommer til å åpne den lengste flytstien i Skandinavia sommeren 2021, sier Taraldsen.
Planen er at en 12 kilometer lang flytsti fra alpinsenteret og ned til sentrum skal stå ferdig i løpet av 2020.
– Den vil koste over 10 millioner å bygge, og den er fullfinansiert. Alt må være på plass til begynnelsen av mai når snøen smelter, for vi har kort byggesesong. Da vil åtte mann jobbe fra snøen forsvinner, til den kommer igjen, sier Taraldsen.
BEGYNN HER: Tottelia Rides er et fint sted å komme i gang med terrengsykling. Foto: Kristoffer H.Kippernes
Totalt er det planlagt å bruke 30 millioner de neste årene på stiutvikling i Hemsedal. Byggingen er organisert gjennom selskapet Hemsedal Aktivitetsanlegg AS, som eies av Hemsedal idrettslag, kommunen, og destinasjonsselskapet.
Taraldsen har jobbet mye med både politikere og grunneiere for å få dem med på satsingen. Flere av dem har han hatt med på studietur til Trysil, for å vise hva som kan skje om ting gjøres riktig.
HER SKAL DET SYKLES: Richart Tharaldsen og Hanne Morud ser fram til mer tilrettelegging og økt sykkelturisme i Hemsedal. Foto: Kristoffer H. Kippernes
– Syklingen i seg selv er kanskje ikke lønnsomt, men det er ringvirkningene. Det som er investeringen her, er å lage «reason to go». Er det lønnsomt å preparere langrennsløyper for eksempel? Det er en av grunnene til at vinterdestinasjoner er attraktive. Dette er en drakraft for å få folk til bygda, derfor må felleskapet stå for det. Hvis hytteeierne kan bruke hyttene tre helger mer i året, er det et kjempeløft for oss. Det er 2500 hytter her. Vi har ikke tallfesta det ennå, men det er store ringvirkninger. Det er ikke sikkert at barmarksesongen vil være like attraktiv som vinteren, men heisen skal også være en av driverne i satsingen vår, og vi ønsker å være et populært sted for våre gjester året rundt, sier Taraldsen.
Vi spoler tilbake til L300-delen av dagen.
– Det er ikke alle som vet om denne.
HEMMELIG: Ikke alle sti-perlene i Hemsedal er merket av på et kart. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Oskar Brodin gliser lurt der vi står på en grusvei litt sør for Hemsedal sentrum. Svensken er en av dem som skal stå klar til å hjelpe syklister når de besøker Hemsedal.
Han er i gang med sykkelguideutdanning og er ivrig på å vise fram stiene. Vi har syklet en runde sørover fra Totten på krevende høyfjellsstier, og nå skal vi få betalt i form av desserten. Den vanvittige flytstien jeg så får oppleve, får meg til å tenke at Hemsedal allerede er godt på vei.
En happy ending er en bra start.
Her finner du flere tips til bra stisykling i Norge.
Note: Vi besøkte Hemsedal i september 2019 for å finne ut mer om satsingen på stisykling der. Siden den gang har både vinter og koronavirus kommet. Vi tok derfor kontakt med Destinasjon Hemsedal for å sjekke om satsingen fortsetter nå i koronatiden
– Nå er det viktigere enn noen gang å ha flere ben å stå på, det har denne krisen vist oss. Arbeidet med utviklingen av stisykling som reiselivsprodukt kommer til å fortsette som planlagt i Hemsedal, sier daglig leder Richard Taraldsen.
Dermed kjører vi saken som planlagt.
VARIERT: Hemsedal har ikke bare bra stisykling over tregrensa. Foto: Kristoffer H. Kippernes
