Før Giro lanserte sin Xen-hjelm hadde vi terrengsyklister valget mellom lett hjelm til rittbruk, pottehjelm alá skateboard eller tung utforhjelm. Xen gav oss mer beskyttelse og et kult utseende uten at vi ble altfor varme eller tunge i toppen.
Giro Xen - Den første stisyklingshjelmen
Når Giro nå lanserer stihjelmen Manifest kan vi ta et tilbakeblikk på den moderne klassikeren Giro Xen. Hjelmen som startet utviklingen med hjelmer med ekstra beskyttelse ser fortsatt moderne ut.

Det er de runde formene og den ekstra beskyttelsen i bakhodet som gjør Xen til en hjelm som appellerer til lekne terrengsyklister. I tillegg har Xen-hjelmen også plast-skall rundt hele hjelmen og en justerbar skygge som matcher hjelmens farge. I bakhodet har Giro klart å inkorporere en X i designen. Og alle vet jo at X er bokstaven som står for alt som er farlig, kult og litt ulovlig.
Men fet design og friske farger gjør ikke Xen-hjelmen til den suksessen den har blitt. Det er først og fremst passformen som har gjort Xen til førstevalget blant vågale stisyklister. På sin søken etter adrenalin-kick i terrenget er det godt å kjenne Xen-hjelmens faste grep rundt pannen. Det tykke svettebåndet som går tvers over frontallappen holder saltholdige væsker unna øynene og den justerbare skyggen lar deg søke ly for regn eller hindre motlys. Skyggen kan også settes høyt på hodet når du trenger full oversikt over terrenget foran deg.
Les test av mange Xen-inspirerte hjelmer på våre testsider.
Roc-Loc-systemet som Giro oppfant lenge før Xen, gjør at du også får klemt hjelmen godt fast rundt bakhodet, uten at det medfører hodepine eller annet ubehag.
Siden Xen ble lansert på begynnelsen av århundret har flere hjelmprodusenter fulgt etter. Utvalget av terrengsykkelhjelmer med litt ekstra beskyttelse er etter hvert blitt stort, men fortsatt er det den originale Xen-hjelmen som troner øverst på hodet til jålete terrengsyklister opptatt av komfort og sikkerhet.
Hjelmen med X-en i bakhodet var i begynnelsen et tegn på en opprører. En som syklet hardt i terrenget og ikke var så opptatt av luftmotstand og vekt. I disse dager er den mer som uniform å regne og det er kun fargene på hjelmen som skiller individualistene fra hverandre, godt beskyttet er de alle sammen.