I dag åpner heisen for første gang for tirsdagskjøring. De ivrige syklistene inviterer alle klokka 18.30 til en åpningspris av kroner 18,50. Driften av tirsdagsheisen vil gå helt til snøen stanser mulighetene. Også søndager snurrer denne toseters stolheisen i Spjelkavika.
- Dette betyr altså dugnad, idealisme, gode vibber, fine doseringer og spenstige hopp i heistraseen i Turheisa i Ålesund. Vi satser på å kjøre hver tirsdag utover våren, sommeren og høsten. Og heisa går vanligvis søndager også, skriver Arild Eidset, som er en av de kursede og godkjente medlemmene i sykkelheislaget.
Egen nøkkel til sykkelheisen høres jo ut som alle nedoversyklisters store drøm, og vi gleder oss til å følge med videre.
Følg forumtråden for tirsdagssykling i Ålesund.
For de som bor litt for langt unna Ålesund i dag, kan vi minne om andre turheiser som fungerer utmerket til sykling: Ulriken i Bergen, Krossobanen i Rjukan og Fjellheisen i Tromsø (litt for tidlig på sesongen her, kanskje).
Her har du et dykk i arkivet, til denne saken, skrevet av Arild Eidset.
I fiskerbyen Ålesund bygde man likegodt en skiheis på Emblemsfjellet på 1970-tallet. En smule optimistiske snøkalkyler førte til dundrende konkurser, men så kom ildsjeler i paraglidemiljøet på banen og holdt liv i den utgåtte stolheisen. Det siste året har en annen sær gruppe inntatt heisen. Fra i fjor høst, og helt siden snøen smeltet i vår har en gruppe ivrige personer arbeidet med egen downhilltrase i skitrasèen. Tunge sykler fraktes opp på heisstolene. Fra toppen setter man utfor i en halsbrekkende fart. I bunnen ser man syklisten dekket av gjørme og skitt, men man ser ikke skrubbsårene og blåkulene under den skitne buksa.
Grunnen til klubbnavnet Svampen er rett og slett fordi det beskriver forholdene i turheisa best. Løypetraseen under heisa er fryktelig våt og ildsjelene har arbeidet hardt for å finne tørrest mulig sykling. Derfor ligger løypa i ytterkantene på hovedtraseen. Allerede denne sommeren kan hovedbanen sykles av de fleste med noe terrengsykkelerfaring. Planen er å lage en hovedløype som de fleste kan klare uten alt for dyrt utstyr eller dyktighet. Med hjelp av grafser, spett og spader og gjøvet løs på det ulendte terrenget. Så har man syklet en stund og sett hvor slitasjen er verst. Over gjørmehullene er det bygget bruer, og på lengre strekninger er det lagt stein. Så langt er hovedløypa fin. Ut fra denne hovedløypa finnes utallige muligheter for teknisk sykling, hopping og egne linjer gjennom skogen.
Andre steder i landet har forgjengere og syklister kommet i tottene på hverandre og hver især hevdet bruksrett til stiene. Styret for Turheisa har fulgt tilretteleggingen nøye. Da Turheisa i fjor fikk henvendelsen høst var de betenkte. Stiene opp til toppen av turheisa blir fort våte og slites ekstra mye av grove sykkeldekk. I samarbeid med initiativtakerne har de derimot kommer frem til at det er plass til begge brukergruppene på fjellet med noen små føringer. Man ser at det kan oppstå konflikter mellom vandrere og syklister, men løypene syklistene har laget ikke vil berøre eksisterende løyper i stor grad. Dugnadsinnsatsen syklistene har nedlagt er upåklagelig. Vedlikeholdet av skitraseene krever stor dugnadsinnsats og allerede nå ser man at vandrere begynner å bruke de nye stiene. Samarbeid mellom turheisa og syklistene oppleves til alles beste.
Syklene fraktes enkelt opp på heisstolen ved å snu setet og hekte det på karmen. På toppen stilles setet tilbake i laveste stillet før man vender hjulene nedover. I første svingen får man smake på utfordringene. Bakken heller feil vei, og det er bratt på utsiden. Neste utfordring er ”Myrtraversen”. Den gravemaskinanlagte veien samler vann på en utmerket måte, og syklistene forsøker å klamre seg til steinene de har arbeidet med på kanten. Videre ned suser man utfor ”Stolpebakken” tett ved lysstolpen, før man bender syklene ned til ”Bølgeblikk”. Fra stien mot Skothaugen jager syklistene over ”Kvitesteinen”, før de dundrer over brua i ”7-meterskogen”. Fra veien øverst i bratthenget stikker man til skogs langs ”Steintraversen”, løypas eneste motbakke. ”Svasvingen” gir syklistene utfordringer både på fart, balanse og dristighet. ”Kranksvingen” forårsaker mulige ødeleggelser på sykkelen hvis man sykler feil. Vel nede i granskogen forseres myra på ei smal bru, og nederste partiet før man kommer ned på stien fra Sommerfjøsa til ”Vinkjelleren” gir mange alternativer. For hardcore downhill’ere er granskogen i midtpartiet både ”sjokolade med marsipan”. De dyktigste finner klipper på flere meter å hoppe utfor, og styggbratte partier som krever full konsentrasjon. Men hovedløypa er ikke spesielt farlig på noen steder. Stien fra Lillegjerdet til Vinkjelleren er nydelig for de som liker å tråkke.
Den perfekte avslutningen på dagen bringer deg til villaene på Skothaugen, rett vest for turheisa. Fra toppen følger man hovedløypa til Bølgeblikk og tar ikke av mot Kvitesteinen. Første par hundrede meter byr på slett steinarbeid over de våte partiene. Fururøttene går i alle retninger. Skjerping må til for å finne flyten. Hvis man brenner energi ved dårlig flyt, og gjentatte tryningser er lagrene tomme til den videre fremdriften. Stien er forbausende tørr og variert, men steiner, tuer og de nevnte røttene gjør syklingen til en konsentrasjonsprøve. Beste tråkkestien på Sunnmøre når man finner flyten!
I Turheisa har finnes også det ideelle området for en Northshore-park rett under stolene nederst i heistraseen. Til dette arbeidet trengs mange arbeidsvillige hender, og store mengder trevirke. Heldigvis har klubben syklister som til vanlig er snekkere og ingeniører. Dette arbeidet kan startes opp allerede på slutten av 05-sesongen.
Transport: Turheisa ligger ved Lillevannet i Spjelkavik sentrum. Ta østover ved Ica-butikken, kjør langs vannet og ta til høyre ved skilt til Turheisa.
To biler: Nei
Bæringer: Nei.
Rutens lengde: Ca 350 høydemeter i skianlegget. Ca 700 meter til Skothaugen.
Transportetapper:
Kart: N2535-Ålesund
Sesong: Terrenget tørker opp i løpet av mai/juni. Tåler man skitt og søle, og orker å trille til topps kan man sykle hele året. Heisen kjører søndager i fra mai-august. Svampen-MTB vil på sikt danne eget heislag og søke om å kjøre heisen selv. :o)
