Når man kommer inn i det aller helligste, treningsboden gjemt helt innerst i garasjen, skjønner man fort at dette er en idrettsfamilie langt over snittet.
– Det er en del utstyr her, ja, kommenterer Sivert Ekroll tørt overfor terrengsykkel.no mens fotografen står og måper.
Her henger alle de respektive doningene han, lillesøster Eline og pappa David, tidligere eliteutøver både på landeveien og i terrenget, disponerer.
I tillegg henger det voldsomme mengder med både langrennsski og rulleski på veggene.
Det første som slår deg er at dette er mennesker som ønsker å holde orden i sysakene.
Det andre er at det ikke trengs så veldig mye fantasi til for å forestille seg at disse barna har hatt en aktiv oppvekst.
Det er også i ferd med å gi resultater.
18 år gamle Sivert er i øyeblikket ranket som den beste junioren i verden innenfor terrengsykling.En aktivitet han startet med som 6-åring i den lokale sykkelklubben.
Her får du oppdateringer fra rundbanesykling i inn- og utland.
Det er tirsdag formiddag når landslagssjef Eddy Knudsen Nordsæter svarer på mobiltelefonen.
Han tar den tunge veien hjemover med utstyret etter at landslagene har vært i aksjon under WorldCup-helgen i Nove Mesto.
– Det ble ti timer i går, og så gjenstår det vel ti timer i dag og, tenker jeg.
– Får du betalt for det?
– Jeg har fastpris jeg, så jeg får betalt uansett hvor lite eller hvor mye jeg jobber, gliser han.
I Tsjekkia ble Sivert Ekroll nummer to bak danske Albert Philipsen.
– Hvordan vil du beskrive Sivert som type?
– Han er veldig laidback. Stille og rolig, begynner Nordsæter.
– Men når løpet kommer, da våkner det et eller annet faenskap. Da er han nesten litt drøy. En kriger. Han gir seg aldri. Han kan virke som verdens sløveste utenfor sykkelen, men når han kommer seg på den, da går det unna.
Foran meg bak huset i Sande i Vestfold sitter en litt hengslete tenåring med bustete hår, grå hettegenser og buff i halsen.
På tross av at landslagssjefen føler seg trygg på at denne gutten vil sverge evig troskap til terrengsykkelen, virker han ikke like krystallklar i svarene.
Det er en kjensgjerning at det er på landeveien de store pengene ligger.Det finnes sikkert godt over 50 proffer som også lever fett på terrengsykling, men globaliserte brands finner man ikke på listene over de respektive satsingene: BMC, Trek, Cannondale, Specialized, Orbea, Giant og Scott.
Det er med andre ord utstyrsleverandørene som dominerer. Nivået er i hvert fall godt, mener Sivert:
– Jeg vil si at vi internasjonalt hevder oss bedre enn dem på landeveien. Bare i 05-kullet er det meg, Jonas Kind Høydahl, Sigurd Stubberud, Birk Strand Rønnestad og Mads Koritov som alle er oppe og presterer blant de 20 beste internasjonalt.
– Hva er ditt mål i framtida?
– Det er å leve av sykling, da. Om det er landevei eller terreng, eller begge deler.– Å ja, det er en åpning der, ja?
– Ja, det er det. Landevei er en større idrett sånn sett. Når de ser at du er god i terrengsykling, så er det muligheter på landeveien og. For det er jo det samme det handler om: Å sykle fort i bakker og nedover, og sånn. Bare at det er litt annerledes. Jeg skal nok prøve meg litt mer på landevei i år.
– Hvis du får et tilbud fra et profflag i terrengsykling, hva gjør du da?
– Da satser jeg vel terrengsykling, tror jeg. Det er mange lag du kan kombinere satsing på landevei og terreng, selv om de helst ønsker at du skal prioritere terreng.
Allerede er det interesse for tjenestene hans neste år.Terrengsykkel.no vet at Trek Future Racing er blant lagene som har begynt å vise interesse.
Allerede i vinter, da treningskompis Jonas Kind Høydahl skrev under for Jumbo-Visma (laget som vant Tour de France med Jonas Vingegaard i fjor og har Tobias Foss i stallen), var også Ekroll på den samme treningssamlingen. Han ble sendt hjem uten tilbud om kontrakt.
Enn så lenge ønsker han dog å ha flere tanker i hodet samtidig.
Det er rett og slett for tidlig å binde seg til én disiplin.– Terreng er litt morsommere. Det er litt mer action og noen flere spenningsmomenter. Det har også blitt en mer TV-vennlig idrett. Før var konkurransene på nærmere to timer, og rundt og rundt i en løype midt inne i skauen. Nå er mer bygd opp på en bane, og lagt opp slik at publikum får sett mer og at det er lettere å filme det.
De forskjellige disiplinene drar fremdeles nytte av hverandre. Multikunstnere på to hjul ved navn Thomas Pidcock og Mathieu van der Poel har åpnet øynene til sykkelfans over hele verden.
Utøvere som Sivert Ekroll kan også dra nytte av det i framtida.– Det er nok mye mer aktuelt å kombinere terrengsykling med landevei nå. Lagene ser nok også mer på utøvere fra terrenget og CX-syklister enn tidligere. Jeg tror det har mye å gjøre med hva Pidcock og van der Poel har vist er mulig.
– Hva er det viktigste du drar med deg over fra terrenget?
– Det er vel de tekniske egenskapene som både hjelper deg nedover og i feltet. Terrengsyklister er nødt til å være ganske eksplosive. De må være gode til å spurte og akselerere ut av kneiker. Det er mange gode egenskaper. At du må sykle i fem-seks timer på landeveien er kanskje den eneste faktoren du ikke får i terrengsykling, mener han.
Det er 16.-mai og noen av kompisene ved Sande videregående skole er nærmest programforpliktet til å farge kvelden iført sine røde og blå festdrakter.
– Hvordan har det vært å vokse opp her?
– Jeg synes det er fint her. Jeg har gode treningsforhold og har et godt treningsmiljø. Jeg liker å spille fotball, PlayStation og drive med det vanlige gutter i 18-årsalderen gjør.
– Er du russ i år?
– Jeg er russ, ja. Men jeg vet ikke om jeg har tid til det der, egentlig.Dagen før den store dagen, gir vel egentlig det svaret seg selv.
I stedet plukker han landeveissykkelen ut av garasjen og gjør seg klar til én times rolig tur i retning Sande og Østbygda.
Fokus går som vanlig mot trening og inn mot en hektisk avslutning på skolegangen.
Dagen før NM Rundbane i Trondheim skal nemlig en eksamen gjøres unna først.
– Jeg ble trukket ut i treningslære, så det kunne vært verre, gliser han.