Terrengsykkel-redaksjonen ønsker alle våre lesere en 100 prosent topp jul og et solid og vel gjennomført godt nytt år.
Husk forresten julegavekonkurransen fra luke 2 - Vi trekker vinnerne den andre juledag. Ideer må være på forumet innen 12.00 på formiddagen.
Husk også klistremerkene fra luke 1 som kan bestilles på eksponert.no
2010 nærmer seg slutten og det er på sin plass med en oppsummering. Terrengsykkel-redaksjonens Gaute Reitan, Kristoffer Kippernes og Øyvind Aas har vurdert hva de mener har satt sitt preg på året som har gått.
Kåringene nedenfor er en sum av hva vi har testet, vurdert og opplevd gjennom 2010.
Les begrunnelsene og se videoklipp nedover i saken
Årets sykler
Cannondale Flash Carbon - redningen for hardtailen
Det er knivskarp konkurranse i segmentet av rittsykler med stiv bakpart. Cannondale Flash var inne til eksklusiv toppduellmed en annen av verdens beste hardtailer, Merida 0.Nine, i Terrengsykkel nr. 25. Begge har rammevekt på ganske nøyaktig kiloen. Var det mulig å påvise forskjeller mellom to så bra, og egentlig like, karbonsykler til rittbruk? Uten forkleinelse for Meridaen, en av tidenes mestvinnende sykler (seinest i årets VM med José A. R. Hermida i pedalene - se nedenfor): Det var forbausende stor forskjell på de to syklene. Lynraske Flash overbeviste grundig med stivt krankparti og super Lefty-gaffel. I faktisk stivhet banker den de fleste, til tross for blyanttynne setestag. Men den oppleves ikke som så stiv i praksis - på en positiv måte. Flash er som et flyvende teppe, og har greid å kombinere viktig stivhet med overlegen komfort. Flash er ikke bare årets beste ritthardtail. Vi tør påstå den er verdens beste hardtail noensinne.
Se italienske Marco A. Fontanas heftige Cannondale Flash i verdenscupoppsett her.
Karbonrammer fra Santa Cruz
Kaliforniske Santa Cruz har i mange år vært kjent som noen av de råeste på fulldempere av aluminium, men jobber åpenbart hardt for å beholde sin plass på øverste hylle. I det siste har de også kastet seg på kullfiberkjøret, og har på kort tid lansert karbonutgaver av rittfulldemperen Blur XC, stisykkelen Blur LT og utforsykkelen V10. Allerede på prototypestadiet viste sistnevnte seg som en kanon, med dominans i utfor-verdenscupen med Greg Minnaar i pedalene. Utforrammer i fullkarbon er i seg selv temmelig uvanlig så langt. At Santa Cruz - som de karbonferskingene vi må kunne kalle dem - så raskt treffer blink med sykler til både XC, sti og utfor, er imponerende. Det er riktignok delte meninger om kullfiberrammers soliditet, men når Santa Cruz leverer stisykkelrammer uten begrensning på verken ryttervekt eller gaffellengde, er det tillitvekkende. De er stolte over produktene sine, og det har de også grunn til.
Santa Cruz Blur XC Carbon har vært en av årets sykler på langtidstest i redaksjonen, i form av en "prosjektsykkel" med utvalgte komponenter på den rett under to kilo lette ramma (str. M).
Les konklusjonen av årets langtidstester er å lese i Terrengsykkel nr. 28.
Blur XC Carbon viste seg som en super, velbalansert sykkel, med stivhet, effektivt tråkk, presisjon i styringa og glupske demperegenskaper på stort og smått. Et positivt, nytt bekjentskap var RockShox Monarch-bakdemperen med dens tretrinnsjustering av plattformen.
Greg Minnaar vant årets første verdenscupritt i utfor på Santa Cruz' nye V10 Carbon.
Manuel Fumic ledet lenge i Houffalize på sin Cannondale Flash carbon
Manuel Fumic's Show @ World Cup #2 in Houffalize from Lionel Vujasin on Vimeo.
Årets utstyr
SRAM XX-gruppe ble lansert med brask og bram i fjor høst, men sesongen har vist at SRAM har gjort mye riktig med denne gruppa. Ikke bare har de vunnet en rekke viktige ritt med utstyret på verdens beste syklisters sykler, de har også oppnådd å bli det foretrukne utstyret for kresne supermosjonister over hele verden. De todelte krankene, den store og rekordlette kassetten, de gode bremsene og den geniale hydrauliske låseknappen for dempergaffelen har rett og slett tatt markedet med storm og relegert Shimanos XTR til andreplass når det gjelder topputstyr til ambisiøs terrengsykling.
Lave, breie karbonstyrer som Truvativ Noir WC og Answer Pro karbon har blitt klarer favoritter i redaksjonen. Begge disse styrene er bøyd bakover mer enn vanlig, samtidig som oppsvingen er så lav at de også passer fint på sykler med høy front, som stisykler, 29ere og rittfulldempere. Lav vekt, god bredde, raus bakoverbøy og passe høyde gjør at disse styrene ligger veldig godt i hendene fra første grep, enten de brukes til stisykling eller rittsykling. Lave, flate styrer med klatrehåndtak på endene blir et stadig sjeldnere syn i XC-verdenscupen, siden flere og flere ser fordelene av å ha litt oppsving og større bredde for moment og økt kontroll.
Årets oppdagelser
1x10: SRAMs tidelte kassett åpnet opp flere dører for mange. Proffe rundbanesyklister som Adam Craig og Julien Absalon har i flere år prøvd seg med oppsett med bare en klinge på kranken og nidelt kassett bak, men da SRAM kom med sin 11-36 kassett ble en-klinges-krank med et ganske så tilgjengelig for mange flere. Både til stisykling og rittsykling gir den brede tidelte kassetten muligheter til både lette nok og tunge nok gir med kun ett tannhjul på kranken. Dette medfører mye mindre fare for å gire av kjedet. Bedre bakkeklaring over steiner og stokker. Laver vekt og færre deler som kan gå i stykker. Etter mange år med stadig økning i antallet gir, fra 15 på de første terrengsyklene til 30 på flere av neste års modeller vil vi i 2011 også se at mange vil begrense seg til 10 gir, uten at det setter noen begrensinger på hvilket terreng som kan sykles eller for hvort fort det kan gå. MRP, Paul og E-13 er noen av produsentene som nå produserer lette kjedeførere for sti- og rittbruk med ett tannhjul på kranken.
Heve-senke-pinner har vært på markedet noen år, men de er nå i ferd med å virkelig bli bra, vanlig og superfunksjonelle. Fjernstyrte setepinner som lar deg senke og heve setet i terrenget i fart gjør krevende terrengsykling enda morsommere og muliggjør økt flyt i varierende terreng. Under årets test av topptursykler i Italia, viste pinner fra Specialized og KindShock seg å være særdeles praktiske. I løpet av vinteren kommer Rock Shox' Reverb-pinne også på markedet og Gravity Dropper får norsk importør da blir alternativene flere og konkurransen større.
Årets norske syklister
Zakarias Blom Johansen kan bli den første norske terrengsyklisten i moderne tid( etter år 2000) som hevder seg internasjonalt i verdenscupen i utforsykling. Årets sesong har allerede vært et ganske så stort internasjonalt gjennombrudd for den lynraske Bærumsgutten som går på utfor-skole i Sverige. Zakka, som han kalles tok bronsemedalje i Europamesterskapet på Hafjell og gikk videre til å ta en vanvittig rå 6. plass i junior-VM i Canada. Et tegn på at unge Zakarias er på vei mot noe stort er skuffelsen han viste etter å ha tatt medalje i EM. Den ellers så jordnære typen er helt klart en vinnertype vi kan forvente ganske mye av i årene som kommer.
Marianne Ruud er et annet utfortalent som virkelig har hatt et gjennombrudd i år. Denne unge sørlandsjenta sykler i 15-16-klassen, men sykler som regel fortere enn både junior- og seniorjenter i de utforrittene hun stiller opp i. Faktisk hamler hun opp med de fleste gutten på egen alder også.
Som en av Norges beste utforsyklister de siste ti årene, Øyvind Østvedt, sier det: "Hun sykler ikke bare jente-fort, hun sykler fort uansett hvem du sammenligner med." Marianne Ruud er 15-16-syklist også neste år, men forhåpentligvis lar NCF dette stortalentet bryne seg på både gutter og eldre jenter så ofte som mulig neste sesong. Kanskje også i internasjonale mesterskap?
Lars Ragnar Manengen var så godt som uslåelig i årets maratonritt her i landet. Allerede fra første pedaltråkk i sesongåpningen i Å i Heiane viste han styrke og syklet fra hele feltet. I Terrengsykkelrittet i mai gjorde han det samme. Dette ble også er herlig revansje for Lars Ragnar da han hadde blitt ertet på nettet av Rune Høydahl for at han ikke var god nok teknisk til å vinne de skikkelige terrengrittene.
I NM i Trondheim var Lars Ragnar også overlegen og her viste han at han også takler skikkelig ruskevær og kalde temperaturer. Dette fikk han bruk for i årets Birkebeinerritt der han etterhvert var eneste nordmann med los på seieren. Dessverre ble han igjen slått i spurten av en utlending, men det er uansett imponerende å se at Øyergutten på veien til nok en Birken-andreplass faktisk slo den regjerende maratonverdensmesteren Alban Lakata.
Lars Ragnar vant selvfølgelig årets norgescup i maraton og vant alle maratonritt han stillte opp i bortsett fra Montebello-rittet der Anders Hovdenes trakk det lengste strået.
Ole Christian Fagerli
Det sies at resultatet av ett arbeid ofte gjenspeiler hvilken innsats man har lagt i det. Ole Christian Fagerli er kanskje en av de mest seriøse terrengsyklistene i landet , og har vist at knallhardt arbeid, fokus og tålmodighet lønner seg. For Ole Christian har NM-gull lenge vært et mål, og i år klaffet det endelig under festningsrittet i Trondheim. Ola Kjøren på hjemmebane var forberedt for å gi 27-åringen fra Lillestrøm en skikkelig kamp om førsteplassen. Etter noen runder viste det seg at Fagerli hadde gjort forarbeidet sitt, og avstanden bare økte. I det han rundet på siste runden ropte han til faren sin i langesonen: "jeg har mer å gå på, mer å gå på". Det hadde han fullstendig rett i. Han tok en klar seier. Ole Christian er også en syklist som tar seg tid til å svare på spørsmål og tar seg gjerne en treningstur med unge syklister. Her på Terrengsykkel.no har han sin egen blogg der han forteller om hverdagene og festdagene som terrengsyklist.
Elisabeth Sveum (Raufoss & Gjøvik SK) har i år tatt store steg, og gjort reint bord i årets norgescup. Den straks 22 år gamle Gjøvik-jenta våger å satse hardt på å nå toppen i terrengsykling, og satsinga er i ferd med å betale seg. På veien legger Sveum vekt på å konkurrere utenlands. En bra 25.-plass i U23-VM lar seg høre, og det samme gjør absolutt en andreplass i U23 i årets siste Bundesliga, drøyt halvminuttet bak årets U23-verdensmester Alexandra Engen fra Sverige. Foran neste år har Elisabeth meldt overgang fra Hard Rocx til Team Merida, noe som etter planen skal lette den internasjonale satsingen. Her får hun nemlig en link til Gunn-Rita Dahle Flesjå og resten av Multivan Merida-laget. Kommende sesong er Sveums siste i U23, og hun satser på å kjempe i toppen i både EM og VM. Terrengsykkel tror hun har det som skal til, og ser fram mot å følge henne neste år. Elisabeth Sveum er den av de norske jentene, som ligger best an til å ta opp arven etter Lene Byberg og Gunn-Rita Dahle Flesjå.
Ole Hem (Romeriksåsen SK) ble lagt merke til av mange allerede for flere år siden, da han som 15-16-åring hadde ritt-tider som kunne gitt topplasseringer i juniorklassen. Han har greid å holde progresjonen, og ble foran 2010-sesongen del av Team United Bakeries. Hem tok også gull foran Tobias Sæther i årets NM i rundbane i Trondheim, til tross for velt. De to blir for øvrig teamkompiser på TUB i 2011. I år har Hem prøvd seg mer internasjonalt, og han markerer seg også utenlands. Pallplasseringer i dansk Shimanoliga og tredjeplass i sesongavslutningen i Roc d'Azurblant høydepunktene. I årets siste norgescupritt i Svarstad deltok Hem i senior og markerte seg med en femteplass. Har Norge overhodet hatt noe større terrengtalent siden Anders Hovdenes? Med 1992 som fødselsår vil Ole ha flere år igjen i U23...
Årets utlendinger
Willow Koerber er den lille amerikanske jenta som viser verden at store hjul også funker for små syklister samt at USA igjen er med i toppen i verden i rundbane terrengsykling. Ikke siden Alison Dunlap holdt på på slutten av nittitallet har USA hatt en sammenlagtleder i verdenscupen. Lille Willow klarte ikke å beholde ledelsen hele sesongen gjennom, men klarte likevel å spurte inn til sin andre VM bronse på to år. Willow er en populær utøver som oser av sykkelglede og som tar seg god tid til fansen. Hun har nærmere 5000 fans på facebook (noen titalls mindre enn Terrengsykkel). 33 år gamle Koerber kom sent til verdenstoppen, men har de siste to sesongen vist en stabilitet få har klart å matche. Likevel venter hun fortsatt på sin første verdenscupseier. I årets sesong ble det to andreplasser i verdenscupritt, samt 3. plass i VM. I tillegg vant hun amerikamesterskapene . Willow Koerber er ved sesongslutt ranket som nummer to i verden, foran verdenscupvinner Catherine Prendel fra Canada, men bak fjorårets verdenscupvinner Elisabeth Osl fra Østerrike. VM ble vunnet av polske Maja Włoszczowska.
Willow Koerber etter et glodhett Mellow Johhnys Classic-ritt på Lance Armstrongs ranch
ezembed
Visit cyclingdirt.org for more Videos
Nino Schurter gikk inn i denne sesongen som regjerende verdensmester. I vinter påpekte han at han har vunnet flere VM-gull som junior, U23-rytter og da i fjor som senior, men han hadde aldri vunnet et verdenscupritt. Det ønsket den unge sveitseren å gjøre noe med. Allerede i det første verdenscuprittet i Dalby Forest i England i april gikk drømmen i oppfyllelse. Nino gjorde nesten akkurat som han gjorde det da han vant VM i Canberra i 2009. Han hang på Julien Absalon til den siste runden for så å bruke sin eksplosivitet til å knuse Absalon i spurten. Det skal mye til å sparke i gang en sesong i regnbuetrøya på en bedre måte.
Schurter gav seg ikke med seieren i Dalby Forest, men viste stabilitet og styrke gjennom hele sesongen slik at han også vant årets verdenscup sammenlagt. På veien til sammenlagtseieren vant han også verdenscuprittet i Val di Sole, Italia i juli og tok annenplass i rittene i Windham, USA i oktober og i Offenburg i mai. I VM-rittet i Canada punkterte Schurter to ganger, men tok likevel en solid fjerdeplass.
Vi er ikke helt sikre på hva som imponerer mest med Nino Schurter. Om det er utradisjonell styrketrening før verdensmesterskap, en helt sinnsyk spurt, tabletopwhiper med en 29" racingsykkel. Fysikk, teknisk evne, allsidighet. Denne gutten ser ut til å ha alt som trengs, og litt til.
Også Jose Antonio Hermida Ramos har hatt en knallsesong. Den populære spanjolen har i en årrekke dominert terrengsykkelsporten og spredt sitt gode humør utover seierspaller verden over. Men gullmedaljen i senior-VM har han ikke klart å karre til seg. I mai viste Hermida at formen helt klart var der den bør være da han tok en overbevisende seier i verdenscuprittet i Houffalize. Akkurat som det å vinne 5-mila i Kollen er spesielt for langrennsløpere er en seier i Houffalize helt spesiell for terrengsyklister. Dette er verdenscupens mest klassiske og tradisjonsrike ritt og er regnet som den aller tøffeste løypa. Etter seieren i Houffalize fulgte en rekke ritt der det gikk stang ut for spanjolen på Team Multivan Merida, før han igjen klinte til i det viktiste av sesongens ritt, VM-rittet i kanadiske Monte Saint Anne. Akkurat som en hel terrengsykkelverden unnet Steve Peat fjorårets utfor-gull var det mange som gledet seg med den ekstremt karismatiske Hermida da han endelig fikk sitt VM-gull i seniorklassen.
Se rittet i Houffalize i reprise på Freecaster
Sam Hill fra Australia er regnet som den aller beste utforsyklisten i bransjen av de aller fleste som har greie på slikt. Likevel er det ikke alltid han vinner. Sånn var det også i årets sesong. Selv om Gee Atherton og Greg Minnaar begge hadde ekstremt gode sesonger i år med bunnsolid sykling hele sesongen gjennom var det Sam Hills comeback som imponerte aller mest.
Unge Sam pådro seg i år en skulderskade under trening til årets andre verdenscupritt i Fort William i Skottland. Sam hadde tatt en fjerdeplass i sesongåpningen i Maribor i Slovenia. Etter skaden dro Sam Hill hjem til Australia for å bli behandlet av en spesialist. Få trodde at Specialized-syklisten kunne komme tilbake i løpet av sesongen. Men i verdenscuprittet i Windham i New York i slutten av august var han tilbake. Dog bare med en utypisk 14. plass. I VM-rittet helgen etter derimot var Sam Hill sitt eget gamle jeg igjen. I den knalltøffe løypa var det ingen som var i nærheten av Australieneren og seieren med nærmere tre sekunder var overlegen. Sam Hill som sykler på flate pedaler, imponerer i alle slags løyper. Ofte blir det sagt at han er best når det er skikkelig bratt og teknisk som i Val di Sole i 2009, men Sam er likevel i stand til å vinne når det også innebærer mye tråkking.
All ære til Gee Atherton som har vist topp form og rå fart gjennom en hel sesong og dermed tok en velfortjent sammenlagtseier i verdenscupen, men når Sam Hill er frisk og vil vinne så er det ingen som matcher han.
Sam Hill tok gullet i VM i Mont Ste Anne
Det legendariske runnet fra VM i 2008
Årets Ritt
Ultrabirken ble lansert som et realt terrengalternativ til det vanlige Birkebeinerrittet på direkten under fjorårets TV-sending fra Birken. Til tross for ukjent løype, dårlig vær og løfter om knallhard løype med mye hat ble rittets 500 plasser utsolgt. Rittet holdt hva det lovet og ble en hard dag på sykkelen for mange. Likevel er det de fine stipartiene etter Sjusjøen og den gode stemninga underveis som huskes best. I tillegg til de skrittdype myrhullene. Ola Kjøren imponerte med et ekstremt tempo fra Rena til Lillehammer og vant overlegent tross punktering på slutten. Norgescupvinneren i rundbane beviste med det at han også er i stand til å holde høy fart over lengre distanser. Mye tyder på at Ultrabirken har kommet for å bli, da neste års ritt allerede er utsolgt.
EM i utfor i Hafjell
Hafjell har de siste årene markert seg som en av Europas aller beste steder for utfor- og heisbasert freeride-sykling. Ved å arrangere årets europa-mesterskap i utforsykling har Hafjell Bike Park blitt satt enda tydligere på terrengsykkelkart enn før. Ikke bare ble løypene i Hafjell veldig godt mottatt av Europas beste utforsyklister, arrangementet ga oss motivasjon til norske og nordiske syklister som vil bære frukter i flere år fremover. At svenske Robin Wallner ble Europa-mester i seniorklassen og at Zakarias Blom Johansen og Anita Ager-Wick to hver sin bronse i henholdsvis junior og kvinneklassen viser også at nordisk og norsk utforsykling kan oppleve mange framganger i årene som kommer.
Rundbane-norgescuprittet i Svarstad går i en løype som syklistene elsker. Denne løypa kombinerer alt terrengsyklister liker å bryne seg på, bratte utforkjøringer, trange svinger, høyfartspartier mellom trærne, tette runder og godt føre uansett vær. Løypa er tilrettelagt og delvis konstruert med tanke på konkurransesykling og bærer preg av smarte løypebyggere med god teft. Dessverre blir det ikke arrangert norgescupritt i denne løypa i 2011.
Verdenscuprittet i XC i Val di Sole i Italia ble et symbol på et generasjonsskifte og et spennende oppgjør mellom verdens beste rundbane-syklister. Unge Nino Schurter i duell med tidenes mestvinnende terrengsyklist, Julien Absalon er underholdning og spenning på høyt nivå. De to kamphanene fulgte hverandre gjennom hele rittet og holdt ekstremt høy fart hele veien i den tekniske løypa. Akkurat som i fjorårets VM i Canberra og i verdenscuprittet i Dalby Forest endte duellen med at Schurter slo Absalon i spurten.
Sjekk Freecaster for en reprise av rittet.
Intervju med Nino Schurter
