Historisk sett har ikke kvinneidrett vært noe særlig. De olympiske leker i Antikken var forbeholdt menn. I følge den greske forfatteren Homer skal kvinner derimot ha vært premier på lik linje med hester og bronsegjenstander. Det var først i OL i Paris i 1900 at kvinnene fikk delta, men kun i utvalgte øvelser. Sykling var ikke en av dem. Det tok mer enn 94 år fra den første mannen syklet inn til OL-gull i landeveissykling i Aten, til kvinnene fikk konkurrere under den olympiske ild. Da terrengsykling kom med i 1996, var det både kvinner og menn til start. Så det har gått fremover siden Antikken.
Historiske stereotypene råder
Kvinneidretten vært preget av fordommer, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det har vært en slags kollektiv enighet om at fysisk krevende idretter, særlig de der man utsettes for farer, ikke sømmer seg for kvinner. Det er for hardt og farlig. Gang på gang har kvinner motbevist påstandene; de tåler minst like mye smerte og slit som sine mannlige kollegaer. Men idretten styres av menn. For i de fleste internasjonale og nasjonale forbund, itillegg til sportsmedia er det et klar mannlig flertall. Da er det ikke overraskende at mange av de historiske stereotypene fortsatt råder. Men er verdens beste syklist nødvendigvis en mann?
Likestilling på pallen?
Likestilling, et ord mange rynker på nesen av. Men 100 år etter at kvinnene fikk stemmerett i Norge, er det vel på tide at det kreves likestilling også i idretten? Mange arrangører tar kvinnene på alvor, men ikke alle.
Et steg i riktig retning
Rettferdighet mellom kvinner og menn i sykkelsporten har endelig blitt satt på den internasjonale dagsordenen. I slutten av desember godkjente UCI et forslag om at kvinner og menn skal få like mye i premiepenger i verdensmesterskapene i alle disiplinene, bortsett fra lagtempo. UCIs president, Pat McQuaid, hilste beslutningen velkommen. Han uttalte at den var et enkelt, men likevel veldig viktig, steg i riktig retning for å garantere en sunn og rettferdig sykkelfremtid.
Rettferdighetsprinsippet
Verdens største terrengritt hadde i følge daglig leder i Birkebeinerrittet, Tone Lien, en runde med likestillingsombudet for å komme frem til hvordan de skulle premiere retteferdig mellom herre- og dameklassen. I dag er seierspotten like stor, men i herreklassen er det færre premier enn i dameklassen.
- Deltakelsen i herre- og dameklassen er ulik. Derfor ville det være feil å premiere alle i kvinneklassen og bare en brøkdel av deltakerne i herreklassen. Samtidig er det en like stor bragd å vinne, uavhengig av kjønn. Dette handler om rettferdighet, sier Lien.
Det skal ikke være «lettere» å få premie om du er jente, men en seier er en seier og skal verdsettes likt.
- Hvorfor?
Det er likevel ikke uvanlig at menn mottar et større honorar for seier i eliteklassen enn kvinnene. Raumerrittet, som ikke har svart på henvendelsen fra Terrengsykkel, er blant de største rittene på Østlandet. I eliteklassen får vinneren i herreklassen 10 000 kroner, mens den første damen i kvinner elite som krysser målstreken får 4000 mindre.
- Jeg stiller meg spørmålet hvorfor? Vi har faktisk høyere nivå på de beste norske kvinnelige utøverne sammenlignet med de norske herrene, sett i internasjonal målestokk. At færre kvinner får premie, er forståelig. Men det antallet arrangørene velger å premiere, bør premieres likt, mener Heidi Rosasen Sandstø som er regjerende norgesmester i rundbane.
- Trolig er begrunnelsen at slik har det vært alltid vært. Kanskje har man ikke tenkt godt nok igjennom hvilket budskap en slik differensiering har, legger Heidi til. Hun får støtte av Birkebeinerarrangøren:
- Urettferdig premiering mellom klassene er ikke rekrutteringsvennlig dersom man ønsker større deltakelse på kvinnesiden, sier Tone Lien.
Viktig signaleffekt
Skal man få med flere kvinner, er ikke dette veien å gå. Hvordan skal man motivere juniorjenter til å stille til start når de vinner en liten trefjøl med logo, mens en jevnaldrende gutt kan ta med seg flere tusen kroner hjem?
- Premier har en viktig signaleffekt til unge jenter. Det viser at deres prestasjoner verdsettes likt, mener Heidi. Slik skal de motiveres på lik linje som sine mannlige kollegaer.
Norges Cykleforbund har lenge hatt en policy der de premierer likt, og det er lik premiering i norgescupen. Men de har ennå ikke vedtatt regler for likestilt premiering.
- Det finnes ingen klare regler for likestilt premiering, så vi ikke kan pålegge arrangører å premiere klassene likt. Men det synes jeg vi burde vurdere, sier president i Norges Cykleforbund, Harald Tidemann Hansen.
Stadig større jentefelt
Å oppnå likestilling i sykkelsporten, er noe alle er tjent med. Det er det eneste rettferdige, samtidig som et miljø alltid styrkes jo større variasjonen er. I norsk terrengsykkel har man kommet godt på vei. Startfeltene i jenteklassene øker jevnt. Om dette er et resultat av en sport i vekst, nasjonal satsing spesielt på jenter eller enkle grep, som at jentene nå starter for seg og ikke sammen med 60 andre tenåringsgutter, er ikke lett å si. Mulig det er en kombinasjon av flere faktorer.
En tankevekker
Selv om idretten er på vei i riktig retning, er det mye som gjenstår. Flere arrangører, trenere og representanter fra media trenger å bli minnet på, og i enkelte tilfeller irettesatt, når det kommer til kvinnenes rettigheter i idrettsverden. Lik premiering i eliteklassene burde være en selvfølge. At dette fortsatt er noe man diskuterer, burde i og for seg være en tankevekker i seg selv.
