Tekst: Thomas Gajda AsbjørnhusAlle bilder: Ayuan fra www.mtb.cn.com
Det hele begynte med at jeg skulle reise til Shanghai gjennom jobben. Jeg tenkte umiddelbart at dette var en kjempemulighet til å få syklet litt på den kinesiske landsbygda og kanskje få se noe annet enn bare store byer med trange bygater.
Jeg søkte litt på Google med ganske få treff, men på Pinkbike fant jeg litt info i et kommentarfelt, og sendte et par e-poster. Jeg fikk da to muligheter fra to forskjellige klubber/grupper. Som igjen viste seg å vite godt hvem hverandre var, siden miljøet for dette rundt Shanghai er såpass lite.
Turfølget hadde jeg ikke kjennskap til før turen. Finnen (Tony) og Tyskeren (Sasa) som begge bor I Shanghai, hadde vært på en eller to turer med Ayuan fra Shanghaibaserte Prodigy Bike Club før. Vi møttes på en lokal sykkelsjappe midt i Shanghai før avreise. Butikken hadde alt fra sammenleggbare Shanghai-sykler til skikkelig utforsykler og mye kult utstyr. En finne, en tysker og meg skulle tilbringe langhelgen sammen med lederen for den lokale sykkelklubben Prodigy Bike Club. Han hadde lagt opp til en god tur på ukjente stier. Turen til Xinchang, ca 200km fra Shanghai, skulle angivelig ta et par timer.
Fem timer, og tre hjertestans etter kinesisk villmannskjøring senere, var vi endelig fremme. En lokal guide møtte oss og loset oss inn til byen. Hotellet så faktisk ålreit ut, men svaret var "Sorry, no foreigners" Så turen gikk raskt videre et par kvartaler til neste hotell. Her fikk vi husly. Enkelt og greit, med et bad som ikke hadde sett en vaskekost i dette årtusen. Men det spilte liten rolle, for snart var det klart for nye opplevelser, inntrykk og sist med ikke minst, skikkelig stisykling.Film fra turen på Terrengsykkel TV:
Jeg visste ikke helt hva jeg hadde gått til, og hadde i utgangspunktet ingen forhåpninger om noe annet enn en ålreit terrengsykkeltur på den kinesiske landsbygda. Etter en kjapp kaffekopp, banket den bedagelige guiden fra kvelden før på døra. Til vår store glede, ble vi møtt av en kar i helhjelm og med utforsykkel. Håpet om at vi skulle få sykle noe annet enn grusveier steg sakte men sikkert. De andre jeg var på tur med ble noe skeptiske, men de var av et kaliber som ville prøve alt. Etter frokost og en liten halvtime med dytting av sykkel var vi oppe på en ås, rett over bykjernen. Utsikten var eksotisk og stemningen var til å ta og føle på. Det føltes godt å dra med sykkelen over 8000 km på flyet for dette. Deilige halvkuperte flytstier med noen gode nedoverpartier med hopp og kule svinger. Lunsj med nye og ukjente smaker ga turen en ekstra dimensjon. Turen etter lunsj gikk videre til et litt større fjell noen kilometer fra sentrum. Her fikk jeg en enda mer eksotisk følelse av å være langt borte i helt ukjent natur. Vi syklet opp det som var deler av en lokal utforsti. Plastikkbannere hang fortsatt etter siste race. Vi forsetter videre opp en kjerrevei, forbi et tempel og gjennom det som minnet om en norsk eplehage, før vi kom til toppen og startstreken med to dropp. Nå var det tid for å leke. Mitt skeptiske turfølge, uten noen form for beskyttelse, skulle selvfølgelig være med på moroa. Albue- og knebeskyttere gikk derfor på rundgang mens kamera gikk. Etter et par knall og fall satt fortsatt smilene godt hos gutta, fornøyde etter å ha flyttet litt grenser på sykkelen. Dag to forflyttet vi oss ca. 40kilometer lenger vekk fra sentrum. Her ble naturen annerledes. Høye majestetiske fjell og trær med rosa småblader hengende over veien. Landsbyidyll, bare avbrutt av litt mer villmannskjøring på overlastede el-scootere og gamle lastebiler. Sjarmerende, når vi bare ble vant til det. Hotellet vi bodde på lå på toppen av et stort fjell. Dagens tur begynte dermed med en lang utforkjøring. Den ble kun avbrutt av et par små, vakre bortoverpartier med hvite blomster, grønne enger og flyt til tusen. Krydder til måltidet var noen stupbratte og knapt gangbare trapper. Dette var virkelig det Kina jeg hadde sett for meg. For en opplevelse. Så annerledes, men fortsatt så åpent og inkluderende. Forbauselsen av at vi hadde syklet ned fra toppen, på disse moderne syklene, var stor hos de lokale innbyggerne. Litt ekstra stas var det når vi syklet litt på bakhjulet og over noen kampesteiner i elven midt i byen. Dagen ble avsluttet med en skikkelig festmiddag med mye godt drikke med turvennene som faktisk valgte å sjekke inn på samme hotell, for å fortsette kvelden med oss. Dette ble selvsagt etterfulgt av sykkelfilmvisning og verving til sporten, som var til deres koners store begeistring. De syntes dette var en skikkelig tøff mannesport da vi viste frem knall, fall og småsår. Dette ble virkelig et minne for livet. En langhelg føltes som to uker, og alle hadde fått seg nye venner som forhåpentlig varer like lenge som minnene!Mer info: http://www.mtb.com.cn og http://www.prodigyoutdoor.com
