Du startet som landslagssjef i 2012, hva jobbet du med før?
– Jeg har jobbet 18 år på NTG (Norges Toppidrettsgymnas) i Bærum. Da hadde NTG blant annet ansvar for juniorlandslaget i sykkel. Der var Kenneth Flesjå, Mads Kaggestad, Thor Hushovd og den gjengen. De siste to årene på NTG hadde jeg også en 50 prosent stilling i Olympiatoppen, fra juni 2011 og fram til jeg ble landslagssjef for terrengsykkel. Men i fire år, fra cirka 2000 til 2004, var jeg også visepresident i NCF. Det var frivillig arbeid på den tida. Jeg hadde juniorlandslaget samtidig som jeg hadde NTG-elevene, så det var mye jobbing, men da var jeg jo ung og ivrig og det var før jeg hadde barn. 

Hvordan ble du landslagssjef?
– Jeg ble spurt av Bjørn Sætre, som var generalsekretær i NCF på den tida, om jeg ville ha jobben som landslagssjef for terrengsykkel. Jeg var da 44 år gammel, kjente at jeg var klar for noen nye utfordringer og hadde lyst til å ta tak i terrengbiten. Jeg ringte til flere i sykkelmiljøet, snakket med både Rune Høydahl og Kenneth Flesjå for å høre med dem om de syntes jeg skulle ta den jobben. De støttet meg 100 prosent. Selv om juniorlandslaget jeg hadde jobbet med på 90-tallet var landevei, hadde jeg også jobbet med terrengsyklister i et eget NTG-lag. Gunn-Rita kjørte på DBS på den tida, og DBS sponset et rekruttlag med sju-åtte ryttere hovedsakelig fra NTG. Det er jo en av grunnene til at jeg har hatt et så nært samarbeid med Kenneth over så lang tid. Da jeg begynte var jeg veldig ydmyk, og brukte Kenneth og Gunn-Rita veldig mye. De har drevet med terrengsykling i verdenstoppen i 20 år og kjennet kravene i idretten og de har vært i profflag.