Stibygger-læreren Mark McClure

– Hvor mye av arbeidet dreier seg om ferdselsrettigheter, og hvor mye dreier seg om stibygging? 

– Det som har med tillatelser å gjøre er generelt mye vanskeligere og mer tidkrevende enn selve stibyggingen. Også i Norge er det ganske vanskelig å få lov av grunneiere til å bygge stier. Men det hjelper veldig å prate med dem i forkant, før man setter i gang med masse planlegging og design, og absolutt før man begynner å grave noe sted.  

– Det har vært en debatt i Norge om hva NOTS´ ressurser bør brukes på - ferdselsrettigheter eller stibygging, hva tenker du? 

– Jeg mener at NOTS bør bruke sine ressurser politisk og til å jobbe for ferdselsrettigheter og opplysningsarbeid, både inn mot politikerne som lager lover om hvor man kan ferdes, mot byråkratiet som skal håndheve disse og mot grunneierne, som ikke alltid skjønner at stier bygget på bærekraftige prinsipper ikke ødelegger naturen. Og så bør de bistå lokale grupper som ønsker å anlegge stier og sykkeltilbud, enten det er frivillige dugnadsgrupper eller destinasjoner. Der kan NOTS komme inn med ekspertise og hjelp til å utvikle bærekraftige konsepter som kan bidra til å få flere til å sykle og øke turisttilstrømmingen. 

– Hvordan var tilbakemeldingen på stibyggerkurset? 

– Veldig positiv. Vi bygget 65 meter nydelig ny sti og fjernet en gammel ulovlig bygget sti med en haug svære trekonstruksjoner som var i relativt dårlig stand og i fare for å rase sammen. Vi flyttet på veldig mye stein og jord, og de sa selv at de lærte veldig mye av helga. De har en forståelse for at det å bygge bærekraftige ikke er lett. Det er en lang prosess som krever mye planlegging og mye hard arbeid og det koster en hel del, både med leie av maskiner og fyllmasse, og mannskap som skal ha betalt for de timene de legger ned. Men jeg tror de er stolte over å ha bygget noe som er bærekraftig og solid, og som kommer til å vare i hundre år.

– Hvordan ser de på mulighetene for stibygging i Norge? 

– Norge har kjempepotensial til å bygge spennende, bærekraftige stier. Det er jo så mye natur å ta av, og siden det er så sabla my stein her som må flyttes på når man bygger stier, får man jo masse flott fyllmasse helt gratis. Det er en stor bonus. Men å bygge slike stier krever både tid og penger, så det må jobbes bedre med tillatelser og finansiering. Og så må man få mer erfaring med å bygge gode stier, stier som flere syklister har lyst til å sykle. 

– Ser de noen typiske utfordringer, nå som du har vært her noen ganger?  

– Mye av de stiene som er bygget i Norge til nå er det jeg kaller fritt-fall-stier. Det er stier som noen har anlagt ved å komme seg opp et sted og så hive seg utfor rett nedover lia. Det har en del uheldige konsekvenser. Det ødelegger vegetasjonen, for når du kjører rett ned på den måten blir det veldig mye spor etter hjul og bremsing, og da river du løs jorda under. Over tid vil stien bare bli dypere, vann vil renne rett ned langs og på stien og forsterke effekten, og til slutt sitter du igjen med en ravine med stein som er helt ufyselig å kjøre. Da blir den glemt og blir stående igjen som et arr. Det er ikke bra for naturen, og selv om det er mye natur å ta av i Norge, så vil slikt føre til at grunneierne ser sykling og stier som noe negativt og ikke vil tillate folk å anlegge stier på sin eiendom. Og så gir det stisyklistene et dårlig rykte, så dette er ingen tjent med. Derfor jobber vi i Trail Solutions med å lære folk å bygge bærekraftige stier. Slike stier er det vi kaller konturstier, altså at de går mer langsmed konturene i terrenget og ikke rett ned. Det gjør dem artigere å sykle for et bredere publikum, en sti med mer variasjon, mer opp og ned, og du får en sti som er mye lenger før du er nede, slik at man får syklet mer og sliter mindre på bremseklossene. 

– Hva fungerer best, dugnadbasert stibygging eller storsatsninger som Trysil? 

– Det finnes mange eksempler på at begge deler kan lykkes. Det kommer helt an på situasjonen. I Nordfjord er det en liten gruppe frivillige ildsjeler som har fått til veldig mye vanvittig flott håndbygget sti av profesjonell standard. Samtidig kan man få utrettet veldig mye med et større kommersielt prosjekt. Da har man fordelen av større budsjett til å bygge større og mer krevende konstruksjoner som krever maskiner og innkjøpt masse. Det viktigste er uansett at prosjektet, enten det er stort eller lite, kommersielt eller ideelt, er bygget på bærekraftig konsept, og at man utnytter terrenget og det lokale særpreget til å anlegge kreative, unike stier. Derfor må man legge en solid plan for prosjektet før man går i gang og bygger sti. Det er veldig kjedelig å legge masse tid og ressurser i en sti og så oppdage at den ikke funker i praksis. 

- Hva er i så fall forskjellen på Norge og andre land? 

– De feilene som ofte gjøres i stibyggerarbeid er relativt like over hele verden. Det bygges for bratte stier, det legges ikke nok vekt på bærekraft og at de skal tåle mye bruk i ulike vær- og føreforhold, og folk vet ikke hvordan de bygger stier som tåler den trafikken og de naturkreftene de utsettes for. Så her må man jobbe med den norske tendensen til å bygge fritt-fall-stier. Det å bygge gode stier er et håndverk og det vitenskap, og produktet bør gjenspeile lokale tradisjoner og kultur.

– Hvor i verden er det etter deres syn best å være terrengsyklist, og hvor er det verst? Og hvorfor? 

– Det er mange flotte steder å sykle, og det er så forskjellig at det er vanskelig å trekke fram ett sted. Det som er så fantastisk med terrengsykling er at det blir hva man gjør det til. Man kan få gode opplevelser selv midt i en storby. Men i USA og Storbritannia har man stor tetthet av stier som er bygget spesifikt for sykling. I Storbritannia er det imidlertid lite høyfjellsterreng. Det finner man derimot mye av i for eksempel Sveits, og der får man også mye høydemeter hvis man er ute etter det. Jeg vet ikke om jeg kan trekke fram noe sted som verst. Men jeg antar at det ikke er så godt tilrettelagt for sykling i Syria. Jeg har ikke vært i Syria, så jeg skal ikke si det sikkert. Jeg bare bygget sti i Libanon og Israel, og fra der vi var i Libanon kunne vi se over til Syria. 

Mark McClure

Født: 1981

Fra: Oldham, England

Yrke: Stibygger for IMBA Trail Solutions de siste fem årene, har bygget stier i USA, Mexico, Europa, Israel, Libanon, og Asia

Tidligere styreleder for IMBA UK fra 2010 til 2013

Utdanning: Studerte product design og fashion brand marketing ved University of Central Lancashire i England, sertifisert terrengsykkelinstruktør (IMBA Instructor Certification Program)

Sykkelbakgrunn: Jobbet med sykkelrelaterte siden han var 17 år og fikk jobb som mekaniker/selger i en sykkelbutikk, med unntak av en kort periode etter utdanningen da han arrangerte nattklubb i Manchester. Sykkelinstruktør og kursholder for ulike organisasjoner inkludert British Cycling fra 2006. Etablerte non-profit selskapet Try-Cycles i 2007, som driver med sykkelopplæring, terrengsykkelkurs og stibyggerkurs i samarbeid med lokale myndigheter, skoler og organisasjoner. Ansatt i IMBA siden 2010.