Norefjellrittet - Hardt og variert

Årets nyskapning på Norefjell vil bli en manndomsprøve for de som ønsker å sykle fort. Vi ble med den lokale helten, Kristian Torgersen på en runde i den knallharde løypa. Nå med video

Sist oppdatert: 23. juni 2010 kl 18.37
NEDOVER FRA START: Kristian Torgersen er en av kreftene, hjernene og syklistene bak løypa på Norefjell.
NEDOVER FRA START: Kristian Torgersen er en av kreftene, hjernene og syklistene bak løypa på Norefjell.
Lesetid: 6 minutter

Se forresten Terrengsykkels nyoppussede stiguide for GPS-spor, kart og mer informasjon.

Lengde: 70 kmHøydemeter: 1800 Start: På Norefjell Quality Spa - 800 meter over havetDato: 3. juliPåmelding: www.n-3.no

Se video av flere av løypa stipartier nederst på siden.

– Jeg har ønsket å lage en variert løype som er hard, men som likevel gir deg følelsen av å være på lang tur ut i skogen, sier Kristian Torgersen. Fjorårets norgescupvinner i terrengsykkelmaraton har trent hundrevis av timer på veiene og stien i fjellsidene over Krøderen. Nå håper han at flere syklister skal finne glede i å slite seg ut i de bratte bakkene nedenfor Norefjell. Norefjellrittet er sykkeldelen av den nye satsingen - N3 - Norefjelltrippelen som startet i vinter med et spektakulært skirenn i fjellet.

Og det blir slitsomt den nye rittsatsingen på Norefjell. 1800 høydemeter på 7 mil vil suge kreftene ut av de aller fleste. Vinnertiden anslår Kristian vil havne på rett over tre timer.

– Løypa er hard, men jeg synes det bør være sånn, sier Kristian. Det er et sentral-Europeisk preg på løypa. De lange klatringene og den tidvis store utsikten gjør at det føles som om å være på høyfjellet til tross for at løypas høyeste punkt, på start og mål, ikke ligger høyere enn 790 meter over havet.

– Jeg liker vekslende løyper der du stadig veksler mellom underlag og helling, sier Kristian i det vi sykler inn på den såkalte Prestestien. Denne kommer noen hundre meter etter passering av toppunktet på rittets innlagte klatrepris. Prestestien er lagt inn som ekstra sløyfe på toppen av bakken og første halvdel sykles oppover, før et lite grusveistrekk fortsetter oppover så vi kan sykle en annen del av Prestestien nedover igjen. Denne ekstrasløyfa er som ren bonus og regne, men den vil kunne føles tung der den kommer etter så mye klatring på grus.

Toppen av Prestestien markerer toppunktet for løypa midtveis. Etter dette kommer et litt lettere parti før løypa igjen går bratt oppover. Den neste grusklatringene sniker seg innpå oss helt til den blir til en bratt vegg innerst i en dal. Sauene skvetter til side i det minsteklinga på til pers opp den bratte bakken. Garmin-computeren viser både 18 og 19 prosent helling oppover på relativt løs grus, men en slak utforkjøring etter toppen gir litt hvile.

Den siste matstasjonen kommer 15 kilometer før mål og her begynner den siste klatringen tilbake til toppen av fjellet. Grov setervei, grus og asfalt sørger for at det blir flere temposkifter også på slutten, men spesielt den fine, men seige seterveiklatringen vil føles tung for mange på slutten. Her kan krampene ta overhånd.

For en gangs skyld føles asfalt som et kjærkomment innslag, mye fordi farten da økes litt så målet kommer nærmere. En anleggsvei rundt en kolle på toppen av bakken ved hotellet gir en siste mulighet til forsering av feltet for de med krefter igjen.

På gjennomsyklingen med Terrengsykkel brukte Kristian Torgersen og terrengsykkelredaktøren 3.42 effektiv sykling. Et tryn og en punktering, samt litt fotografering fungerte som nyttige pauser.

Utstyrsvalg:

Dekk: Spesielt i starten ned slalåmbakkene vil det være rike muligheter for punkteringer. Litt store og kraftige dekk vil nok være lurt her. Resten av løypa er det lettrullende dekk som gjelder, men det er fortsatt nok stipartier til at de aller tynneste dekkene vil spinne ut og komme til kort. Blir det vått vil dekk med litt myk gummi være avgjørende i terrengpartiene.

Forslag: Kenda Karma 2,2, Specialized Captain, Specialized Fast Trak LK, Maxxis Crossmark, Maxxis Aspen, Schwalbe Racing Ralph 2,25 (hvis tørt), Panaracer Razer 2,3 (hvis tørt).

De mest ambisiøse vil nok velge hardtail til dette rittet da mye av klatringene foregår på grus. Men mosjonister vil nok ha en mer komfortabel reise med en lett fulldemper, gjerne med låsefunksjon på bakdemperen.

Det kan bli både varmt og kaldt i begynnelsen av juli på Norefjell. Under gjennomkjøringen holdt temperaturen seg for det meste rundt 25 grader og det ble tidvis hett under hjelmen.

Det vil ikke være noen partier i løypa som krever at man går av sykkelen. En stitravers er nyryddet og er litt småkronglete, men også her skal det gå å sykle hele veien.

Artikkelen fortsetter under videovinduet

Løypebeskrivelse sakset fra stiguiden

Rittløypa starter bratt nedover med utforkjøring gjennom alpinanlegget i Norefjell.

Løypa går videre til Rundskogen der første matstasjon vil være etter va 12 km. Flere morsomme stipartier knytter veiene sammen og de fleste av dem er både raske og middels krevende. Etter 24 minutter svinger løypa inn på en sti som vil ta oss ned til løypas laveste punkt. Dette stipartiet vil bli tatt tiden på separat og en stipris vil deles ut til raskeste syklist på dette strekket. Slutten av denne stien slynger seg ned noen skarpe, trange svinger med myk jordbunn. Moro! Hele stipartiet her er på ca 1,5 km med 50 meter fall i høyde.

Drøye tre kilometer på asfalt følger før en skarp høyresving leder inn i bakken som er grunnlaget for rittets klatrepris. Herfra og opp til tunet på flaten nær toppen av bakken stiger det 250 meter på drøye 3 kilometer. Underlaget er rask grusvei. Men det gjelder å ikke brenne alt kruttet her. Løypa fortsetter oppover og det på relativt krevende sti - den såkalte Prestestien. En sløyfe på grus knytter to deler av Prestestien sammen før en utforkjøring på grus. En krapp venstresving leder inn på en kjerrevei som etter hvert går over i rask slak grusvei.

Mellom 38 og 45 km går det raskt på grusvei, men så går det bratt oppover igjen. Dagens bratteste bakke bikker 18 prosent og er på nesten fem kilometer totalt. Heldigvis ikke like bratt hele veien. Fra toppen her er det bare to mil igjen til mål, men det går nedover først og mål ligger på toppen av fjellet. Ved 55 kilometers-merket er du igjen på Rundskogen og her blir rittets siste mat og drikkestasjon.

Det er 15 kilometer til mål, men også over 460 meter opp til toppen. Et langt, hardt parti på grov og seig setervei kommer når det er under 10 kilometer til mål. Herfra og opp er det for det meste asfalt og grus, men et lite stykke sti svinger rundt hotell-området og bringer deg inn til siste asfaltstykket til mål, god og sliten.

Publisert 22. juni 2010 kl 00.00
Sist oppdatert 23. juni 2010 kl 18.37
annonse
Relaterte artikler
annonse

Terrengsykkel.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Kristoffer Kippernes

Kommersiell leder: Alexander Hagen