Brage er kanskje Norges fremste freeridesyklist, og 20 dager ut i det nye året er det mye som skjer. Det mest merkbare, er mangelen på snø. Ikke at det plager Brage nevneverdig.
– Denne tiden av året er best.
– Hvorfor det?
– Det er veldig kult i starten av sesongen, men så i midten av sesongen begynner jeg å glede meg mot høsten og vinteren, til jeg kan være hjemme og grave og sykle og filme. Jeg bare liker det veldig godt. Det er veldig gøy å reise og sånt og, men da går tiden så fort og det skjer noe hele tiden.
Brage Vestavik er kanskje det beste eksempelet på en sykkel-influenser vi har i Norge. Om du ikke har hørt om syklisten fra Mysen før, så kan det best oppsummeres slik: utforsyklist, dirtsyklist, pumptracksyklist, freeridesyklist, Instagram-virtuos, og supertalent. Med over 100.000 følgere på Instagram er han en av en ny generasjon syklister som ikke nødvendigvis bare lever av å sykle fort – det skal også gjøres med stil. Gjennom Instagram-kontoen inspirerer han tusenvis av syklister med filmsnutter flere ganger i uken.
– Det er så gøy å lage ting. Jeg er ganske redd for å falle i den greia med at man blir avhengig av å måtte poste ting hele tida. Jeg hadde aldri noen plan om å bli kjent. Men det er så gøy å lage ting, det er derfor jeg tror det kommer så mye fra meg. Jeg får ideer i hodet hele tiden. At levebrødet mitt er noe gøy, er bare en bonus. Når jeg lager en Instagramfilm, er det like gøy å sitte på kvelden å lage den snutten, som det er å være ute å sykle for den samme filmen. Finne musikk, få alt til å passe sammen og sånn.
SMIL: Brage Vestavik deler villig av livet som freeridesyklist på sosiale medier. Terrengsykkels utsendte slapp ikke unna.
– Hvor lang tid ligger bak et Instagramklipp du legger ut?
– Det er nok mye mer enn folk tror. Det kan ta en hel dag. Det er så sinnsykt mange forsøk på å få alt perfekt. Det kan se lett ut på sykkel, men ofte vil man perfeksjonere det. Det har jo ingenting å gjøre med racing dette, jeg bare gjør det fordi det er dritgøy. Det er ikke ofte jeg klarer noe på første forsøk. Det ene klippet i den siste filmen jeg la ut hadde jeg sikkert over 100 forsøk på.
– Har du gjort deg noen tanker om den typen sykkelproff du er?
– Jeg vet ikke, det har bare skjedd. Jeg har ikke gått inn for å prøve å få mange følgere. Det er bare sånn at jeg har holdt på med det jeg synes er gøy, og så virker det som om folk synes det er veldig kult.
– Er det vanskelig å takle?
– Nei, det går helt fint. Det kuleste med det er å få andre folk stoka, gi andre lyst til å dra ut og sykle. Hvis jeg legger ut noe kan jeg få mange hundre meldinger tilbake.
Kort tid etter dette intervjuet dro Brage Vestavik til Sør-Afrika for å sykle freeridekonkurransen «Darkfest», se hvordan det gikk her.
– Svarer du hver enkelt?
– Jeg gjorde det en liten stund, og så måtte jeg bare gi meg. Det er veldig kult, men jeg prøver å ikke bli for opphengt i det. Det er nok jobb fra før. Men det er så gøy å se folk bli gira. Hvis man ser en bra film eller noe som inspirerer, så kan det gjøre at du drar ut og får til noe nytt, eller drar på en tur. Det å tenke at andre kan føle det samme som meg, gjør meg stoka.
Inspirasjon: Skogen hjemme i Mysen er der Brage tilbringer mest tid på høsten og vinteren. Der bygges det løyper som de færreste klarer å komme seg gjennom på sykkel, langt mindre gjøre noen triks. Brage har telefonen full av bilder så han kan planlegge neste prosjekt.
Filmene Brage legger ut, eller «edits» som noen også kaller det, er gjerne korte, men innholdsrike, og fulle av triks. Om det er sykling innendørs i en skatehall, i ei utforløype i Alpene, eller i skogen hjemme i Mysen, så kombineres gjerne fart og eksplosiv sykling, med triks.
– Hva legger du i begrepet «sykkeljibbing»?
– Det er nesten en blanding av alt. Akkurat nå er det nok den syklingen jeg synes er mest gøy. For da kan man være så kreativ. Jeg liker litt sånn rask og hard sykling best, men man kan blande inn det med kreativitet og triksing. Det er vanskelig å si hva det er, for det er så nytt. Mye av det minner om det vi så i freeride-filmene for mange år siden. Det var slike filmer, som New World Disorder og Make it Work som inspirerte meg til å sykle og grave løyper.
– Hvor mye ser du på sykkelfilm selv?
– Det er sjeldent jeg ser mye på sykling. Hvis jeg ser noen av kompisene mine poster nye editer, så sjekker jeg det ut, men det er ikke ofte jeg er på Pinkbike og ser på filmer. Jeg synes de fleste sykkelfilmer er veldig kjedelig. Alt er så likt og ensformig. 80 prosent av klippene er for at naturen skal se fin ut. Jeg vil heller vise kul sykling. I den siste filmen med Blur Media, prøvde vi å tenke at hvert klipp skulle være spesielt. Det skal være en sving, det skal være jord som spruter, det skal være en tweak.
Stilleben: Utenforstående ville neppe skjønt hva som har foregått her. Har du sett en av Brages filmer lagd med Blur Media, vil du kjenne igjen stien som starter og slutter i ingenting.
– Tar du en regissørrolle?
– Jeg kan nok gjøre det ja, så gutta må be meg roe meg ned noen ganger. Det som er kult er at vi finner ting sammen. Jeg synes det er like gøy som syklinga. Jeg vil gjerne se shotet før vi bytter til en ny vinkel.
Selv om det nå er Instagram-klipp og film-edits som opptar Brage mest, har veien dit vært gjennom utforsykling. Entusiaster vil kanskje huske den 11 år gamle gutten fra Mysen som fikk æren sammen med Mille Johnset av å være prøvekjører i den knallharde utforløypa på Hafjell.
– Det er litt rart det der, for jeg begynte jo å sykle dirt bare for gøy. Den racing-biten er bare noe jeg har sklidd inn i. Andre er jo mer sånn at de begynner å sykle for å bli best i racing. Jeg var med på en sånn NRK-greie når jeg var veldig liten. Da snakket jeg om at jeg vil bli best i dirthopp og triksing. Det har egentlig alltid vært det store, freeride og de greiene der. Freeride-miljøet døde litt ut i Norge, og så begynte pappa og jeg å kjøre Norgescup.
– Hva var det som appellerte med utforsykling til deg?
– Jeg sykla like mye dirt som jeg sykla utfor. Jeg valgte det ikke. Begge to var like gøy. Det var aldri noe stress på de norgescupene. Alle kjente alle, og lenge var det bare meg i klassen. Så jeg har aldri hatt noe skikkelig konkurranse. Jeg bare sykla, og kom på førsteplass. Så det var veldig rart når jeg kom til de første worldcupene og jeg plutselig måtte sykle på litt.
– Hvordan var den overgangen?
– Det var så sykt seriøst. Jeg var ikke vant til det.
– Hva legger du i seriøst?
– Hele idretten. At alle er så seriøse og tar det så seriøst. Jeg tenkte ikke på at mye handlet om penger og plasseringer. Jeg var bare vant til å sykle og cruise.
Fra å «bare sykle fort i norgescup», gikk det som det måtte gå for en talentfull syklist. Brages prestasjoner i Hafjell hadde gjort at det kanadiske merket Devinci var interessert. Der fikk han et år på lag med Steve Smith, Mark Wallace og Magnus Mansson før laget ble nedlagt.
– Det var jo en drøm å få til det også. Men det var ganske mye hardere enn jeg hadde trodd. Og særlig etter at Steve Smith døde. Da ble det ganske hard stemning på det laget.
– I form av prestasjonspress?
– Ja, og sjefen min hadde mye press fra Devinci på å levere. Det var sikkert lett å ta det ut over meg, som ikke hadde noen resultater å vise til. Han kunne ikke være så mye hardere mot de andre gode på laget. Jeg lærte sykt mye på det året, men det var nok tøffere enn jeg hadde trodd. Jeg tror Norge er ganske mye snillere enn Canada og USA. Man får ikke høre så mye positivt, det er ganske sånn rett på. Du får høre det hvis det går dårlig.
Selv om Brage har syklet inn flere gode plasseringer, har de helt store resultatene i verdenscupen uteblitt.
– Hva står i veien for enda bedre resultater i ritt?
– Det er å få det til når det gjelder. Jeg er flink når vi bare sykler seksjoner, eller filmer en Instagramfilm. Da kan jeg sykle en seksjon veldig bra, men jeg sliter en del med å sette sammen et bra run fra topp til bunn. Jeg kan være på en World Cup og føle meg dritbra på trening. Det kan være en gjørmete rockgarden hvor mange av de beste gutta står og ser på den og skjønner ingenting, og så bare hopper jeg gjennom hele greiene. Men så kommer jeg i rittet, og er litt stiv og nervøs, og så klarer jeg det ikke.
Etter at Steve Smith gikk bort i 2016, ble det hardere kår, og Brage kom ikke videre på det laget. Det ble et år hjemme i Mysen med egne sponsorer, før han igjen havnet på et verdenscuplag, MS Mondraker. Der ble han værende fram til slutten av 2019.
Innkjøring: Selv om sesongen knapt er i gang, er Brage for lengst i gang med å gjøre seg kjent på nye sykler. Foto: Mayhem Media.
– Hva er det viktigste du har lært av disse årene på profflag?
– Jeg er ikke en person som presterer bedre når alt skal være så bra som mulig. For meg har det ikke så mye å si at man bor på de sjukeste hotellene, spiser den sjukeste maten eller at lufttrykket i dekkene er helt perfekt. Det gjør meg mer stressa. På Mondraker-laget tenkte de nesten mer på hvordan alt skulle se ut. Mens jeg kunne bodd i et telt med pappa og gjort det bedre. Hvis du er best i verden som Brook og Laurie så føler man seg kanskje bedre av det. Jeg føler presset blir høyere når man sitter og spiser kjempedyr middag hver dag. Hvorfor skal jeg få dette når jeg sliter med å kvalifisere meg til finaleomgangen liksom? Bare det med å varme opp gjorde meg stressa. Man skulle dra opp en time før, ha en egen sykkel man skal varme opp på, alle gutta satt med hodetelefoner og hørte på musikk, og det var liksom så seriøst. Skjønner du hva jeg mener?
– Har du snakket med andre som opplever det slik?
– Jeg har noen venner i utlandet som føler litt det samme. Det er noe jeg har lært mest om meg selv, snarere enn om industrien. De gangene jeg har prestert best, har egentlig vært uten laget. Når jeg syklet Hardline var det uten laget. Der hang jeg bare med kompisene mine. Jeg bare reiste opp til toppen, varma ikke opp noen ting, gikk rett inn i start-gaten, starta, og så slo jeg alle de som pleier å slå meg i World Cup.
Når Brage snakker om Hardline, snakker han om RedBull Hardline. Konkurransen er laget av utforsyklisten Dan Atherton, og skal man oppsummere det kort, er det et utforritt med tidtaking, i en løype full av enorme hopp og dropp. Der syklet Brage inn til en fjerdeplass i 2019, et resultat som han holder som et høydepunkt i karrieren.
Når kontrakten med Mondraker i 2019, stod det ikke på tilbud. Men selv om både Mondraker, og flere andre var interessert, var det et samarbeid med utspring i Trysil Brage valgte.
– Jeg har et ganske godt samarbeid med Trysil Bike Arena, og det er en GT bike park. Jeg har to kontrakter, en med Trysil og en med GT USA. Det de forlanger, er bare at jeg holder på med det jeg synes er gøy. De vil at jeg skal gjøre min greie. Med Trysil har jeg planer om litt filmprosjekter, og løypebygging. Jeg kommer nok til å være litt der og hjelpe dem med løypedesign.
– Får vi en Brage Vestavik-løype?
– Det kan nok hende det. Jeg kommer til å være der et par uker og bygge og hjelpe til.
– Hvordan ville en perfekt løype i Trysil se ut for deg?
– Jeg liker mye av det de allerede har bygd i Trysil, for det er mye av det som er litt motsatt av andre bikeparker. I Trysil er det mer sånn at du må jobbe for å holde farta oppe. Litt større svinger kanskje. Jeg liker ofte å dra ut og grave uten så mye ideer, og bare ta det som det kommer. Og nesten hver gang jeg planlegger noe, blir det annerledes når jeg begynner å grave. Jeg gleder meg veldig bare til å dra til Trysil og gå ut i skogen og se hvor man kan bygge.
Når vi prater med en syklist som Brage Vestavik, kommer vi ikke utenom Red Bull Rampage. Den ikoniske freeridekonkurransen i ørkenen i Utah, USA, har blitt selve målestokken på hvor langt man kan nå som syklist i denne sjangeren. Men både konkurransen, og hovedsponsoren er omstridt. Rytterne skal selv komponere og bygge linjer ned en bratt fjellside, og premieres både etter vanskelighetsgrad på triks og hvor mye de tør å dra på.
– Jeg er nok ikke klar for det nå, men noe jeg har veldig lyst til om et par år.
– Hva må til for å bli klar for Red Bull Rampage?
– Jeg må nok bli mer komfortabel på triks på downhillsykkelen. Det eneste jeg ikke liker med det, er at nå går det mer på hvilke tekniske triks du tar, enn å faktisk sende. De som kommer på første eller andre er jo ofte Brett Rheeder eller Brandon Semenuk. Det er jo helt sinnsykt det de gjør, men det går mer over på slopestyle. Det er ikke noe jeg får styrt, så da må jeg heller bare lære meg de tingene. Bare det å få kjørt hadde jo vært helt sjukt. Det er nok et mål eller en drøm i fremtiden.
Hardt ritt: RedBull Hardline er en utforkonkurranse hvor hoppene og linjene er brutale. Legg til litt gjørme, så har du et ritt skapt for Brage Vestavik. Foto: RedBull Media House.
– Er Rampage for drøyt?
– Jeg vet ikke. Jeg tenker at folk velger selv hva de vil ta, det er mer skummelt å se på noen som tar de tingene de gjør. Sånn som Adolf Silva, som ikke har noen hemminger. Noen tør jo ikke engang å hoppe de tingene han tar backflip på. Det er skummelt at folk mister helt mål og mening. Men jeg har ikke annet enn respekt for det. Jeg bare håper ikke at de føler et press på å måtte gjøre det. Hvis noen gjør det, så håper jeg de gjør det av fri vilje.
– Hvordan tror du at du hadde taklet å stå på toppen der?
– Jeg hadde vært nervøs som faen. Det er en ganske annen konkurranseform enn jeg har kjørt før. Det er ikke ofte jeg har sykla konkurranser som ikke går på tid.
– Har du en avtale med dem?
– En liten avtale ja. De har hjulpet meg litt, men det ble jo på en måte Makken som fikk greiene.
– Er det en drøm for deg å sykle med RedBull-hjelm?
– Jeg vet ikke. Det var det når jeg var liten. Og så begynte jeg å race, og tenkte shit, jeg kan ikke får RedBull-hjelm jeg nå. Man må jo være en av de beste i verden, for det er så mye hype rundt den hjelmen. Jeg vet ikke om jeg er klar for å stå for det, eller om jeg fortjener det ennå. Hadde jeg fått en sånn hjelm nå hadde jeg følt så mye press.
– Du er ikke så glad i press?
– Nei, jeg er ikke det ass. Jeg presterer mye bedre uten.
– Hva gleder du deg mest til denne sesongen?
– Alt egentlig. Det blir kult å være litt fri igjen, og ikke være på et lag. Selvfølgelig har jeg forpliktelser. Personlig tror jeg at jeg kommer til å være mer avslappa på World Cupene jeg skal sykle. Det er rart å si det, for mange drømmer jo om å komme på et sånn lag som jeg har vært på. Det føles liksom som jeg ikke er takknemlig, men det er mer at jeg er ikke sånn som mennesketype. Filminga med Blur Media gleder jeg meg mye til. Vi skal prøve å ha sykt fet sykling, hele tiden. Jeg har mange nye ideer, jeg har gått masse i skogen og sett ting jeg skal bygge. Det er noe jeg tenker på nesten hver dag.
Brage Vestavik
Alder: 21
Sykler: GT Force jibbesykkel, GT Force stisykkel, GT Fury utforsykkel, GT La Bomba dirtsykkel
Sponsorer: GT Bikes, Trysil Bike Arena, Fox Head, Spy Optic, Leatt Puls Wear, Unparallel Up , Stance , G-shock Nordic Eidsberg Sparebank, Burgtec, Fox, Muddhugger Michelin , Halo , Crankbrothers, SDG , GoPro Nordics Letsavew, Mayhem Media, Heltskruddsykkel BC Verksted, Peatys Product, Dacia Norge
