166 km, 3700 høydemeter mellom 2700 og 3800 meter over havet – i løpet av én dag. Det er stikkordene som beskriver det amerikanske maratonrittet Leadville 100 i staten Colorado som ble arrangert for 20. gang i år.

Annonse

Helt rått

Ole Christian Fagerli har drevet med idrett i 20 år. Aldri har han vært med på noe hardere.

Du sier at Leadville100 er det tøffeste du noen sinne har vært med på?

- Det er uten tvil det hardeste jeg har gjort. Begrepet hardt fikk en ny mening. Her var det bare å sykle jevnt i et tempo jeg trodde jeg kunne holde. Likevel ble jeg så sliten og fikk kramper, så jeg slet med å stå på beina.

Har fått orden på ryggproblemene

I fjor måtte Ole Christian Fagerli takke nei til å delta i det knalltøffe amerikanske maratonrittet i Colorado på grunn av ryggproblemer. I år fikk han igjen muligheten, og da kunne han ikke la den gå fra seg – selv om ryggen har gitt ham hodebry også denne sesongen.

- Jeg hadde problemer med ryggen i hele fjor og i begynnelsen av året, men det har forsvunnet etter at jeg begynte å bare sykle fulldempet. At jeg klarte å holde i over syv timer uten problemer med ryggen, gjør at jeg ser lyst på Birken og maraton NM, i tillegg til neste sesong. Nå har jeg fått litt blod på tann når det gjelder lange maraton- og enduroritt, forteller Fagerli.

Pulsklokken var redningen

166 km og 3700 høydemeter er i seg selv en kraftprøve. Når hele rittet går over 2700 meter over havet, blir det enda tøffere. Man må ta hensyn til at luften er tynn; at musklene ikke har tilgang på like mye oksygen som ved havnivået på grunn av det lave trykket. Du skal kjenne kroppen ekstremt godt for ikke å gå på en real smell. For de fleste er derfor pulsklokken redningen. Og selv Ole Christian, som hater duppeditter og liker å «bænge på fra start», måtte la tallene på klokken avgjøre hastigheten. Ikke hodet eller lysten til å kjøre fort.

- Jeg måtte følge pulsklokken. Jeg skjønte at det kom til å bli sykt hardt. Allerede i den første bakken slapp jeg lenge før jeg måtte og kjørte på puls. Så lenge jeg holdt meg under 160 slag per minutt, skulle det gå, sier han.

Og det gjorde det. I løpet av de siste 15 km tok Team Herbalife 24 Raumerittet-syklisten fire plasser, og syklet over mål som nummer 22. At han hadde mer å gi helt på tampen, kan han takke pulsklokken og et godt opplegg fra Herbalife i USA for, mener han.

Rekordår

Leadville100 ble vunnet av Alban Lakata, ett minutt og seks sekunder foran Christoph Sauser. Tomm Wells ble nummer tre, 14 minutter bak Lakata, som knuste Levi Leipheimers løyperekord med over 12 minutter.

I kvinneklassen vant Borghild Løvsets partner i Transalp, Sally Bigham. Den britiske maratonsyklsiten var nesten fem minutter foran Alison Powers på andre, og satte dermed ny rekord i kvinneklassen. Rebecca Rusch måtte ta til takke med tredjeplassen, etter fire år på toppen av seierspallen.

Råeste sommeren på lenge

I sommer har Fagerli syklet Megavalanche og Leadville100. To ritt han beskriver som helt rå.

- Det er de to kuleste og tøffeste sykkelopplevelsene jeg har hatt.

Neste år satser han på topp 25 i Megavalanche og topp 10 i Leadville100.

Vil du gjøre noe annerledes neste gang?

- Er jeg så heldig at jeg får være med Herbalife-gjengen igjen, er det en del jeg vil gjøre annerledes. For det første gjelder det treningen. I år har jeg stort sett syklet terrengturer mellom 2,5 og 3 timer. Dette blir altfor spett for å kunne kjøre skikkelig bra i Leadville. I den høyden og i den løypen, må man sykle en del lange turer, både på grus og i terrenget. Også kommer jeg til å kjøre med wattmåler, for å ha enda et parameter å forholde meg til. Utover dette, har opplegget vært optimalt og superproft, svarer Fagerli.

Var dødens

Det tar tid å komme seg etter et ritt som Leadville:

- Jeg har egentlig bare sovet og slappet av. Jeg var helt dødens etter rittet, forteller Fagerli.

I går syklet han inn til sier i United Bakeries-cup på Skullerud. Det var hans første økt siden Leadville100 og en real utblåsning før Cyklevasan til helgen.

Går for Birken-seier

Leadville er historie. Nå er det Birken som står i fokus.

- Målsetningen er seier, enten til meg eller en av lagkameratene. Sesongen har ikke vært bra til nå, men jeg begynner å nærme meg god gammel vekt, i tillegg til at jeg har fått trent bra. Slår oppholdet i høyden riktig ut, tror jeg at jeg skal bli tøff. Anders (Hovdenes) og Ola (Kjøren) er også blant favorittene, så da kan man ikke ha noe annet mål enn seier.

Et siste spørsmål: Hva er ditt beste birkentips?

- Det må være å samle overskudd den siste uken.