Det er lenge siden jeg oppdaget terrengsykling, sier den ferske Kona-representanten mens han laster madrasser inn i bilen. Jeg tror jaggu jeg var med den første sesongen det ble arrangert norgescup i rundbane terrengsykling. Jeg husker at Rune Høydahl kjørte på en Miyata Ridge Runner. Jeg tror det var i 1987.
Det er lett å bli nostalgisk når man tar et raskt tilbakeblikk på Njål Engløks karriere i sykkelbransjen. Mens terrenginteressen begynte med en Peugeot Crazy Horse i 1985 hadde sykkelinteressen vært der lenge allerede.
- Jeg begynte min karriere i sykkelbransjen som ekstrahjelp på Sportslageret i 1981, som femtenåring. To år senere startet broren min Aspaas Sykler på bryn, forteller Njål.
Selv husker undertegnende journalist den smale butikken i det hvite murhuset godt. Det var her han selv startet sin karriere som sykkelsikler og katalogsluker. Aspaas sykler solgte gullforgylte Miyata karbonrammer, Giant, Eddy Merckx og Bioracer.
– Senere startet jeg Aspaas sykler i Drammen også, forteller Njål.
– Jeg drev den butikken frem til 1993 da jeg følte at det var greit med en pause fra butikkdrift. Jeg har likevel drevet med litt sykkelimport på si ved siden av studier og annen jobbing. Njål Engløk har hatt agenturene på ærverdige merker som Colnago, Bioracer og De Rosa, men nå er han altså tilbake i sykkelbransjen på heltid, ansatt av Kona Europe som salgsagent i Norge for det kanadiske sykkelmerket.
- Hvordan fikk du denne jobben?
- Jeg kontaktet Kona før 2007-sesongen for å prøve å få lånt meg en sykkel å bruke i Megavalanche-konkurransen ned Alpe D’Huez.Jeg fikk låne en Kona Coilair, men mistet dessverre cutten i kvaliken med 11. sekunder. Jeg tror likevel at jeg er den eneste norske som har prøvd seg i denne konkurransen. Det ble nok ett tryn for mye underveis til at jeg fikk være med i hovedrittet.
Megavalanche er verdens største fellesstart-utfor og samler hvert år tusenvis av håpefulle syklister som alle ønsker å knive nedover den lange fjellsiden.
Njål har en viss utforerfaring og var allerede i 1991 med på utforritt i Aronsløypa i Drammen.Da på en GT Zaskar.
Selv om Njål var raskeste mann i Megavalanche-kvaliken over 40 år så holdt det ikke til deltagelse, men kontakten med Kona var stiftet og da det progressive sykkelfirmaet skjønte at deres mann i Skandinavia, Jimbo, ikke fikk nok tid til å selge i Norge. kom de på nordmannen med det håpløst uinternasjonale navnet, Njål Engløk.
– Jimbo har slitt med å selge Kona i Norge ved å å jobbe vekselvis i Monaco og Geneve. De har konsentrert representasjonen her oppe rundt nøkkelbutikkene Bikes And Boards og Sykkelbutikken i Bergen. Min erfaring i bransjen og lyst til å løfte Kona som merke i Norge gjorde at jeg fikk jobben. Allerede for 2009 har Njål økt antall Kona-forhandlere her i landet fra 2 til 5. Til tross for at han offisielt bare har hatt jobben siden 1. september.
– Målet er å ha 20 gode forhandlere innen 2011, sier Njål.
–Blir det en ny kjedesatsing, som for noen år tilbake da Kona var inne i G-Sport-systemet?
- Det blir ikke noe G-Sport-runde på Kona igjen i hvert fall. Hele det opplegget der blir forbigått i stillhet hos Kona. Nå skal vi satse på Sykkelspesialister som tror på sykkel. Vi vil ha få, men gode forhandlere, fremfor mange dårlige butikker.
Hva mener du er styrkene til Kona i dagens marked?
– Kona skiller seg ut i markedet. Det er veldig mange nå som følger én og samme trend. Sykler fra forskjellige merker ser like ut, mange er produsert av de samme to fabrikkene i Taiwan. Kona er tro til sin filosofi og velger ikke å kaste seg på nye trender uten at det beviselig medfører noe bedre. Samtidig er det en vilje til å satse på ny teknologi som Magic Link.
– Jeg tror det vil bli mer og mer viktig å skille seg ut i markedet.
– Du har allerede gjort noen Pr-messige grep med Kona her i Norge. Hvor vil Kona være synlig i Norge i 2009?
– Jeg har inngått en avtale med Oppdal Bikepark.Så i 2009-sesongen vil Oppdal Bikepark være en av flere offisielle Kona Bike-parker. Jeg kommer til å jobbe aktivt med å få flere unge ryttere til å sykle på Kona og vi har et såkalt grasroots-program for disse. Jeg har allerede inngått et samarbeid med Anne-Mai Sletten og Nina Gässler, forteller Njål.
– Nina vil videreutvikle 24-timersrittet på Geilo i tillegg til å sykle fort selv. Hun jobber nå med å lage en 24-timerscup i samarbeid med Levi Bikepark i Finland og Kleppen Bike park i Sverige. Levi har allerede et stort 24-timersritt.
- Vi har et program som heter bongo-bongo som fokuserer på 24-timers sykling. Vi ser på 24-timersritt som en folkesport. Samtidig som det er en crazy nisje som passer vår image.
- Du har syklet norgescup i rundbane, Megavalanche og utfor i Aronsløypa, men hvordan sykling liker du best å drive med selv?
– Jeg kom akkurat fra Toscana på onsdag. Jeg synes jo det er morsomt å sykle landevei. Men jeg var i La Molina i juni og syklet utfor også. Sesongen ble dessverre litt avkortet på grunn av aggressive furutrær i Pyrineene. Så du kan vel egentlig si at jeg synes alt på to hjul er morsomt.
Jeg har også observert at du eier en superfin Yeti FRO PRO hardtail fra tidlig nittitall. Samler du på gamle og fine sykler?
–Du kan vel godt si at jeg er en sykkelsamler. Jeg er nygift med en veldig tålmodig partner som tåler alle syklene.
– Jeg vil ikke si hvor mange sykler jeg har for da får jeg vel besøk av uønskede gjester, men det er en del sykler ja.
Den blide latteren i bakgrunnen bekrefter at Njål har giftet seg med en dame som tolerer sykkellidenskapen hans.
– Jeg har en Gitane fra 67 i original stand. Som jeg dessverre ikke fikk syklet rittet L’Eroica på i fjor.
L’Eroica er et landeveisritt i Toscana som går på mer grus enn asfalt. Det over 20 mil lange rittet inneholder over 14 mil med grusveier. Det sykles i klasser både for klassiske sykler og mer moderne racere. Selv om Gitane-sykkelen ikke var klar i fjor, deltok Njål likevel i rittet. Da på en moderne racer.
– Ja, jeg syklet med moderne Racer i fjor. Jeg driver et lite sykkel-reisebyrå på si og arrangerer turer til L’Eroica. I fjor opplevde jeg at stemen ble slått av karbongaffelen på de grove grusveiene. Så det kan være lurt med noen tilpassinger på karbonsykkelen før man deltar på dette. Aluminiumsstyrerør, store dekk og en ramme med litt ekstra akselavstand er Njåls råd til håpefulle grusjegere.
– Skal du sykle fort i L’Eroica krever det kanskje bedre teknikk enn i Birken. Veiene er dårligere og har vaskebrett og bakkene er bratte. Det er mye løs sand og grus og rittet inneholder tross alt over 4000 høydemeter. Du skal ha litt følelse på sykkelen for å takle sånt på en racer.
Hva er dine neste prosjekter som syklist?
- Neste prosjekt er Flandern Rundt til våren og Étape Du Tour opp Mount Ventoux i juli. Også blir det L’Eroica i klassikerklassen på den gamle Gitanen. Og ett eller to 24-timers-ritt.
– Og Megavalanche da hvis det passer. Det er helt klart noe jeg gjerne med på igjen.
– Du som har fulgt sykkelbransjen fra inn- og utsiden de siste 30 årene. Hva tror du skjer de nærmeste årene?
– Det er spennende dager for tiden. Det har aldri vært så stor bredde i sykkelsporten i Norge. Det er klart at Birkebeinerarrangementene må takkes for mye av bredden, men bruk av sykkel som transportmiddel er også veldig i vekst. Det kommer sporten til gode også.
– Nordmenn tar gjerne en utfordring og veien er kort fra transportsykling til rittdeltagelse og annen terrengsykling. Jeg bare håper at noen klarer å utnytte denne popularitetsbølgen. Jeg synes for eksempel at det er synd at et stort firma som CSC hopper fra sykkelsporten og over til langrenn på utkikk etter sponsorobjekter. Noen burde ha gjort en innsats for å holde dem i sykkelsporten her i Norge. Norske syklister har veldig god anerkjennelse i utlandet, sier Njål.
Dette er noe han vet en del om. Njål tenker ikke bare på Kurt Asle, Gunn-Rita, Thor og Edvald, men også på Team Etto Høydahls innsats og på den norske mentaliteten som helhet.
- Jeg har brukt kontaktnettet mitt noen ganger til å hjelpe norske syklister med erfaring i utlandet. Jeg syklet selv for et italiensk amatørlag med base i Bergamo da jeg var ung og har de siste årene hatt kontakt med Andrea Tafi og hans farmerlag, Mastromarco i Toscana.
Både Jan Fredrik Grue fra Kristiansand og Bersvenn Støen fra Folldal har fått prøve seg på laget til Tafi.
– Bersvenn ble dessverre skadet på et veldig uheldig tidspunkt mens han var der nede, men Jan Fredrik har gjort en god figur og er jo nå snappet opp av Sparebanken Vest for kommende sesong.
Kontaktnett og lang bransjeerfaring til tross. Det er fortsatt nødvendig med litt olje på fingrene presiser Njål.
– Hvis jeg skal gi noe råd om hvordan man kan gjøre sykkellidenskapen til en karriere så er det å begynne med en ekstrajobb i en sykkelbutikk. Vi har alle olje på fingrene så er du redd for neglene dine er kanskje ikke sykkelbransjen stedet for deg.
Som en apropos til intervjuet med Njål fikk vi akkurat inn en pressemelding fra Kona om at utforstjernen Tracy Moseleyr forlater laget foran neste sesong.
– Kona er ikke så store og har ikke så mange penger som andre, sier Njål om den saken. Det er helt fair at hun nå drar til et lag der hun kan tjene mer penger. Kona er fornøyd med å ha gjort jobben med å hjelpe henne fra hun var ung og lovende.
