Les flere rapporter og se flere bilder på forumet.
Se video fra løypa nederst i artikkelen.
24-timers ritt på terrengsykkel er kjempestort i utlandet, men verken arrangører eller deltagere har fått skikkelig sving på dette her til lands (Geilo24 er det eneste bestående norske 24-timersritt, red.anm). Heldigvis arrangerer Hørsholm MTB Klub Nordic24 utenfor København for oss som vil sykle slike ritt på sti. Dette har de gjort i 10 år, og i år deltok nordmenn, både i soloklassen og firemannsklassen.
Jørn Almbergs rapport fra solorittet
En kjapp sjekk av live-resultatene i arrangørteltet viser at den seige svensken fra "Mera Lera" ypper rett bak oss på lista, etter at han har fått farten skikkelig opp på sin siste runde. Sola steiker gjennom teltduken ned på de støle nakkene til to slitne nordmenn på guttetur til Danmark. Etter nærmere 21 timer med effektiv sykkeltid kikker vi på hverandre og nikker: her er det bare å kaste seg på sykkelen. Svensken skal jaggu få kamp til døra om den fjerdeplassen!
Les hele historien til Jørn her
Stort i Danmark
Store støtteapparater, sponsorer, mye virak og gnistrende sykling vitner om at en plassering her virkelig teller i Danmark og alle de store klubbene er godt representert, blant annet stiller søstrene Anna Sofie og Kristine Nørgaard. De kom rett fra seieren i TransGermany!
Fra Norge dukket det opp et selvutnevnt uoffiselt landslag som skulle forsvare en sterk 9. plass fra gjørmebadet i fjor. Fire soloryttere, hvorav to var med i 2007, et lag fra Sykkeldelisk og fire lag fra it-bedriften Ementor, hvis danske moderselskap sponset hele ballet, deltok.
Løypa, som man blir godt kjent med etterhvert, er 14,5 km lang, kupert og rask når det er tørt. Ekstremt gjørmetung hvis det regner mye. I fjor regnet det ekstremt mye og da ble det skikkelig ille, så vi håpet på tørre løyper i år og fikk det, nesten.
Som vanlig i 24-timersritt er starten et sirkus uten sidestykke, med over 200 ryttere som skal ut samtidig i en smal løype. LeMansstart med 400 meter løping før syklingen starter, strekker feltet litt. Det er sikkert noen som lurer på hvorfor dette er noe å stresse med når rittet varer et døgn, men det er så jevnt og lite marginer som skiller at man må henge med fra start hvis man har ambisjoner. Det er veldig fort gjort å tape tid på småtteri, kluss med vekslinger og små uhell, men nesten umulig å hente det tilbake igjen siden de beste sykler med det de har hele tiden.
I soloklassen løpes det like besatt fra start og rundetidene til de som går for seieren blir bare slått av de beste lagene. For tilskuere er det umulig å fatte hvordan de skal holde ut, men det gjør de på en eller annen måte. De råeste soloryttere satser på å lage luke tidlig for å kontrollere det inn på slutten. Det norske tospannet Jørn Almberg og Stein Vegar Larsen starter litt forsiktigere, men holder jevnt tempo hele tiden og drar hverandre inn til delt 4. plass i soloklassen. Jeg var vitne til nest siste runding 1130 der rapportene om at en svensk konkurrent hadde startet på samme runde tvang dem ut på en aller siste runde de gjerne ville unngått. Slik er det å hevde seg på toppen i soloklassen. De trillet inn til en topplassering i et sterkt felt og representerer toppen av hva som er mulig for mosjonister med et liv ved siden av. Imponerende! Audun Grynning kom inn på 17. i sin debut og Olav Abel Lindberg pådro seg et brudd i en kræsj etter fire fattige runder.
Vi, altså det uoffiselle firemannslandslaget, stilte svært godt forberedt. Vi hadde med mest utsyr, best lys, hensiktsmessige sykler og hjelpemann, og kunne utelukkende konsentrere oss om å sykle grisefort i 24 timer. Målet var å hevde oss i gapet mellom eliten og de store massene. Selv om vi var bedre i år enn i fjor rykket vi ned til en 15. plass på de raske delvis tørre stiene. Vi hang litt etter i begynnelsen, kom oss når det regnet litt og kjørte knallhardt på natta. Vi var fire små minutter fra å kunne legge ut på runde nummer 30, noe som kunne hevet oss ytterligere en plass eller to, men det ble bare ikke sånn. Vi stiller nok opp igjen, og håper på flere norske lag og soloryttere til neste år.
Dette er en skikkelig massemønstring og happening også, og befriende å se elite og bredde sykle sammen på et bitteliteområde uten mas om seedingpoeng til birken. Løypekulturen er fenomenal, og raske nordmenn måtte aldri vente lenge på å bli sluppet forbi av 24-timersryttere som kjempet mer mot seg selv enn mot supersterke konkurrenter
