For noen slutter sykkelsesongen når snø og is legger seg på stier og veier. Mens for andre fortsetter den som om ingenting har skjedd. 

Geir Kjosavik bruker Bymarka i Trondheim året rundt, og lar ikke vinteren sette en stopper for syklingen.

Annonse

Sykkelentusiasten er spesielt glad i bekkesykling, selv om forholdene for det er sjeldne.

– Det er utrolig artig, men veldig sjelden forhold. Du må ha en lang kuldeperiode uten snøfall. Det har vi ikke så ofte her i Trøndelag med skiftende vær. Da gjelder det å utnytte det, for etter noen dager med snøfall blir det ikke den samme opplevelsen. Det er rein is som er greia. Da har man ett vindu, når snøen først legger seg skal det mye til at den forsvinner uten at isen også gjør det, sier han. 

Se video fra bekkesyklingen her: 

Piggdekk er en forutsetning for å drive med bekkesykling, og Kjosavik bruker fatbike med piggdekk til sine turer.

– Det går bare ikke uten piggdekk, det vet alle som har prøvd å sykle på is. Tidligere har ikke piggdekkene til fatbike vært noe særlig, men Wrathchild-dekkene fra 45NRTH har vært en øyeåpner for meg der. Det er det første piggdekket for fatbike jeg har prøvd som er skikkelig bra.

Selv om man kan bruke vanlig stisykkel med piggdekk, er Kjosavik klar på at fatbiken har sine fordeler.

– Fatbiken gir deg større bæreflate, og om isen brytes litt har det ikke så mye å si. Jeg er ikke så petimeter at jeg driver og måler dekktrykk, men jeg kjører lavt nok trykk til at piggene får godt grep.

– Det har vært mye fokus på ferdsel på is og sikkerhet denne vinteren, hvilke forholdsregler tar du?

– I selve bekkene er det som regel maks 20-30 centimeter dypt. Det verste som skjer er at framhjulet går gjennom, og at du går på trynet og slår deg. Det neste verste som skjer er at du blir våt på beina. Jeg ferdes av og til på vann og bekker som er dypere, men når bekkene med vann i bevegelse har frosset til, er som regel også vannene sikre. Men man bør selvfølgelig holde seg unna utløp og andre faresoner.

Selv om den beste tiden for bekkesykling er over, ser Kjosavik fram til en annen del av vinteren.

– Det er to typer vintersykling som gjør masse terreng tilgjengelig. Det er denne bekkesyklingen, og så skaren som kommer i april. Den gjør at snøen bærer, og da kan jeg sykle innover myrene, nesten på måfå. Det er så deilig å plutselig oppdage helt nye steder på sykkelen.