Lørdag var det slutt for vårklassikeren, men nå jobber Telemark Enduro-gutta med nytt konsept

Han er en av syv kompiser fra Herkules Heildempar Laug som står bak rittet, som hadde sin første utgave tilbake i 2016. På det meste hadde cirka 300 deltakere, men hadde til årets utgave, som var den første etter to år med pandemi, kuttet ut de yngste klassene av logistikkmessige hensyn.

Men gutta som fra ingenting har klart å etablere et ritt som har utgjort en populær sesongstart, er ikke ferdig i sporten. Hverken som utøvere selv og trolig ikke som arrangører heller.

– Det vi synes er litt gøy er å teste nye ting. Enduro og norgescup er kjempegøy, og vi sykler ritt og gleder oss til DrammEnduro, men det vi ser på nå er å lette litt på det. Kryptisk sett kan det være vi dukker opp i en annen form, som kanskje ikke faller inn i noen typisk serie.

– Men innenfor enduro-segmentet?

– Ja, sykle opp og sykle ned, sier Pedersen lattermildt.

Det var Anette Bastnes og Ola Landmark som vant seniorklassen i det siste rittet.

– Flinke til å skvise den sitronen for de siste dråpene

For en gjeng bestående av syv kompiser har det vært tid- og ressurskrevende å arrangere rittet.

Det er hovedårsaken til at det nå er slutt for Telemark Enduro.

– Vi bor litt her og der, og omtrent halvparten av oss som er primus motorer her i Skien, og da blir det mye på oss med familier og jobber i tillegg. Men det er dritgøy nå når vi er her.

Her kan du se stort bildegalleri fra rittet.

Lørdag var det sol og fint vær. Mats Kvaalen, som også er en del av lauget forklarer hvorfor han tror rittet er blitt så populært.

– Det er første ritt for sesongen, det er et forholdsvis kort ritt, ikke alt for mange høydemeter, og det er en fin måte å måle formen på. Så kan de tune inn mot Drammen og de andre rittene som er litt grovere enn oss.

Kvaalen tror det gir stor verdi spesielt for de som er nybegynnere.

Kompis og medarrangør Pedersen skyter inn:

– Det jeg tror vi er gode til ... Vi har ikke det beste terrenget, men vi er flinke til å skvise den sitronen for de siste dråpene. Vi tilrettelegger det vi kan og satser litt på den gode stemninga og har litt festivalstemning her. Hele greia bak det er jo at du skal ha det dritgøy med kompiser, og det tror jeg funker.

– Hva har vært beste opplevelsen som dere husker selv?

Kvaalen svarer først:

– Å dæven, det er ikke så lett å si. Nå, når det er sol og fint vær som vi har hatt et par ganger tidligere, da er det kult uansett. Jeg klarer ikke å trekke frem noen spesifikke ...

Pedersen tar ordet:

– Med det vi har prøvd å få til i den åsen her, og rytterne kommer inn og er supergira og hyler og skriker, det er det ene for min del. Det andre er kanskje starten på første etappe det første året. Når vi blåste av gårde, hadde fått inn en del av eliten ... Det begynte ganske smått, og vi skulle ha noen kompiser på race, og så plutselig hadde vi 170 mennesker første året.

– Enduro har jo vært populært fordi det er hakket er tilbakelent enn andre grener, og nå blir det norgescup også. Det er ikke litt rart å gi seg når det virker som det får litt moment?

– Nå får vi syklet vettu, det er litt derfor vi er her også. Vi får jo ikke syklet før etter 17. mai hvert år. Det er det og familie ... Jeg skulle gjerne gjort alt, men det blir litt mye, avslutter Pedersen.