Må overvinne 1300 km og 21 140 høydemeter alene: – Du må starte med beina og fullføre med hodet

– Hva er det som venter deg? 

– 1300 kilometer og 21 140 høydemeter. Løypa går over Atlas-fjellmassivet et par ganger, litt fram og tilbake. Det er helt «unsupported», så man må klare seg helt selv. Det vil si ingen følgebiler, ingen pakker sendt i posten fram i ruta. Alt du trenger må du ha med deg. Både verktøy for å fikse sykkelen, alt av klær, og soveutstyr. Arrangøren har lagt ei rute vi må følge, med tre sjekkpunkter vi må innom. På disse sjekkpunktene er det tidsfrister man senest må være, for å få fullført. Man kan forlate ruta hvis man trenger å sykle et sted for å kjøpe slanger eller noe, men du må komme tilbake der du syklet ut, sier Leveika til Terrengsykkel. 

Over telefon midt i pakkingen til den ekstreme utfordringen, forklarer han hvor tøff ruta er.

Høyeste punkt er på 2500 meter over havet, og traseen ligger i snitt på rundt 1600-1700 meter over havet.

– Hvor lang tid regner du med å bruke? 

– I fjor brukte jeg cirka 4 døgn, og da kom jeg på andreplass, fire timer bak vinneren.

Leveika har syklet rittet før, både i 2022 og 2023. I 2022 ledet han i 800 kilometer, helt til det var 300 kilometer igjen, og han krasjet.

Det er med andre ord ikke første gang Leveika sykler et ritt av dette kaliberet.

Tidligere har han syklet Silk Road Mountain Race, Tour Divide, Trans Iberica, og Badlands for å nevne noe. Atlas Mountain Race har en litt egen status, i følge Leveika. 

– I ultraracing finnes det på en måte tre grand tours, litt som i landeveissykling. Tour Divide er på en måte vårt Tour de France, mens Atlas Mountain Race og Silk Road Mountain Race har en slags Vuelta a España og Giro d’Italia-status. 

– Hva gjør akkurat Atlas Mountain Race spesielt?

– Det har mye å gjøre med at du er langt vekke. Her er det gjerne 14-15 mil mellom hvert sted du får fylt vann eller møter sivilisasjon. Og så er det ikke minst antall høydemeter, og veiene du sykler på. Norske grusveier er gjerne det jeg kaller champagnegrus, mens det vi sykler på her er noe helt annet. Det er cirka femti prosent som ikke fullfører. Sist gang brukte jeg hardtail med store dekk, men i år prøver jeg meg med fulldemper. Så kan jeg kanskje svare etterpå om det var bedre eller ikke. 

Les også

Går for komfort over ekstreme distanser

Ultrasyklisten bytter til rittfulldemper for å øke farten i det krevende maratonrittet i Marokko.

– Bare hodet som avgjør

– Hva er typiske utfordringer du møter i et sånt ritt? 

– Du må starte med beina og fullføre med hodet. Gode bein betyr mye i starten, men senere er det bare hodet som avgjør. Det blir ubehag, det blir vondt, trøtt, kaldt, sulten, tørst, og du vet ikke hvor langt du har igjen til neste punkt. Alt dette gjør at du plutselig ikke orker. Hvis du kommer til en by er det trygt, og da vil du nesten ikke sykle derfra. Det er den største utfordringen. Så er det selvfølgelig et spørsmål om sykkelen holder, og om du har med deg det du trenger. Plutselig kan det hende at du må søke hjelp. 

Leveika har hatt en bratt læringskurve, med oppsiktsvekkende resultater i ultraracing-sfæren. Det hele begynte under pandemien.

– Jeg hadde syklet litt for Cube-Ahlsell-laget her i Østerdalen, Men så ble det lagt ned, og i pandemien fikk jeg mye tid til overs, så når jeg hadde turnusfri og været var fint, bare syklet jeg tur. Da fant jeg ut at bikepacking, det var noe for meg. Så jeg begynte med Trans Pyrenees i 2021. Det var vel rundt 1000 kilometer og 25 000 kilometer. Ingen visste om meg, og jeg kom på 4.plass blant de godt etablerte syklistene, og ble kåret til Rookie of the Year.

Deretter gikk veien videre til Trans Iberica, og så Badlands, hvor han kom på femteplass blant flere eksproffer og mer meritterte ultrasyklister.

I 2023 tok han annenplassen i Tour Divide.

– Livet er min beste trener

Så hvordan forbereder man seg til en slik vanvittig utfordring? 

Svaret ligger ikke i intervalltrening for Justinas sin del. Han legger ned mellom 1000 og 1200 treningstimer i året, og drøyt 28 000 kilometer i året. 

– Jeg sykler mer enn jeg kjører bil, for å si det sånn, sier han, og fortsetter: 

– Livet er min beste trener. Jeg jobber som sykepleier, så jeg er vant til å jobbe nattevakter. Det gjør at jeg kan sykle gjennom natta helt uten problemer. Jeg får ikke alltid sove etter nattevakter heller, så kroppen er vant til å klare det. 

– Så ikke mye søvn med andre ord?

– Nei det blir ikke mye søvn. Jeg baserer meg på powernaps, 15 minutter om gangen. Det kan være jeg klarer meg med én sånn per natt.

Rittet starter 9. februar, og du kan følge Justinas Leveika og Tor Hovland her.

Atlas Mountain Race går fra Marrakech til Essaouira i Marokko, og rytterne kan enten sykle solo, eller som par.