Nei, det er ikke jug, det med krankdrevet. Øyvind Wold har fortsatt arr i hodet etter et av Norgeshistoriens klart beste tryn. Han var på vei ned Uladalen i Rondane, i høy fart uten hjelm på humpete grusvei, da det superlette aluminiumsstyret hans plutselig brakk. Det ble en smertefull leksjon i hvordan det kan gå uten hjelm.
Wold merket ikke en gang at det skjedde før kroppen hans simulerte veihøvel langs grusen. Han forstuet begge håndleddene i det han tok bakken, rev i stykker alt han hadde på seg av klær underveis - og som om ikke det var nok, fikk han sykkelen over seg i neste øyeblikk. Den traff med krankdrevet rett i hodet hans.
Skeptisk til «ultralight»
Resultatet? En slem hjernerystelse, flere sting i hodebunnen - og en intens skepsis til superlette sykkeldeler. Men la han syklingen på hylla for en stund? Nå nei.
Da Øyvind Wold fikk sin første terrengsykkel i 1989, fikk han for seg at han skulle «gjøre» Norge på sykkel: Lete opp de beste stiene og fjellveiene, beseire dem - og så ta for seg resten av verden.
Nå er det gått over ti år, og Wold har for lengst jekket seg ned. Det var så mye å ta av at han ikke på langt nær er ferdig. Heldigvis: Han rister på hodet av dem som absolutt må reise langt avsted for å finne eksotiske utfordringer, siden Norge er smekkfullt av dem.
Turbok for entusiaster
Noen av dem ble med da Wold satte seg ned og skrev reisebok: I 1999kom «Beintråkk» ut på , 167 sidermellom stive permer - med 28 utvalgte sykkelturer fra helelandet. Boka er ikke bare en turguide: De første 60 sidene handler omhvordan du forbereder og gjennomfører lengre sykkelturer utenforallfarvei.
Her får du alt fra Friluftsloven, sykkel- og mekketips og råd om kart og lettvektspakking - til en grundig innføring i hva slags mat som er best å pakke med seg. Visste du for eksempel at naturris inneholder mer karbohydrater og bare halvparten så mye fett som makaroni? Ikke vi heller.
Fra Hammerfest til Kragerø
For deg som vil ha noen hint om hvor Wold har dratt på tur med terrengsykkel, kan vi bare nevne noen av stedene du får tips fra i boka: Bø, Hjerkinn, Kviteseid, Vågå, Røros, Rondane, Loen, Seljord, Dale, Oppdal, Kragerø, Osterøy, Hammerfest, Oslo, Trollheimen og Vadsø.
De fleste turene går på grusveier og fjellveier, men i motsetning til de fleste andre bøker tar Wold også med tøffe og krevende sti-turer for deg som liker deg best på smal sti.
- Hvordan har du funnet alle disse stedene? Er det via tips eller måfåsykling? - Ingen av delene, verken tips eller måfå-sykling har stor betydning. Å planlegge en tur er ofte like artig som gjennomføringen, og gir en egen mestringsfølelse om det går i boks. Jeg er en nysgjerrig fyr som blant annet er veldig kart-interessert. De aller fleste turene mine utenfor Oslo er resultat av å sitte å studere kart, vei-standard, stigninger og fantasere om diverse mulige og umulige turer.
- Jeg ser at du har tatt med noen av de virkelige tabbeturene i boka di også?- Ja, det skal jo være litt underholdning også! Av og til har det vært fullstendig mislykka turer som har endt i umulig terreng, men man jo våge å satse litt for å bli kjent. Og de mislykka turene er jo de man lærer mest av!
- Som erklært kartfrik, har du en god anbefaling der?- Som et veldig bra utgangspunkt for å sjekke turmuligheter og få en oversikt, anbefaler jeg Hjemmets Norgesatlas fra 1992, med målestokk 1:250.000. Det er ikke bare detaljert, men kartene er også vakre å se på! For å få tur-tips har jeg av og til skrevet til turistkontorer rundt omkring. Men de fleste turistkontoransatte har jo tilsynelatende ingen interesse eller peil på sykkel eller friluftsliv, så der har det ikke vært mye å hente.
- Var det derfor du skrev boka?- Jeg skrev boka fordi jeg er veldig glad i sykkelmulighetene i norsk natur og fant ut at det ikke fantes en turbok om dette emnet. Med tanke på de enorme muligheter som finnes nettopp for denne gruppa syklister, mente jeg det var på tide med en slik tur-guide. Dessuten savnet jeg litt entusiasme i de andre norske sykkelbøkene, og syntes heller ikke at de hadde så spennende turer for terrengsyklister. Derfor tenkte jeg: «Hvorfor ikke prøve å gjøre dette bedre selv?»
- Du skriver i boka at du møter overraskende få syklister ute i terrenget. Hva tror du det kommer av, når det selges så mange terrengsykler hvert år?- Godt spørsmål. Jeg har lest tall fra USA om at bare omkring en fjerdedel av solgte terrengsykler faktisk blir brukt i terrenget, altså utenom veier. Det er godt mulig man finner det samme her. Endel kunne nok tenke seg å prøve seg utenfor vei, men orker ikke å sette seg inn i mulighetene som finnes utenom grusveiene. Dette er litt rart, for selv korte avstikkere fra de mest brukte grusveiene i marka kan by på steike artig sykling! En annen faktor er at en del mennesker åpenbart tror at man må ha veldig dyrt og avansert utstyr, og gjerne matchende klær, for å våge seg ut på stier eller traktorveier. Det er synd! Selv om sykkelen din er rimelig, finnes det plenty muligheter for å ha det artig offroad.
- Av turene du skriver om, hvilken har du mest lyst til å gjøre en gang til?- Da ville jeg valgt en de første turene jeg gjorde, fra Dale gjennom Eksingedal og Teigedalen ned til Evanger, like ved Voss. Da får man en komplett ødemarkstur i skiftende og lekker natur på Vestlandet i løpet av én dag. Denne turen var et stort kick og var med på å overbevise meg om at det sykling jeg skulle drive med.
- Hva er dine beste tips for de som ikke har peiling på sykkelmekking, men likevel gjerne vil dra på langtur i terrenget? - Det må bli disse fem:
Få en bekjent med litt peil til å gå over sykkelen og se at den er i forsvarlig stand, er smurt og har et brukbart dekktrykk. Alt for mange kjører med for lite luft, det gjør alt mye mer slitsomt!
Selv om sykling kan være rimelig, er det ikke helt gratis. Før du drar på langtur kan det være en ide å få et sykkelverksted til å sette på nye bremseklosser og gir/bremse-vaiere.
Få noen til å lære deg helt grunnleggende ting, som lapping av slanger, enkel bremsejustering og sjekking av umbrako-bolter der det trengs, slik at du ikke er helt up shit creek om sykkelen din skulle knele underveis.
Ikke legg ut på langtur med helt nytt utstyr! Gi den en innkjøringsperiode og gjør deg kjent med sykkelen først.
Og et lurt trekk til slutt: Få med deg en på turen som kan mer om mekking en deg selv!