– Du kan finansiere hele sesongen din hvis du vinner

Med en perlerad av Abu Dhabis skyskrapere i bakgrunnen, er det innsalget til arrangøren i en oppdatering på Facebook fra 11. januar.

– Fjell er det rette landskapet, dette er bare dritt, lyder responsen fra den eneste brukeren som har tatt seg bryet med å kommentere. 

9-11. februar samles store deler av verdenseliten innenfor terrengsykling til duell i De forente arabiske emirater (FAE). Blant disse finner vi stjerner som Peter Sagan, den italienske mesteren Luca Braidot og danske Gustav Pedersen. Det er også et par norske utøvere på plass: Ingrid Sofie Bøe Jacobsen og Mats Tubaas Glende.

Utøverne lokkes dit av muligheten til å konkurrere utendørs i februar, UCI-poengen og pengepremier på hele 20 000 dollar (over 210 000 norske kroner) til vinneren av rundbaneøvelsen i herre- og kvinneklassen.

Totalt skal det knives om hele 150 000 dollar (over 1,5 millioner norske kroner).

– I teorien kan du finansiere hele sesongen din, hvis du vinner her, sier Tubaas Glende til terrengsykkel.no.

Maraton for de mest hardbarka

Men hva er egentlig dette HERO-konseptet, og hvorfor har det funnet veien til Midtøsten?

Utgangspunktet for konkurransen har sine røtter plantet relativt langt unna en konstruert rundbaneløype i utkanten av Abu Dhabi. Terrengsykkel-linken er likevel til stede.

HERO er et italiensk fashion outlet med base i Val Gardena, og som er del av porteføljen til Dolomiti Adventures. En aktør knyttet til reiselivsnæringen i de italienske Alpene.

Den 15. juni arrangeres HERO Südtirol Dolomites som er den første av tre konkurranser som sammen har fått merkelappen «verdens tøffeste terrengsykkelritt». Åpningen med utgangspunkt i Selva Val Gardena er 86 kilometer langt og byr på 4500 høydemeter for guttene. Den er et ledd i en egen festival for terrengsyklister, der også mosjonister og barn kan delta.

De to andre konkurransene er Black Forest Ultra Maraton i juli (Tyskland) og Iron Bike Race i september (Sveits).

Vinneren av disse tre konkurransene blir belønnet med 1000 euro, fra en totalpott på 15 000 euro (drøye 170 000 norske kroner).

Denne rittserien foregår imidlertid uavhengig av konkurransen i Abu Dhabi. Det bekrefter også arrangøren overfor terrengsykkel.no:

– HERO Abu Dhabi Hudayriyat Island er et annet prosjekt. Det er et ritt som står på egne bein og som er designet for å passe inn i utviklingsplanen for sykkelsporten som UAE har satt i gang de seneste årene. Målet til rittet er å promotere sykkelbevegelsen i Abu Dhabi. I løpet av de siste årene har byen utviklet forskjellige infrastrukturer for syklister, som for eksempel 110 kilometer med sykkelfelt, sykkelpark, Trail X rundbane-park og er alt i gang med bygging av en velodrom, skriver Carlo Brena i en mail til terrengsykkel.no.

Han er sjef for selskapet LDL COMeta, som fungerer som PR-byrået til HERO.

Tidligere har flere store turneringer innenfor golf og triatlon også funnet sted innenfor Emiratene, med italienske HERO som navnesponsor. Innenfor landeveissykling har RCS Sport (Giro d’Italia-arrangøren) bidratt til å bygge opp UAE Tour siden 2019.

Også profflaget UAE Team Emirates har sine røtter på italiensk jord. Fram til 2017 het satsingen Lampre-Merida.

Dekker reiseutgifter og opphold

Ifølge Brena er det ingen utøvere som får startpenger for å ta reisen ned til Abu Dhabi i forbindelse med rundbanerittene neste helg.

Han bekrefter dog at en del av utgiftene blir dekket «avhengig av utøverens posisjon på UCI-rankingen». Noe han påpeker «ikke er uvanlig» i sykkelsporten.

Terrengsykkel.no har snakket med de norske utøverne som skal i aksjon neste helg. Knut Røhme har også blitt forespurt om å stille, men har i stedet valgt å fokusere på samling og ritt i regi av Cube Factory Racing i Spania.

– Har du noen tanker rundt dette konseptet?

– Jeg vet at HERO-series har blitt en stor arrangør av ritt i Europa, også. Jeg er jo på én side veldig happy for at det kommer arrangører som tilbyr gode pengepremier til sporten. Men akkurat konseptet med å reise til Abu Dhabi for å sykle ritt, er litt mye styr for lite, tenker jeg, svarer Røhme.

Når terrengsykkel.no tar kontakt med Bøe Jacobsen innrømmer hun at «det er flere som lurer på akkurat det med økonomien».

Hun forteller at reise og opphold blir betalt av arrangøren, men at hun ikke får penger for å delta i rittet.

– På en måte er det et slags PR-stunt. Det er et nytt ritt og da vil de ha med flest mulig folk dit. De har jo også lykkes med å få med ganske mange av de best rankete rytterne i verden. Så jeg går ut fra at ganske mange er blitt forespurt, i hvert fall basert på startlistene. Det er et C1-ritt som er plassert i starten av februar. Det virker som dette er noe arrangøren satser på og er kjempestolte av. Det er det første UCI-rittet i terrengsykling i Midtøsten, sier Bøe Jacobsen til terrengsykkel.no.

– Hvordan oppsto dialogen rundt din deltakelse?

– Jeg har hatt dialog med et italiensk selskap som er organisasjonen som står bak konseptet (LDL Cometa, vår anm.). De tok kontakt med meg i desember. Jeg hadde en senere sesongstart i fjor, og hadde tenkt å gjøre det samme i år. Jeg ser egentlig ikke på det som «sesongstart» heller, fordi det er for mange ritt og mye som kommer senere i sesongen som gjør at det ikke er så smart å være i toppform nå. Innenfor terrengsykling er det en evig kamp om UCI-poeng, og nå er det to ritt der nede med lav ranking, men samtidig høye pengepremier, sier hun.

«Litt vanskelig å takke ja»

Den andre norske deltakeren er Mats Tubaas Glende. 24-åringen avsluttet fjoråret solid med gode resultater internasjonalt fra VM i Glasgow og leverte solid også i Andorra og  Mont-Sainte-Anne, på tampen av sesongen.

Verken han eller Bøe Jacobsen har noen planer om å delta i noen av de andre rittene i HERO-serien. Rett og slett fordi de ikke passer inn på kalenderen.

Les også

Må overvinne 1300 km og 21 140 høydemeter alene: – Du må starte med beina og fullføre med hodet

Justinas Leveika sikter mot toppen i Atlas Mountain Race, uten støtte og med minimal søvn.

Tubaas Glende sier følgende om bakgrunnen for at han valgte å takke ja:

– Jeg fikk en mail fra det jeg tror var en italiensk rittarrangør. For meg handler det på den ene siden litt om situasjonen forbundet har havnet i. At det ikke er penger til å sende utøverne ut på ritt. Jeg ser på dette som en mulighet til å delta i et ritt med veldig god deltakelse. Du kan sykle utendørs, og det er et bra klima. Så for meg handler det om det sportslige utbyttet. Det er grunnen til at jeg reiser ned. Det handler om muligheten til å hente ut noen poeng i en løype som i utgangspunktet ikke passer meg altfor godt. Det er et løst underlag som ikke er så ulikt det som venter i OL, så det er god trening for det også, sier Tubaas Glende.

– Hva tenker du om HERO-series som konsept. Det som skal foregå i Abu Dhabi skiller seg veldig ut fra de andre konkurransene, gjør det ikke?

– Ja, det er en litt annen måte å arrangere løp på. Det er mye penger i landet, så de har satt opp noen elleville pengepremier. En seier i et løp i UCI-kategori C1 gir vanligvis 600 euro til vinneren. Her er det 20 000 dollar. I teorien kan du finansiere hele sesongen din hvis du vinner konkurransen. Jeg vet egentlig ikke hva mer jeg skal si om det. Jeg synes det er litt vanskelig å ha takket ja til å være med. Samtidig er det et faktum at FAE er en ganske stor faktor innenfor internasjonal sykkelsport. De skal vel blant annet arrangere VM (på landeveien, vår anm.) i 2028. Så det skjer ting der, påpeker Tubaas Glende.

Står bak alvorlige MR-brudd

At myndighetene i land som ligger i Midtøsten har en voldsom appetitt på å arrangere store idrettsarrangementet er et veletablert faktum i 2024.

Lista over avholdte og planlagte mesterskap er lang. Kritikerne mener det dreier seg om sportsvasking – eller også såkalt myk makt – ved å bruke idretten som et middel til å promotere seg selv og gjøre seg mer attraktiv både som nasjon og turistdestinasjon.

Store norske leksikon skriver om sportsvasking at det er «en betegnelse som brukes når en stat arrangerer, sponser eller tar eierskap til høyprofilerte sportsbegivenheter eller sportsorganisasjoner, i den hensikt å avlede oppmerksomheten fra forhold som den samme staten er under sterk kritikk for, især brudd på menneskerettigheter eller forbrytelser mot menneskeheten».

Selv om utøverne stiller opp til arrangementet, stiller Amnesty Norge seg tvilende til at myndighetene har tatt initiativet til nyvinningen med tanke på å bygge opp terrengsykling som idrett:

– De forente arabiske emirater har en uttalt strategi om å forsøke å styrke sitt globale omdømme som et ledd i å styrke sin såkalte «myke makt». Å fremme egen kultur og styrke turismesektoren er andre vesentlige grep i strategien, og de ser ut til å ha tro på at idretten kan bidra til å oppnå disse målene. Jeg kan ikke uttale meg om hvilke intensjoner arrangøren har, men internasjonale menneskerettsstandarder forutsetter at de gjennomfører menneskerettslige risikoanalyser og stiller krav som sørger for at ikke sykkelrittene bidrar til eller forårsaker menneskerettighetsbrudd, svarer politisk rådgiver, Frank Conde Tangberg, til terrengsykkel.no.

Utøverne blir satt i en skvis

På utsiden av storpolitikken og arbeidet menneskerettighetsorganisasjonene legger ned, er det ikke til å unngå at utøverne blir satt i en skvis.

Amnesty Norge har da også ved en rekke anledninger vært tydelige på at de som utøvere «ikke bærer ansvar for brudd på menneskerettighetene».

– Amnesty International verken oppfordrer til eller fraråder bruk av boikott som virkemiddel. Først og fremst er vi opptatt av at særforbundene tar ansvar for at de unngår å bidra til menneskerettsbrudd knyttet til idretten. Noen utøvere har en stor plattform og kan bruke den til å skape bevissthet rundt menneskerettighetsspørsmål. Det vil være velkomment. Men først og fremst bør særforbundene ta sin del av ansvaret, sier Conde Tangberg.

– Hvordan bør utøverne forholde seg til dette? Er det greit for en utøver å hoppe på en betalt reise/opphold i Abu-Dhabi?

– Alle særforbund har et ansvar for å sørge for at de ikke bidrar til eller forårsaker menneskerettighetsbrudd. Dette gjelder uansett hvor det arrangeres turneringer eller ritt, og det gjelder også forretningsavtaler og verdikjeden. Samtidig så ser vi at autoritære regimer tar stadig større plass i idretten som vertskap for turneringer, kjøp og sponsing av lag og deltakelse i styringsorganene. Dette øker risikoen for at idretten bidrar til MR-brudd, påpeker han.

– Norges Cykleforbund bør, i likhet med andre norske særforbund, bruke sitt medlemskap i internasjonal idrettsforbund, til å etterlyse risikovurderinger knyttet til menneskerettigheter og at man etterlever internasjonale standarder. Fravær av en aktiv diskusjon og gode grep for å unngå akkurat dette i internasjonal idrett, fører til at man etterlyser utøvernes holdninger. Det er ikke først og fremst utøverne som har et ansvar her, selv om de ikke bør stikke hode i sanda, de, heller, sier Conde Tangberg.

Terrengsykkel har stilt Carlo Brena i LDC COmeta konkrete spørsmål rundt sportsvasking, uten at disse er blitt besvart.

– Har det noe å si for dere hvor pengene kommer fra, hva slags tradisjoner landet har for den aktuelle idretten og hvordan samfunnet (når det kommer til områder som ytringsfrihet, seksuell trakassering og kvinners rettigheter) er bygd opp, eller dreier det seg mer om finne den høyeste budgiveren og sørge for at sporten (terrengsykling) blir mer globalisert?

Og:

– Jeg ser det er en ganske stor premiesum i rundbaneøvelsen i Abu-Dhabi. En rytter har fortalt meg at «hvis du vinner der, kan du finansiere opplegget for en hel sesong». Så mitt spørsmål er derfor: Ser dere bare på dette som å utvikle idretten og å hjelpe terrengsykling videre, eller dreier dette seg om velstand og en sult etter å arrangere sportslige aktiviteter i Midtøsten, som kritikerne vil peke på er: Et forsøk på å vaske sitt eget image, å vise fram en mer polert side av landet for å dekke over andre problemer i samfunnet (ofte referert til som sportsvasking)?.

Stramme budsjetter

Hjemme i Norge forbereder de to terrengsyklistene seg til å reise nedover mot Midtøsten denne uka.

Les også

Nedbemanning og kutt rammer norsk terrengsykling hardt

Landslagssjef Eddy Knudsen Storsæter står overfor sitt tøffeste år – med knappe midler og OL i sikte, er situasjonen alvorlig.

Selv i en OL-sesong er det en tøff økonomisk hverdag med nedskjæring i Norges Cykleforbund som også går utover den sportslige aktiviteten til terrenglandslaget.

Tubaas Glende er i så måte i en privilegert situasjonen. På tampen av fjoråret fikk forbundet tildelt et prosjekt av Olympiatoppen som heter «Det krevende steget».

Midlene herfra vil gjøre det enklere for han og Knut Røhme å klargjøre seg til OL i Paris, blant annet ved å konkurrere i Brasil fra starten av april.

– Knut og meg nyter godt av støtten fra Olympiatoppen og det gjør at vi får sykle løpene vi mener vi bør sykle. Sånn sett har vi bedre premisser i et OL-uttak enn noen av de andre utøverne vi konkurrer om den samme plassen mot. Så jeg får sykle det jeg skal, mens andre utøvere er nødt til å betale deler av det ut fra egen lomme.

For andre utøvere, deriblant Bøe Jacobsen, har den dårlige økonomien, sammen med få OL-plasser og utfordringene knyttet til rankingen, gjort OL-deltakelsen nærmest umulig:

– Det er vel ingen hemmelighet at det er stramme budsjetter for landslaget for den kommende sesongen. Vi har hatt det stramt i flere sesonger, så vi er på en måte vant til at det dugnad som må til. Det blir ikke så mange ritt som jeg kunne ønske for min del. Vi har en egenandel hvis vi skal sykle verdenscup, og utover det blir det ikke så mange internasjonale konkurranser. Vi er nødt til å konkurrere i utlandet for å sanke uci-poeng, men da kan vi bli nødt til å måtte dekke utgiftene selv, sier Bøe Jacobsen.

Hun innrømmer også at det er vanskelig å ta de rette valgene når det kommer til arrangører som er villige til å «plukke opp regninga» og som trolig motiveres av sportsvasking:

– Jeg er veldig klar over at jeg ved å delta muligens, og indirekte, er med på å støtte det som kjennetegnes som sportsvasking. Samtidig dreier dette seg om lommepenger i forhold til andre idretter. På den ene siden kan man si: «Jippi, nå har sportsvaskingen også kommet til terrengsykling». Og så kan man stille spørsmål om det er rett måte å forvalte den rikdommen de sitter på. For min del faller det ned på at jeg har muligheten til å sanke UCI-poeng på en tur jeg ellers ikke kunne tatt med råd til selv. Det er derfor sportslige grunner til at jeg har valgt å reise ned, sier hun.