Går for komfort over ekstreme distanser

I år gjør Leveika imidlertid én større forandring på utstyret - han skal sykle på en rittfulldemper. Terrengsykkel rakk en prat med Leveika før avreise til Marokko.

Går for komfort

– Komfort gir fart, spesielt de siste dagene i et slikt ritt. Så i år prøver jeg fulldemper med lettrullende dekk. Den veier selvfølgelig mer, men jeg tenker komforten den gir kan være bra.

Leveika er Trek-ambassadør, og har valgt å gå for en andre-generasjons Supercaliber, som er deres rittfulldemper. Den har 110 millimeter vandring foran, og 80 millimeter bak ved hjelp av den noe spesielle IsoStrut-løsningen.

– Jeg har utstyrt den med den nye Transmission-gruppa til SRAM, med 10-52-utveksling bak, og 34 tenner på kranken. De lange bakkene kan fort bli tunge hvis jeg har tyngre utveksling, sier Leveika.

Mange velger grussykler i slike ritt, gjerne fordi det gir muligheten til å variere sittestilling mer med alle posisjonene du kan ha på et bukkestyre.

Det har Leveika jobbet seg rundt på en annen måte.

– Jeg har montert barends innenfor holkene, og i tillegg har jeg aerobars på midten, så jeg kan krype sammen over styret når det er behov for det. Det blir litt som å ligge på hoodsa på landeveien, sier Leveika.

EKSTRA HOLD: Ekstra håndtak på styret gjør at Justinas kan vaiere sittestilling og grep ofte. Her ser du også fjernkontrollen til lyset. Holker med ekstra støtte til håndflatene kan komme godt med når man skal sykle over ekstreme distanser. Foto: Justinas Leveika.

COCKPIT: Her er det nok å holde styr på; GPS, lys, gir, bremser, lockout og aerobars. Foto: Justinas Leveika.

OPPGRADERING: Frontpartiet på denne Trek Supercaliberen ligner ikke på noe annet. Foto: Justinas Leveika.

Noen velger grussykkel eller monstercross, selv har Leveika prøvd å sykle med hardtail, men i år blir det altså fulldemper.

Den blir satt opp med hjul fra utstyrssponsoren Hunt, med dynamo-nav.

– Det er 12 timer lange netter, og vil man sykle raskt i dette rittet, må man sykle på natta. Terrenget er såppas grovt at man må se godt. Så jeg har satt opp et dynamolys fra Supernova, så jeg slipper å tenke på lading. Så lenge jeg holder over 15 km/t, får jeg maks lysstyrke ut av det, og navet kan også lade GPS´en og telefonen min.

Dekkene er satt opp slangeløst, og er en variant flere norske rittsyklister sverger til, Continental Race King i 2.2 tommer bredde.

Atlas Mountain Race er et ultraritt hvor et av kravene til deltakerne er at de skal være self-supported, altså er det ikke lov til å ta i mot assistanse utenfra. Dermed må Leveika ha med seg alt han trenger på sykkelen selv.

– Jeg har spesialsydde rammevesker fra Tailfin. Jeg har en rammeveske, en lang toptube-veske, og en såkalt everywhere bag, som jeg har montert på setepinnen, som forøvrig ikke er av typen du kan senke.

– Ikke noen styreveske altså?

– Nei, det er ikke plass, og så er jeg opptatt av å holde det mest mulig aero. Men jeg har en såkalt hydration-vest på meg med to drikkeblærer.

MANGLER FLASKE? Neida, drikke er med, blant annet i en vest Justinas har på kroppen. Innsiden av frontrammen er kledd med en spesialsydd rammeveske. Foto: Justinas Leveika.

INGEN SENKING: Justinas har droppet senkepinne, det gjør det noe enklere å få montert en stor veske bak pinnen. Foto: Justinas Leveika.

Foto: Justinas Leveika.

Dette har han med seg

Selv om Leveika skal være ute i flere døgn helt alene og uten hjelp, er det likevel ikke noen stor pakkliste det der snakk om. Vi ber han om å ramse opp:

• Ekstra batterier til AXS-drivverket

• Powerbank

• Stikkontakt-lader

• Dunjakke

• Vindjakke

• Regnjakke

• Lange hansker

• Løse bein

• Løse emer

• Merino superundertøy

• Et par buffer

• Hjelm

• Briller

• Mat - jeg lager egne müslibarer for å ha nok kalorier. 

• Nødteppe

• Nød-bivvu

• Trackere: Vi får trackere av arrangøren - alle blir vist på kartet. Sender signal hvert 5-10 minutt

• En oppblåsbar pute. Jeg har lært meg å sove på hva som helst så lenge jeg har noe mykt å hvile hodet på

– Så du har altså ikke med deg noe liggeunderlag?

– Nei, jeg kan bare sove på grusen så lenge jeg har den puta.

– Det høres kanskje verken trygt eller komfortabelt ut?

– Nei, men det handler om hva du tåler, og hvor lenge du tåler ubehag. Når jeg syklet Tour Divide ble vi reddet fra uværet av at vi kunne gjemme oss inne på et offentlig toalett en gang. Da var vi tre personer som presset oss inn der og satt der til uværet hadde gitt seg. Det er en kalkulert risiko, hvor safe vil du være.

Les også

Justinas raskest i Fat Viking:

Måtte dytte sykkelen 15 kilometer i snøen