Du har avsluttet din første sesong som landslagstrener, og du begynner kanskje å bli litt varm i trøya etter hvert?
- Ja, jeg føler jeg har blitt varm i trøya og vel så det. Takket være flinke folk har jeg kunnet gjøre en best mulig jobb fra start; Ronny Nyhus («assistent»), Sondre Norland (tekniske trener), Ole Christian Fagerli (mekaniker), Espen Bakken (trener ved NTG Bærum), Kenneth Flesjå og Gunn Rita Dahle har bidratt med kompetanse, hjelp og nyttige råd.
I løpet av sesongen har jeg sett at vi har en stor jobb å gjøre med tanke på utvikling av sporten. Vi mangler en utviklingstrapp og grunnleggende treningsmetodikk for rytterne sentralt. Å oppsøke noen av dem som sitter med mest kompetanse har vært nyttig. Jeg har hatt lange samtaler med Kenneth Flesjå og Nicolas Siegenthaler, treneren til Nino Schurter.
Så selv om du kjente både ryttere og sporten godt, har læringskurven vært bratt siden årsskiftet?
- Det er klart jeg har lært mye siden jeg tok på meg terrengskoene. Nå gjelder det å ha evnen til å iverksette tiltak basert på alt jeg har tatt med meg. Nå sitter jeg med neste års sesongplan, og det er en utfordring å gjøre de rette valgene og prioriteringene innenfor de rammene som er satt.
Til utøverne vil jeg si at det viktigste er å gjøre en solid jobb, å holde seg frisk, være tålmodig – og ikke minst konkurrere på det riktige nivået.
Du er veldig godt likt blant utøverne. Det sies at du er engasjert og lyttende, og at du har en tung faglig kompetanse som rytterne nyter godt av. Hvor viktig er det for deg?
- Det er særs hyggelig å høre. Medmenneskelighet er sentralt for å lykkes i idrett, som på alle livets områder. Det viktigste er å gjøre en god jobb for utøverne, ikke å bli best likt. Man skal ikke glatte dem med pelsen og skjemme dem bort. Men gjør man en god jobb samtidig som man er godt likt, er det fint.
Jeg tror på humør og glede, men samtidig tydelige krav og konsekvenser. Skal man kunne prestere på topp internasjonalt, må man ha en livsstil deretter. Det krever sine prioriteringer. Dette blir fokusområdet for landslagsrytterne neste sesong. Spørs om jeg blir like godt likt i den prosessen, men så lenge de skjønner hvorfor det blir tøffere krav, tror jeg det skal gå fint.
For norsk terrengsykling på elitenivå har det vært en sesong med både opp- og nedturer. Hva var årets største øyeblikk for deg som leder?
- Der alltid vanskelig å trekke frem et spesielt øyeblikk. Livet består av øyeblikk. Jeg er opptatt av å leve i nuet, og å glede meg over de små tingene i hverdagen. Men det var stort da Erik Nordsæter Resell, som var skadet i sesongstarten, ente som nummer seks i verdenscupen i Hafjell.
Det var stort da Ingrid Bøe Jacobsen kvalifiserte seg til semifinalen i Albstadt, for så å vinne B-finalen.
Det var stort da Lene Byberg kjempet seg inn til 16 plass i EM etter å ha startet treningen i januar.
Det var stort da Edvard Vea Iversen kjørte inn til en 26.plass i EM etter en tung start på treningsperioden før jul.
Det var rått da skiløperen Eirk Audal kjørte inn til 6. plass i VM i Sør-Afrika.
Men den absolutte toppen må være VM-gullet til Gunn-Rita. Det er størst, selv om jeg ikke var der. Den dama er bare et unikum; det er bare å bøye seg i støvet.
Men alt har ikke vært stort og flott. Hva har vært mest utfordrende?
- Det mest utfordrende har vel vært å lage et logisk og gjennomtenkt system som gagner hver enkelt rytter, og som har de nødvendige kvalitetene for å kunne utvikle terrengsykkelsporten i Norge. Å ta vare på de beste, samtidig som man skal yte noe for dem som er på vei opp og som ikke blir tatt ut på laget er vrient.
Jeg forventet mer uro og kritikk rundt uttakskriteriene. Jeg har satt en standard for den fysisk kapasiteten i uttakskriterien. Den er veiledende med tanke på det som kreves for å prestere internasjonalt. De norske rittene kan ikke sammenliknes med de rittene som holder høy internasjonal standard med tanke på hva som kreves av fysisk kapasitet. Derfor er det vanskelig å bruke rittene her hjemme som grunnlag for uttakene.
10 måneder har gått siden du startet. Hvis du hadde fått sjansen til å skru klokken tilbake, ville du gjort noe annerledes?
- Jeg ville lagt opp til at det ble kjørt flere ritt på nivået under verdenscupen fra starten av. Dette endret vi etter EM, men det kunne vært gjort før. Jeg hadde ikke et riktige bilde av utøverne, og jeg hadde ikke tenkt nøye nok igjennom hva startposisjonen har å si. Nå vet jeg at en utøver må kunne stå i tredje posisjon på start, om det skal være noe poeng å delta i verdenscup og HC.
Selv om konkurransesesongen er over for de fleste, ligger du ikke på latsiden. Forrige helg fikk du Nino Schurters trener til å komme til Norge. Hva var hans viktigste budskap til norske trenere?
- Kort oppsummert må treningen gjenspeile kravene som stilles i konkurransen. Det betyr et høyt oksygenopptak, solid anaerob kapasitet og styrke i hele kroppen, samt en topp teknikk. Utøverne må mestre tekniske elementer som hopp, dropp, startloop osv. Terrengsykling er en veldig spesifikk idrett. Skal du lykkes internasjonalt, må du ha kapasitet på alle områder.
Du gjør et solid arbeid for å styrke teorikunnskapen blant trenere og utøvere – både på elite- og breddenivå. Er dette et oppgjør med alle synserne som har meninger og teorier uten rot i virkeligheten?
- Jeg vil ikke si at det er et opprør. Det er mer et opplevd behov for å sette skapet på plass. Miljøet må se hva som kreves og hva det er hensiktsmessig å gjøre, skal man utvikle ryttere på internasjonalt toppnivå. Det har ikke skjedd på altfor mange år. Vi trenger å utvikle en større forståelse for hva idretten krever, meg selv inkludert. Vi må innse våre begrensninger å ta tak i dem. Det hjelper ikke å tro; vi må vite mest mulig og ikke minst stå på hver eneste dag for å blir bedre.
Jeg sier som Johan Kaggestad: «Livet er ikke for nybegynnere». Jeg har stor respekt for dem som lykkes. Vi må lære av dem for å kunne skape en plattform for kommende generasjoner, slik at de også kan få muligheten til å lykkes. Om jeg som øverste leder for terrengsykling i Norge hadde ment at jeg visste og kunne alt, hadde jeg feilet stygt og vært en bremsekloss, det ønsker jeg ikke å være, mer en pådriver og utfordrer til endringer basert på erfaring og kunnskap fra meg selv og de «beste» i klassen.
Neste år er det verdensmesterskap på hjemmebane. Det er stort for utøverne, men også for deg som landslagssjef?
- Ja, det er stort å få oppleve. Neste gang det eventuelt skjer sitter jeg nok i himmelen og ser at de norske tapetserer pallen!
Jeg vil tro at du har begynt å planlegge neste sesong så smått, men først venter en lang høst- og vintersesong. Hvilke råd vil du gi til mosjonisten som ønsker å være i sykkelform når snøen smelter i april?
- Tren aerob motor: Gå på ski og løp, men bruk også sykkelen for å vedlikeholde sykkelmuskulaturen. Og tren styrke og koordinasjon for hele kroppen gjennom basistrening og med vekter for de som er ekstra ivrige.
Det er viktig ikke å legge ned mer trening enn kroppen tåler. Dersom du kjenner at du ikke kommer opp i puls og sliter med å presse på de harde øktene, er det et tegn på at du. Ta en dag fri, kanskje to.
Er skiturer i marka suksessoppskriften, eller bør man satse på rulle i garasjen?
- Ja takk, begge deler. Etter en skitur i marka anbefaler jeg 30-40 minutter på sykkelen, gjerne med et drag på 10 minutter i sone tre.
