Bakgrunnen for denne turen var at en venn av meg som heter Arnt Inge Johansen og en av deltakerne på denne turen, fortalte for noen år siden at på begynnelsen av nittitallet hadde han møtt to gutter fra Levanger som var på tur ned fra Hærmannssnasa med sykkel. Dette var også på vinteren
Etter at jeg hørte denne historien har jeg bare ventet på en mulighet til å sykle opp dit på vinteren Arnt Inge Johansen kontaktet meg etter at han hadde vært på skitur i detteområdet i slutten av januar. Han kunne fortelle at nå var det gode muligheter for å gjennomføre denne sykkelturen.
Se diskusjonsforumet for flere spektakulære bilder fra turen.
Så den 31 januar dro vi avgårde for å gjøre et forsøk.Turkameratene var Arnt Inge Johansen, Roger Storhaug og Jonny Kåstad.
Vi startet fra Stormoen i Verdal i et kaldt (-16C),men klart vær. Oppover veien mot Risvatnet gikk det i god fart med Arnt Inge som vanlig i teten. Når det var slutt på veien,ble det også fort slutt på syklingen, her var det for mye fokksnø.
Vi fikk ta apostlenes hester fatt oppover lia en ca 500 meter til vi kom inn på fastere snø. Når vi kom opp på myrene ble det gode sykkelforhold, og vi klarte å holde brukbar fart oppover til Tverrasjøhytta.
Der ble det å sette seg til på benkene for en kopp kaffe og litt mat. Etter å ha fått i oss mat og drikke la vi avgårde igjen mot Hærmannssnasa.
Vi klarte å sykle mesteparten av distansen fra hytta frem til det begynner å gå skikkelig oppoverbakke.Der tok vi en ny matpause for å ha krefter til å dytte sykkel opp de lange bakkene.
Etter å ha krysset oss oppover et godt stykke kom vi til det partiet der det bratte partiet starter.Her var det en da mer isete enn det bruker å være.Arnt Inge gikk i front og laget fotfester for Roger og meg, all ære til Arnt Inge for den jobben han gjorde i front her.Når vi hadde slitt oss forbi det bratte partiet, var det bare å dytte syklene opp til toppunktet.
Der ble det selvsagt fotosession, skrytebilder må man ha.
Rett nedenfor toppen bruker det å være ei snøfonn,dette er den faste raste og solingsplassen.Så der ble det matpause. Når spisingen var unnagjort la vi avgårde hjemover. Ned det bratte partiet syklet ingen av oss, men Roger sklei på hælene nedover mens han støttet seg på sykkelen.
Resten av bakkene ned fra Hærmannssnasa var det full fart på syklene, bare avbrutt av undertegnede som ville ha noen bilder der også.
Når vi kom ned de siste bakkene og stoppet for å diskutere ruten tilbake til bilen ble vi enige om å sykle bort til Kleivdalen og ned der.
Håpet var at det var like hardpakket der som oppe på fjellet
Så bortover myrene gikk det i god fart på et enestående føre.
Da vi kom bort til kanten der det går nedover til Kleivdalen oppdaget jeg fort,siden jeg lå i front, at det ikke akkurat var hardpakket, snarere tvert imot.
I god fart tok jeg en tur over styret og rakk akkurat å få opp fotoapparatet når Roger og Arnt Inge svingte ut til hver sin side av meg for å prøve å unngå løssnøen.
Så nedover mot Kleivdalen ble det stort sett sykkeldyttingNår vi kom ned i selve Kleivdalen klarte vi akkurat så vidt det var å sykle i nedoverbakke.
Litt dum avslutning på en tur som var over all forventningMen vi hadde nok angret hvis vi ikke hadde prøvd oss på Kleivdalen,det kunne jo vært drømmeforhold.
Så en slik tur blir nok gjentatt når forholdene ligger til rette for det.
Til slutt vil jeg takke mine to turkamerater Arnt Inge og Roger som tok iniativ til denne fantastiske turen.
