Elisabeth Sveum (23) har etter en flott 2011-sesong i U23-verdenscupen, som resulterte i seier i enkeltritt, tredjeplass sammenlagt og bronsjemedalje I EM, tatt steget opp i eliteklassen til 2012 sesongen. Etter en litt trøblete oppladning til verdenscupstarten preget av forkjørelse, slo hun tilbake og leverte sterk sykling forrige helg.
Hvordan synes du selv forrige helgs verdenscupstart gikk?
— Inngangen til første WC kunne absolutt vært bedre, men det gjelder å ikke gi opp og forsøke å gjøre sitt beste uansett utgangspunkt. Etter en dårlig start på rittet hvor jeg ble klemt ut i gjerdet og måtte stoppe to ganger, startet jeg klatringen framover i feltet fra ca. 40 plass. Etter to runder så jeg Gunn-Rita rett foran meg, og jeg hadde kjørt fra Lene og Heidi. Jeg var på god vei mot min beste plassering (25.plass i 2010), og hadde 21. beste rundetid på andrerunden.
— Dessverre misset jeg i en rock garden på slutten av tredjerunden. Etter det kom jeg aldri helt inn i det igjen og tapte rundt 10 plasser derfra og til mål. Jeg glemte sporet, og det kokte bra under topplokket. Jeg gjorde en del feil de siste to rundene jeg skulle vært foruten, og i tillegg hadde jeg ikke nok mot til å droppe eller kjøre tømmerstokk-«stupet» noen av rundene. Derfor må jeg si meg greit fornøyd tross alt med en 34. plass. Jeg har hevet meg teknisk fra i fjor, men dette er desidert den vanskeligste løypa.
Hva synes du om løypa og de mange tekniske partiene?
— Selv om løypa er i tøffeste laget rent teknisk, digger jeg den og synes det er den morsomste løypa jeg har kjørt. Det skjer noe hele tiden, og er man ikke rå teknisk blir man straffet for det. Mange betegner den som trendsettende og «new-school». Her er det bare å øve teknikk til VM neste år!
Hva tenker du om løypene i verdenscupen vs rundbane-løypene her hjemme?
— Rundbaneløypene hjemme i Norge kan egentlig ikke sammenlignes med de råeste World Cup-løypene. For det første er trenden mer og mer håndbygde stier med innlagte tekniske utfordringer, samt mer fart og spenning for publikum og ryttere på et så lite område som mulig.
— Det er litt som langrenn, man forsvinner ikke bare ut i skogen og blir borte i en evighet, men er stadig innom områder publikum kan se. Jeg håper virkelig at arrangørene i Norge tar seg en tur ut for å se hvor rått det er å se World Cup ritt.
— I Norge er det kanskje én liten teknisk utfordring pr runde, mens i Pietermaritzburg, Offenburg og Mont-Sainte-Anne skjer det noe hele tiden. Så lenge det også lages "chicken-lines" der man kan sykle rundt de verste partiene, kan både elite og yngre kjøre ritt i samme løype.
Hvordan fungerer den nye sykkelen?
— I år har jeg gått over på en Nakamura med 29"-hjul og jeg føler jeg flyr over hindringene i terrenget. I tillegg klatrer den veldig bra og er lett, men stiv på de rette stedene. En perfekt sykkel for meg, selv om jeg er ganske liten.
— Nakamura lager 29"-sykler helt ned i 16" størrelse, og med et stem med 25 graders negativ vinkel kommer jeg mer enn langt nok ned. Jenter spesielt, men også gutter som ikke er helt topp teknisk, kjører saktere i terrenget og har dermed en ekstra fordel ved større hjul.
Hvilke mål har du fremover?
— Først og fremst er det å bidra til at Norge får to plasser til OL ved å kjøre inn UCI-poeng. I tillegg har jeg selvsagt en drøm om å klare å kvalifisere meg via topp resultater i World Cup og EM. Akkurat nå er jeg rangert som den tredje beste jenta, så får våren vise om jeg klarer å utfordre Gunn-Rita og Lene.
— Jeg har lagt opp treningen litt annerledes i år, og satser på en god høst der VM i både rundbane og sprint er store mål. Klarer jeg en topp 20 plassering i World Cup eller EM og VM, så skal jeg være fornøyd med min første sesong i elite-klassen.
Vi takker for praten og ønsker lykke til. Mer om Elisabeth kan du lese på Elisabeths blog
