Tekst: Nedre Buskerud NerroverlagFoto: Svenn Fjeldheim
Vinter. Minusgrader som lokker fram kuldeastma, bronkitt og løfter dørstokkterskelen til uoverkommelige høyder. Råtten form og ditto humør. Hver vinter oppleves verre enn den forrige. Helt til en kompis spør deg om du vil være med til Spania og sykle en uke i februar – endelig noe nytt! To kompiser blir ganske kjapt sju gode venner, som fra november ut januar forbereder seg på forskjellig vis på en tur vi bare forestiller oss innholdet av. Reiseleder Glenn risler bilder fra spanske forum over oss for å gi oss en anelse om hva vi kan vente oss, og vi finner litt inspirasjon til å få noen økter på ski, spinningsykkel og på rulle, for å ikke være helt på scratch ved ankomst varmere strøk.
Siste onsdagen i januar går ferden fra Drammen til Rygge lufthavn, en oppstemt gjeng får kastet sykler, bagger med klær, kameraer og utstyr om bord på flyet. 4 timers skrål fra spanske studenter på vei hjem mikset med kvinner på sammenbruddets rand grunnet miks av valium og småflasker med høy alkoholgehalt. Fra Alicante er det 45 minutters kjøring til Alfaz del Pi, der vår base for turen er. Reiseleder Glenn disponerer et hus i familiens eie, og når vi ankommer huset klokken 0400 til 15 fine grader er det enighet i gruppa om at ”Dette er som å være i Syden”.
En kort natts søvn etterfølges av sammenstilling av sykler på bassengkanten. Gradestokken viser hyggelige 20+ og vi kaster oss snart på syklene, ivrige etter å utforske terrenget i åsene rundt huset. Et par timer senere nyter vi en lunch i sentrum av Alfaz, mens vi kakler som gale etter vår første stitur på det vi kan huske. Glenn har avtalt med noen lokale helter at de skal guide oss rundt i nærområdet, så etter mat og små tekniske justeringer (plutselige punkteringer) sykler vi til avtalt møtested for guiding. Der venter 20 lycra-kledde XC-ryttere på oss, og vi stikker oss en smule ut med våre grove stisykler mot deres halvdempere og lette fulldempere. De kikker på oss og mumler ”Looong travel” gjennom buffen – siden det er vinter i Spania har de på seg like mye klær som et kjent Enduro-team bruker når de leker i snøen i Østmarka. Vi gjør unna hilseformularer til de få som til en viss grad behersker engelsk, og blir med på tur der innledningen skal være 10km med oppvarming.
Den lokale sykkelklubbens torsdagstrening bringer oss etter hvert ut på grusveier og deretter stier med varierende vanskelighetsgrad. Tempoet er jovialt, men de av oss med dårligst grunnlag og form havner etter hvert på halen. Vi har likevel ingen problemer med å skjønne hvor vi skal sykle, for flokken foran oss bråker som et 17. mai-tog med konstant plystring og roping, der både medsyklister, bilister og fotgjengere som passeres får munter oppmerksomhet. Gjengen presenterer oss for stier og områder som vi stifter mer bekjentskap med i løpet av uken, partier med enorm flyt og følelse av ”swoosh”, der smilene våre kun stoppes av ørene. Etter en heidundrende slutt på stiene takker vi for guiding og turselskap og avslutter dagen med en klatring opp til huset som sender baktroppen ut av pedalene. Her betales det for sviktende treningsgrunnlag, heldigvis skal dette endres under oppholdet.
De neste dagene leker vi oss hemningsløst i knusktørre stier, harde klatringer opp åssider og fjelltopper, freerideløyper, steinete singletracks, i en dirtpark – til og med en bmx-bane. Lørdagen blir vi guidet av en mindre gjeng i fjellpartiene nord for Alicante, og får en leksjon i hvordan man bør følge de lokale skikkene når det gjelder påkledning og beskyttelse. Spisse torner og harde steiner gir umiddelbare assosiasjoner til selvpiningsritualer når man tar en titt på leggene til oss nordmenn. Vi bestemmer oss for at vi aldri mer skal le når vi ser på bilder av tilsynelatende overflødig beskyttede lokale ryttere. Lørdagen medfører også et ribbensbrudd på Torstein etter en heftig OTB ned en steinur, heldigvis har den gamle mester vært ute en vinterdag før og fullfører turen med stil.
Området rundt Alfaz del Pi er et sant eldorado for syklister, uansett hvilken type sykkel man foretrekker. En sliten gruppe tar en pause på formiddagen søndag, men siden Jostein ikke trenger den slags blir Stig og Glenn med i følgebil slik at Jostein får testet beina på racersykkelen opp til Guadalest – en klatring som ble syklet i Vueltaen i 2009. Vel nede er Jostein ferdig oppvarmet slik at ettermiddagen tilbringes på nye stier.
Med Svenn Fjeldheim med oss på tur er vi garantert ekstra innsats. Som regel ligger Svenn først i rekken ned fjellsider og flytstier, og rett som det er forårsaker han panikkbrems med påfølgende klatring opp partiet vi kom ned – han har funnet en god spot for fotografering. Så lenge lyset er godt er vi tvunget til å sykle opp og ned helt til han er fornøyd. Vi logger høydemeter og trøster oss med at sluttresultatet som regel er kunst. Når underlaget er knusktørt, og støvføyka står rundt oss er det opp til oss å sørge for at motivet til fotografen ser bra ut – når det er sagt klarer Svenn å trylle gull av gråstein. Det er sterkt motiverende å ha med seg en dyktig fotograf på tur, og det hentes frem krefter som man ikke aner eksisterer når man vet at en stor linse venter nedenfor cruxet.
Etter hvert som uken går stiger formen og evnen til å holde ut på sykkelsetet tiltar. Stedet uten navn/skrukken som er kontaktpunkt mellom kropp og sykkel herdes etter hvert, og turene starter ikke lenger med sørgelig ynking, i stedet er det fullt fokus på opplevelsen som venter på oss. Etter hvert som vi oppdager at bakkene er mindre vonde å forsere vokser ideen om å forsøke å være med på noen sykkelritt til våren under eget navn, og Nedre Buskerud Nerroverlag (NBNL) etableres. 2013 vil vise om vi klarer å bygge på grunnlaget som vi får i Spania.
Vanlige reisemål vinterstid for gravitasjonsbaserte syklister har vært Madeira og Malaga. Vi kan imidlertid anbefale på det sterkeste å reise til andre områder, og Alicante/Alfaz del Pi er et godt alternativ. Det er svært mange som sykler terreng i området, noe et godt utviklet stinettverk så vel som bygde elementer vitner om. Et av våre favorittområder benyttes også av trailutøvere (motorisert), og det harde jordsmonnet tåler svært høy belastning. Mat og service er upåklagelig, vi hadde store opplevelser på restauranter i byene rundt Alfaz, og det er kort vei til Benidorm for de som ønsker å se hva det stedet kan by på. Et av mange høydepunkt var en middag sammen med et av guideteamene der vi ble presentert for Paella, en nasjonalrett med ris, harekjøtt og snegler. En utfordring som for enkelte ble tøffere enn cruxene i området, men som for andre var langt enklere å forsere.
Alt i alt hadde vi en fantastisk uke i Spania, og håper å kunne gjenta turen ved anledning. NBNL føler å ha fått en god start på 2013 – et sykkelår som forhåpentligvis topper alt. Vi tråkkes!/NBNLNå oppdatert med video:
<iframe src="http://player.vimeo.com/video/60268063" frameborder="0" width="445" height="366"></iframe>
