«Enhver fornuftig person hadde gitt opp toppidrettssatsingen for lenge siden.» Slik lød det på utforlandslagets Facebook-side, etter at Simen Smestad med en sensasjonell 31. plass kvalifiserte seg til finale i verdenscupen i Val di Sole.
For historien bak prestasjonen er voldsom, men for 23-åringen fra Oslo hevder selv han aldri har vært inne på tanken om å gi seg - tross alle problemene.
– Men det traff meg litt i fjor vinter. For det var noen rundt meg som tenkte at nå jeg var ferdig, og da kom den tanken til meg, og det hadde jeg aldri tenkt på tidligere, forteller han til Terrengsykkel.
Smestad har lenge vært en lovende utforsyklist. I juniorklassen tok han 16. plass i VM i 2016, og i 2018 fikk han World Cup-debuten i seniorklassen.
Men siden har karrieren vært preget av mye skader.
– Det har blitt litt kål her og der. Jeg sliter litt med skader. Det er kneet mitt som er verst. Det skulle jeg gjerne vært foruten. Jeg har smerter uansett hva jeg gjør. Enten om jeg går i trapper eller trener styrke, er det veldig vondt. Det har gjort at jeg nesten ikke har fått trent noe de siste årene.
Motiveres av kameratens problemer
Vinteren 2019 gikk han gjennom en operasjon i det nevnte kneet. Et par måneder senere opererte han skulderen. Dermed var det et halvår nesten uten trening, først på krykker, deretter med armen i fatle.
I vår har han syklet en del på landevei og en del utfor, men han forteller at han ikke tåler styrketrening, sykle lenge eller trene intervaller.
– Skulderen har funket bra i år, og en albue som jeg slet med i fjor har vært bra.
– Det høres jo nesten ut som du så vidt henger sammen?
– Ha ha, det var noen perioder hvor det var sånn, men jeg er blitt så vant til det. Kneet plager meg, men jeg får syklet. Målet er å få trent mye i vinter. Få mer muskler, så blir det kanskje mindre vondt. Jeg går til ortoped og fysioterapaut, og de sier det ikke er farlig, det er bare vondt. Men jeg har mistet mye muskler i venstrefoten, så jeg er blitt svak.
I AKSJON: Her er Smestad under den siste runden i IXS European Downhill Cup i Pila. Foto: Rick Schubert / IXS Downhill Cup
Han tror nok at mange andre i hans situasjon ville gitt seg for lenge siden.
Blant tingene som har motivert han til å holde det gående, er kompis og utforsyklist Frikk Hess-Bolstad, som i flere år har slitt med ettervirkningene av en hjernerystelse, og som i perioder må ligge i mørket og ikke får syklet.
– Det er kjipt når ingenting funker, men Frikk har slitt mye med hodeskader og er fremdeles motivert, og da tenker jeg at jeg skal klare å være det også.
– Det var tårer i øya
Tross de dårlige forutsetningene med lite trening og smerter, har Smestad likevel klart å prestere på et veldig høyt nivå i 2022.
Han startet sesongen med å sykle IXS European Downhill Cup i Losinj i Kroatia, hvor han tok seg til finalen og ble nummer 15.
To måneder senere, i Semmering, skulle han stikke av med seieren i cuprunden.
Deretter syklet han også kvalifiseringen til verdenscupene i Lourdes og Leogang, hvor han ble henholdsvis 129 og 95. Et par uker etter Leogang, i slutten av juli, ble han norgesmester i enduro.
I IXS fortsatte flyten, og igjen skulle han ta steget opp på toppen av podiet, da han vant runden på hjemmebane på Voss.
TIL FINALEN: En strålende fornøyd Simen Smestad etter å ha blitt nummer 31 i kvalifiseringen under verdenscupen i Val di Sole. Foto: Utforlandslaget
Før den sensasjonelle kvalifiseringen i Val di Sole i starten av september, tok han med seg en ny norgesmestertittel i utfor på veien.
I Val di Sole trodde han knapt det han så, da han kom til mål på en foreløpig 29. plass, og alle som var rangert høyere enn han var ferdig med sine ritt (topp-60 i kvalifiseringen går til finalen).
– Det var tårer i øya og jeg visste ikke hva jeg skal gjøre. Å få det til og kvalle såpass bra, da får man følelsen av at man har noe der å gjøre. Formen og styrken var ikke så bra, så med bedre form så har du enda mer der å gjøre. Det løfter deg mentalt, det var en stor boost.
I finalen endte han til slutt på en 43. plass, men i hovedsak var han bare glad for å komme til finalen.
– Jeg var litt uheldig og var en av de få som fikk regn, men jeg brydde meg ikke så mye om det.
Håper på VM-plass
Sesongen i IXS European Downhill Cup avsluttet han også sterkt, med en tredjeplass i Pila i Italia. Det sørget også for at han endte som på femteplass sammenlagt i cupen.
Nå gjenstår bare to norgescuper, samt noen ritt i Hafjell Cup, som han bruker som trening.
Og planene for fremtiden er klokkeklare.
– Jeg føler ikke at jeg har begynt en gang. Jeg skal kjøre på så lenge det går, svarer han på spørsmål om planen er å fortsette å satse.
SEIER: Simen Smestad på toppen av podiet under IXS European Downhill Cup på Voss. Foto: Sebastian Gruber
For mens ryttere som Mille Johnset, Kine Haugom og Frida Helene Rønning har levert gode prestasjoner og topp-ti-resultater i verdenscup, har det på herresiden vært fraværende.
Det håper Smestad å gjøre noe med.
– Et mål for hver verdenscup er å kvalifisere, for det er ikke gitt at jeg er det. Med en gang de gjør en feil, så er du utenfor. Så først og fremst bare kvalifisere seg til finalene, og så prøve å lande topp-40-plassering. Et av målene er å få en topp 30, for det har vært kravet til cykleforbundet, for å komme til VM.
Smestad, som i øyeblikket er i gang med sisteåret på en bachelor i økonomi på BI og jobber deltid på Intersport, håper å få trent ordentlig i vinter, slik at han har et godt grunnlagg til neste sesong.
– Det siste to vinterne har jeg omtrent ikke trent noe. I fjor var den første fulle sesongen min i Norge. Da syklet jeg ritt i helga, og så hvilte jeg hele uka. Fire dager av, tre på. Det er ikke ideelt. I vinter håper jeg å kunne bygge meg opp og tåle mer belastning. Å få trent både styrke og utholdenhet, og komme meg til utlandet og få syklet litt utfor.
