I nyeste TERRENGSYKKEL, som kommer i handelen i starten av juli, kan du lese om utformekkaet Whistler utenfor Vancouver. En kompisgjeng fra Trondheim har gjort det alle snakker om; tatt pause fra studier og jobb, pakket sakene og reist til Canadas vestligste provins British Columbia for å oppleve det de mener er terrengsyklingens hellige gral. Arne Radmann forteller:
-Uvirkelig og surrealistisk
Har du noen gang stoppet opp med det du gjør og tenkt at det her er bare surrealistisk og uvirkelig? Dog på en positiv måte. Man har det så flott og man gjør ting man bare har drømt om i sine beste drømmer. Det har slått meg meg mange ganger i løpet av denne turen. I nesten to år har vi snakket om et slikt opphold og nå er vi godt over halvveis i det. Vi var fire stykker som dro fra Norge i januar til Whistler i Canada med store skibagger for å jakte pudder. Og vi har jaktet. Denne sesongen bød på det andre største snøfallet i Whistler sin historie, den villeste uken gav oss hele 2,25 meter! Nå har fjerdemann dratt hjem og vi tre andre har pakket bort skiene og skaffet oss sykler.
Jeg har nesten ikke vært utenfor Norges grenser for å sykle, men BC i Canada slår meg som den hellige gral for terrengsykling. De mer bereiste er sikkert uenig med meg, men akkurat det er meg likegyldig for vi er her og har den beste tiden i vårt liv. Vi drar hjem til Norge i slutten av juli. Det er et faktum jeg prøver la være å tenke på. Og det er forsåvidt lett å glemme når man bruker hver dag i skogen på sykkelen. To av oss fikk våre fra Rockgarden som vi hentet nede hos Cove sitt hovedkvarter nede i Vancouver i starten av april. Sistemann fikk sin sykkel transportert over dammen i mars. Et heller tvilsomt sykkelstativ til 150 dollar ble kjøpt inn fra Canadian Tire, Canadas svar på Biltema. Vi var dermed klare for å traktere syklene våre i de Canadiske skoger.
Her i Whistler ligger det fortsatt endel snø, men de har klart å åpne bike parken som planlagt 20.mai. Det var nære på det ikke gikk og det er fortsatt mange stier som ligger gjemt under et råttent lag med snø. Vi har ikke prøvd alle løypene ennå, men den ikke så ukjente parkløypa A-line er allerede kjørt et titalls ganger. Det er deilig å kjenne på følelsen av å henge litt i luften igjen. En herlig rus. De som kjenner til Rollercoaster i Hafjell vet hva jeg snakker om.
Vancouver, Squamish og Pemberton
Man kan bli lei av å kjøre parkløyper i lengden, dog er det en følelse vi ikke har kjent enda. Det har nok noe med at vi har kjørt en del sti før bike parken åpnet. For selv om det er Whistler British Columbia er kjent for, så er det de utallige håndbygde stiene i Vancouver, Squamish og Pemberton som gjør denne provinsen så fantastisk bra for sykling. Det er ingen heis som frakter deg opp til toppen i disse områdene. Her må du enten tråkke deg til topps eller shuttle med bil som vi gjør. Gå er nesten ikke et alternativ, det er det for mange høydemetre til. Fjellene er forholdsvis høye og stiene enda lengre. Trelinja ligger på ca 2000 moh. noe som betyr masse frisk skogsbunn å kjøre ned igjen.
Stiene bygges som oftest på frivillig basis av syklistene selv. Det foregår stort sett i kontrollerte former, der arbeidet blir organisert av de lokale sykkelforeningene. Stiene bygges i områder som er godkjent og avsatt for sykling. De blir merket med navn og vanskelighetsgrad og man får kjøpt kart over disse områdene hvor stiene er merket. Det gjør det fantastiskt enkelt for oss besøkende å bli kjent i områdene, men det skal sies at de virkelig perlene er det ofte kun de lokale som kjenner til. Selv om det er masse stier som er merket, finnes det stier som er bygd illegalt og nærmest umulig å finne om du ikke vet av de. Andre er bare avglemt og strøket fra kartet. Det som er sikkert er at antallet arbeidstimer som er lagt ned i disse stiene er vanvittig høyt. Det er stier bygd for både opp, bortover og nedoversykling. Alle grener er representert, men det skal sies at det er gravitasjonsbasert sykling det legges mest vekt på her og det er slik de fleste kjenner BC fra sykkelfilmer og bilder.
Kjente stier
Det har skjedd at vi har sittet hjemme i sofaen og kikket på sykkelfilmer, og plutselig lagt merke til et parti som virker utrolig kjent. Akkurat som man har vært der selv og det har vist seg noen ganger at det stemte. Et eksempel er sekvensen med Sam Hill og Thomas Vanderham i Follow Me. Vi har kjørt stien som vises i starten. Den heter Mystery og ligger i Cypress Mountain ved Vancouver. Det er en bratt old-school løype med masse stein og røtter, puttet sammen med noen håndbygde elementer. Det kan egentlig beskrive mange av løypene her i BC, men du finner også stor variasjon. I Squamish finner man 19th Hole som er mye samme stilen som Mystery, men de har også en maskinbygd parkløype midt inne i skogen med noen mellomstore elementer med navnet Half Nelson. Karen som har bygd denne løypen bor i Squamish og er viden kjent for sitt arbeid og reiser verden rundt for å bygge løyper. Half Nelson bygde han gratis fordi de 15.000 dollarene det hadde kostet å bygge den hadde gjort det umulig for den lokale sykkelforeningen SORCA å få det gjennomført.
I Pemberton er det berg og stein som regjerer. Stedet er klassifisert som en ørken og det merkes på øyne og munn når man er der. De lokale forteller at midtsommers er det så tørt og varmt (opptil 40 grader celsius) der at det er nærmest umulig å oppholde seg på sykkelen. Jorda er så tørr at den nesten føles kjempevått ut, fordi man bare kan surfe gjennom svingene mens man henger på bakbremsa. Det er derfor vi har dratt noen turer til Pemberton nå før det blir for tørt. Sist fredag i solstek og 27 grader kjørte vi det som har blitt vår favorittsti. Resurectum. En herlig flytsti gjennom lyng og trær. Den er egentlig litt gjemt og glemt, men vår lokale kompis Paul tok oss med i sin digre Ford F-350 pickup og viste den til oss.
Vil ikke tilbake
Paul er en av de lokale gærningene her. En 37 år gammel tobarnsfar som setter utfor stiene iført tanktop i en fart vi må konsentrere oss hardt for å følge. Han har tatt oss under sine vinger og har lovt oss mye mer. Hva det innebærer skal jeg ikke røpe nå, det kommer garantert en oppfølging. Når vi spurte hvorfor han tar seg sånn av oss, svarte han at man skal være mot andre som man ønsker at andre skal være mot enn selv når man besøker et ukjent land. Det reflekterer mye av holdningen til alle vi har møtt i miljøet. Alle er så superhyggelige og behjelpelige. Sånn sett er det lett å trives her i BC med slike folk rundt seg. Nesten for godt.
Mange ganger ønsker man at man ikke skal dra tilbake. Man vil ikke tilbake til skolebenken og jobben. Men så begynner man å tenke på familie og venner der hjemme, og litt hjemlengsel trenger seg frem bakerst i hodet. Den tiden vil komme da vi sitter på flyet hjemover, men nå er jeg omgitt av to gode venner og skal virkelig nyte de to månedene jeg har igjen her. Og en ting til for øke misunnelsen din ytterligere, Crankworx som opprinnelig var lagt til august ble fremskyndet en måned og innenfor perioden vi er her.
Til alle dere der hjemme, som de sier her; have a good one, eh! Vi kommer tilbake med flere bilder og video.
Takk til Lars@Rockgarden og Stuart@Cove Bikes!
For mer misunnelse sjekk ut bloggen deres på www.TIMEOUTBC.no.
