Tekst: Stig NerlandFoto: Svenn Fjeldheim
Det er flere ting i livet som fremkaller manneklem. Overdrevet alkoholinntak, fotballscoringer og familiegjensyn er kjente scenarier, men min klare favoritt er sykkel-klemmen. Den du får når gode venner samles for å leke sammen i terrenget, og det er genuin glede over å møtes igjen til det
vi liker aller best å holde på med. Til og med sameklemmer florerer, og det føles bare helt riktig.Like sikkert som at våren har kommet, sesongdebuterer gjengen i Nedre Buskerud NerroverLags på Krokstadkollen ved Årbogen, Krokstadelva. Denne onsdagen var vi nesten fulltallige, kun Jostein var forhindret på grunn av utenlandsreise. Are kjørte ned fra Hemsedal ens ærend for å sykle med gjengen, og det var en våryr flokk som til fots og pedaler forserte fremsiden av Krokstadkollen. Tydelig våryre etter en vinter som har vært smertefullt lang var ingen kneik for bratt eller vanskelig for enkelte, mens andre kjente sin begrensning og sparte kreftene til mer oppnåelige crux. Flere strekker med opptil 30% stigning kan være hardt nok når sykkelen skal bæres.Alle stiturer lever sitt eget liv, dog blir de påvirket av de som deltar på turen. Imidlertid er sesongdebuten lik hver gang - fokuset er på lek, cruxing og masse fotografering. Det er ikke antall kilometer som betyr noe her, vi teller latterkramper, jubelrop, blinkskudd og skrubbsår. Det ble"check" på samtlige punkter da Are forsøkte en bunny opp en benk plassert på utkikkspunktet. Tidligere forsøk hadde løsnet benken fra underlaget, så da den veltet ramlet Are i en retning mens hans nye Nomad falt i hodet på en intetanende Stig som trengte en hvil etter strabasene. Begge brukte hjelm....Krokstadkollen ned er et segment som den raskeste gjør unna på under to minutter. Vi brukte nesten 40 med innlagt stopp for Bamsemums, samt venting på Rune som fikk krampe på det stedet som vanligvis har kontakt med kontorstolen. Heldigvis er området rundt Årbogen og idrettsanlegget til I.L Birkebeineren pakket med furunålsstier man kan leke seg på når kvelden er for ung til å gi seg. 14-åringer i langt fremskreden alder utnyttet en synkende kveldssol til å gjøre ting vi ikke hadde gjort før, svært inspirert av en Tallak i lekehumør. Siden Svenn er like kreativ med kameraet som han er kjapp på to hjul ble det også innlagt treningsøkt uten sykkel, der vegetasjonen ble tatt i bruk.En slik sesongåpning med flere timer tullprat, smil og moro kan bare ende med en ting. Manneklem! Akkompagnert av store smil, og mer eller mindre konkrete planer om når vi skal sykle sammen igjen. Og så til slutt en kebab.For å oppleve NBNL's eventyr framover følg den glade gjengen på Facebook
