Aller første utgave av Norges hardeste terrengritt endte ved Lørenhallen i Oslo 23. juli i sommer, der gjennomslitne syklister så målseilet etter seks dager med hardkjør på stier, kjerreveier og grusveier i mer enn 70 mil.
Neste år vil stifinner Aksel Selmer stramme opp noen etapper – og la den sjette ende opp i Holmenkollen.
- Hvorfor Holmenkollen?
- Det handler i utgangspunktet om at arrangørene vil legge Terrengstyrkeprøven til uka etter Styrkeprøven på landeveien, og at E6 og Østre Aker vei dermed ikke vil være delvis stengt for trafikk når terrengsyklistene kommer til Oslo. Derfor må vi finne en ny trasé med en annen målgang der.
- Hva er grunnen til at Terrengstyrkeprøven flyttes?
- Det handler delvis om at de sentrale kreftene hos arrangøren under selve avviklingen skal kunne konsentrere seg om ett ritt av gangen, i stedet for å måtte gjøre to helt forskjellige ting samme uke. I tillegg kommer vi da inn i skoleferien, noe som gjør det enklere å leie skoler og liknende til overnatting.
- Du snakker om å kutte litt ned på de hardeste etappene, betyr det at mye av sti-strekningene ryker?
- Nei, dette er og blir et terrengritt – og det vil fortsatt være hardt! Men femte etappe mellom Hafjell og Brandbu ble i tøffeste laget i år, og det kan også være fint å få én etappe der bestetiden kan komme under fire timer. Det satser vi på å få til på etappen mellom Koppang og Hafjell, der vi kan spare mellom en halvtime og tre kvarter på å droppe terrengpartiene mellom Hornsjøen og Pellestova, og selve Hafjelltoppen. I stedet er planen å legge traseen på fjellveien forbi Pellestova, bort til Ilsætra, inn til høyre og videre bort til Nysætra og derfra inn på årets utforløype ned til mål.
- Hva skjer da med femte etappe mellom Lillehammer og Brandbu?
- Der er det ikke lett å kutte antall kilometer, siden vi holder ganske stø kurs hele veien, men en halvtime kan nok spares ved å fjerne et par kneiker i starten ut fra Lillehammer, terrengpartiet etter Hattestad og Døsen og terrengpartiet over Vardalsåsen. Men til de som frykter at viktige utfordringer jekkes ned, er det er viktig å si at dette handler om ganske små justeringer i det store bildet, at de klassiske sti- og terrengpartiene ikke rokkes – og at det derfor kommer til å bli et helvetes vondt og artig slit neste år også!
- Kommer det til å bli helt presise opplysninger om etappene neste år, forresten? Det vanket jo litt tyn for omtrentlighet i år?
- Det kan jeg forstå, og det blir bedre neste gang. Den opprinnelig oppmålte traseen måtte justeres en rekke ganger i forkant av årets ritt, på grunn av grunneiere som ikke ville likevel, partier som fikk dårlige føreforhold, etapper som ble for lange, bakker som ble for bratte, terrengpartier som ble for knotete og så videre. Dermed ble det mye fram og tilbake og mye å holde styr på, særlig når jeg var helt alene om det i rammer som var langt unna en heltidsstilling. I år ble det hele målt grundig av mange, så nå bør den delen være i orden.
- Og hva med grunneierne?
- Alle jeg har snakket med så langt sier et rungende ja til fortsatt sykling, og det samme gjelder vertskommunene underveis. Alle vil ha mer, og det skal de få!
