Prototype
På den store sykkelmessa Interbike i Las Vegas i høst fikk Yeti oppmerksomhet for en prototype av en utforsykkel kalt 303, som hadde et helt nytt oppheng for bakdemperen: To skinner forsynt med langsgående, v-forma furer skal kontrollere komprimeringsraten på demperen, og dermed også bakhjulets bevegelse. Det er Steve Hoogendoorn, en deleier i Yeti, som har gitt form til dette nye systemet. To år har de brukt på å utvikle opphenget. Målet med dette nye demperopphenget er å opprettholde demperens følsomhet langt inn i vandringa, og helst like følsom som når demperen er helt utstrakt.
Yeti 303 minner ved første øyekast om en fulldemper med bare ett svingpunkt, på godt norsk såkalt "single pivot", men er det i virkeligheten ikke. Dermed hevder Yeti å kunne omgå de klassiske svakhetene som følger med ettsvingpunktssykler, nemlig at bakdemperen påvirkes av hvor stramt kjedet er til enhver tid, og at bakparten passifiseres og stivner noe under hard bremsing. Hvordan har Yeti håndtert disse problemene?-Det ene sporet er orientert vinkelrett i forhold til kjedelinja, slik at kjedespenn ikke skal få noen innvirkning på demperen. Dessuten skal de to spora gjøre at dempinga ikke påvirkes av bremsekraft, slik at bakparten på sykkelen ikke stivner under bremsing. På den første prototypen var de langsgående furene på skinnene u-forma, mens siste versjon har v-forma furer. Dette gir større stivhet, beretter Yeti-medeier Chris Conroy.
Noen detaljer
Bakramma er utforma som en trekant med kraftige armer. På denne bakramma er det festa to bokser som glir på de ovennevnte skinnene. Den ene skinna løper omtrent parallelt med overrøret, mens den andre følger seterøret bak bakdemperen. De to boksene har spesialutforma, lineære lagre, med kuler som sklir tilbake til utgangsposisjonen etter at de har rulla gjennom boksen. Disse sørger for at boksene skal rulle jevnt på de fura skinnene, og skal sørge for følsomhet. Bakramma dreier rundt svingpunkt med kulelagre på de to boksene, men utforminga på disse ledda gjør at 303 altså ikke er en ettsvingpunktsykkel i tradisjonell forstand.
Om man endrer vinkelen på skinnene med noen få grader, vil dette forandre på både fjærrate og på bakhjulets fjæringsvei, og både mengde vandring og fjærrate skal kunne bestemmes av rytteren sjøl. Den store gevinsten ved dette systemet, er at geometrien på bakramma kun i liten grad påvirkes i ytterpunkta av vandringa. Yeti hevder de har tilpassa systemet til sine kontraktsfesta ryttere, med en fallende rate tidlig i vandringa, men som endrer seg til å bli så godt som lineær gjennom det meste av de ni tommene med vandring som 303'en vil ha for bakhjulet. Foreløpige rapporter fra Yetis ryttere røper i tillegg en rask akselerasjon.
Conroy kan fortelle at Yeti planlegger å anvende dette systemet på sine fulldempa ASX-modeller, men foreløpig ikke på de mer XC-orienterte ASR'ene. Det må bety at Yeti føler seg tilfredse med kombinasjonen av vekt, bruksområde og ytelse, noe vi kan forstå ut fra våre erfaringer med ASR-serien.
Vår foreløpige vurdering
Yetis nye oppheng, med bokser og fura skinner, er i virkeligheten nokså enkelt. De må ha kommet nokså langt i fullførelsen av designet, siden Yetis profesjonelle utforsyklister etter sigende skal benytte 303-sykler med den ferske oppfinnelsen allerede til sommeren, i 2005-sesongen. Systemet ser relativt tungt ut, reint vektmessig, men dette er ikke fokus, siden systemet inntil videre er forbeholdt Yetis utforsykler. Bakhjulets bevegelse kan styres slik man ønsker det, og progressiviteten i demperen kan tilpasses rytteren uavhengig av dette. Etter vår mening er det nettopp her "Linear Rail Technology Suspension"-systemets store potensiale ligger. Om Yeti får matcha dette med lavere vekt, slik at det kan benyttes på annet enn utforsykler, og samtidig kan bevise at systemet over tid tåler varierte klimatiske forhold, da aner vi starten på en liten demperrevolusjon - foreløpig representert ved Yeti 303.
(Kilder: www.mbaction.com og www.transcendmagazine.com)
