Facebook-post fra utforsyklisten Mille Johnseth om sin uteblivelse fra VM har skapt stort engasjement.

Mille Johnset er en av verdens beste kvinnelige utforsyklister. Nå har hun nettopp tatt steget opp til eliteklassen etter mange gode resultater som junior.  

Det er lenge siden avgjørelsen om å ikke sende utøvere til VM i terrengsykling i Leogang i Østerrike ble tatt. 

Når Terrengsykkel tar kontakt, er hun på telefon direkte fra løypa hvor hun egentlig skulle ha syklet på søndag for å se på andre syklister. Hun reiser med laget, og skal etter planen videre til verdenscup i Slovenia med laget sitt etter VM. 

Hun mener forbundets avgjørelse i utgangspunktet var god.  

– Jeg fikk vite det for cirka to uker siden. Da syntes jeg at det var fair. Det var helt rimelig at Norge ikke skulle stille med utøvere på grunn av pandemien. Jeg mener også at det er viktig å ta ansvar. Når jeg la ut innlegget mitt skjønte jeg først ikke hvorfor mange utøvere syntes dette var urettferdig. Men etter en halvtime oppdaget jeg jo at Norge hadde sendt 11 ryttere til Italia for å kjøre VM i landevei. Jeg synes det alltid er en forskjellsbehandling mellom landevei og terrengsykling, og ville bare dele min mening. Det var ikke slemt ment.  

Jeg synes det alltid er en forskjellsbehandling mellom landevei og terrengsykling, og ville bare dele min mening.

– Landslaget har ansvar for sikkerheten til utøverne, kan du forstå at de ikke vil sende utøvere? 

– Selvfølgelig, det var derfor jeg hadde stor forståelse for avgjørelsen i utgangspunktet. 

– Hvis det stemmer at smitteverntiltakene er mye strengere rundt landeveisrittene slik det ble begrunnet, kan du da forstå hvorfor ritt med store grupper er tillatt?  

– Nei. Her i Leogang må alle utøvere og støtteapparat ha negativ korona-test. Bare for å komme til Leogang, måtte vi stoppe og ta en test i Innsbruck. Og så skal 200 personer i et samlet felt på start uten maske være trygt? Jeg har sett bilder fra Italia hvor de utøverne har gått uten maske. Her har de eget «maskepoliti», som går rundt og håndhever reglene. Jeg tenker det burde være like regler for alle utøvere som skal representere NCF.  

Landslagssjefen: Det er kanskje den vanskeligste måneden jeg har hatt i denne jobben. 

Landslagssjef for terrengsyklistene Eddy Knudsen Storsæther forstår kritikken fra Mille.  

– Mille viser til bilder av store grupper som sykler sammen, og mener at argumentet om smittevern er tynt, kan du forstå det? 

– Ja, det skjønner jeg veldig godt, jeg har stussa selv på hvordan landeveissyklistene og lagene håndterer det. Så er det to momenter her; med disse profflagene er det mye penger inne i bildet, de har sine egne apparat rundt seg og egne rutiner for både testing og smittevern. I tillegg var UCI (det internasjonale sykkelforbundet, red.anm.) veldig tidlig på banen med å iverksette smittevernstiltak for landeveissyklistene. Når UCI åpnet for arrangementer på terreng-siden med løp i Tsjekkia, Sveits og Polen, fikk de kritikk. Ingenting var satt i system, og da rakner tilliten. Da ser vi forskjellen. Det er en helt annen pengestrøm. Det er noe man kan forstå, men ikke nødvendigvis like eller være enig i.  

– Hvordan ble beslutningsprosessen gjort, og hvilke vurderinger lå bak at landeveissyklistene fikk dra, mens terrengsyklistene ikke fikk dra?  

– Fristen for påmelding stresset oss veldig. Vi etterspurte smittevernstiltak tidlig, jeg kontaktet selv arrangøren og UCI direkte, men tida begynte å renne ut. Det dro ut i tid og vi hadde ikke tillitt til UCI på det tidspunktet. Det er kanskje den vanskeligste måneden jeg har hatt i denne jobben. Utøverne har lagt ned mye trening og arbeid, og vi brenner alle for det her. Vi valgte å ikke ta noen sjanser.  

Vi valgte å ikke ta noen sjanser.  

– I et tenkt tilfelle, hvis dere hadde reist til VM og en av utøverne ble smittet og syke, er det du som har ansvaret? 

– Ja. Det ligger også bak. Skal jeg sette utøverne i en situasjon hvor vi ikke er trygge på at det er lurt? Så kan noen kanskje si at det er en litt feig holdning. Men vi har hatt en grunnleggende skepsis til UCI og åpenheten rundt dette. Det blir til syvende og sist jeg som er leder og tar beslutningen.  

– Har det vært aktuelt å melde på Mille og la henne delta for egen regning, slik det har vært gjort i noen tilfeller før?  

– Tanken har streifet meg. Men så lenge de representerer Norge, blir det et problem å forklare hvorfor noen skulle få dra, og andre ikke. Det grunnleggende her har vært å ikke utsette utøverne for smittefare. Det blir vi som får belastningen hvis det i ettertid skulle vise seg å være uforsvarlig.  

– I kommentarfeltet på Facebook antydes det at det er økonomien som har spilt en rolle, hva har du å si til det?  

– Generelt kan jeg si at det er slik at utfor er en mindre prioritert gren siden det ikke er en OL-gren. Maraton er heller ikke OL-gren og derav heller ikke prioritert. Dette har en sammenheng med økonomisk støtte fra Olympiatoppen også, hvor kriteriet er OL-grener. Jeg som ansvarlig for terrengsyklistene skulle gjerne hatt enda mer penger å rutte med.  

– Men helt spesielt i dette tilfellet blir det feil. Vi hadde budsjettert for VM, som er høyt prioritert for oss. Og med en rekke avlyste konkurranser, så var det ikke pengene det stod på i dette tilfellet. Men jeg skjønner at sånne kommentarer kommer, sier Storsæther.  

– Noen kommentarer antyder at stikkes kjepper i hjulene for utfor som gren, hva vil du si til det?  
– At det er overhodet ikke er sånn. Jeg står som ansvarlig i forbundet for terrengsyklistene, også utforsyklistene. Det er som sagt kanskje den vanskeligste måneden jeg har hatt i denne jobben. Det er vondt å frarøve utøvere muligheten til å konkurrere. Jeg bruker all tid selv på at de skal få konkurrere. Så kritikken stikker ganske kraftig. Har man ikke all informasjon er det lett å tenke sånn. Og vi kunne kanskje vært bedre på å informere i forkant.  

– Jeg er mer fortvila enn forbanna, sier Knudsen Storsæther, som også opplyser til Terrengsykkel at han skal ta kontakt med Mille.