Hvis du er en skikkelig sykkelnerd, skal du nå heve øyebrynene og si: "Meget interessant!" (Eventuelt si "pøh, det har jeg da visst i månedsvis" - og skuffe inn nye nerdepoeng...)
Men alle dere som ikke aner hvem denne Jeff Jones er, og ikke minst: Alle dere som akkurat nå brekker dere i vemmelse over de bælstøgge syklene til høyre for denne teksten, hør etter. Tro det eller ei: Dere ser nå på noen av de aller dyreste og mest eksklusive terrengsyklene som det er mulig å legge pølsefingrene på nå om dagen!
Historien om Jeff Jones
Hvorfor? Her kommer hvorfor (ok, glem det jeg sa om "liten nyhetsnotis" - vi tar den lange versjonen): Jeff Jones er en amerikaner i slutten av trettiåra som har jobbet med sykler hele livet. Han arbeidet som kvalitetssjef hos storprodusenten GT i glansdagene på tidlig nittitall, han sa opp og bygde opp to store sykkelbutikker, han solgte dem og reiste deretter rundt i en campingbil på leit etter et fint sted å bo, han slo seg ned i Oregon, han grodde på seg et digert skjegg og han brukte ganske mye av pengene sine på å etablere sitt eget verksted for bygging av noen helt spesielle hardtailrammer i titan.
Han kalte firmaet sitt Jones Bikes, og kalenderen viste 2003.Da kalenderen kom til 2007, hadde Jeff Jones et problem.
Seks års ventetid
Problemet var slik: Jeff hadde bare tid til å bygge ti-femten slike rammesett i året. Samtidig fikk han fire nye bestillinger i uka, fra folk som er villige til å betale rundt fem tusen dollar for en ramme. Ventelista tårnet seg opp, ventetida for de bakerst i køen var snart på seks år, og de fleste ble snart enige om at Jones lager spennende saker, men at det bare er å glemme å få tak i noe av det.
Det var her Jones tok en telefon til Merlin Metalworks.
Vi snakker her om titanrammebyggerne Merlin som ble etablert på 80-tallet og i løpet av terrengsyklingens første store boom var en av to merker (Litespeed var det andre) som var på den absolutte sikletoppen for titansykler. Jeff Jones lurte på om Merlin kunne tenke seg å bygge en liten serie rammer og gafler for de som ikke må ha full skreddersøm - men som er mer interessert i Jones sine unike konstruksjonsløsninger.
Det ville de gjerne.
Samarbeidet med Merlin fortsetter
De bygget ti sett med ramme/gaffel, som Jeff Jones i sommer tilbød som komplette sykler - under vignetten "Run of ten". De gikk unna som varmt hvetebrød, tross prisen på nesten ti tusen dollar for komplett sykkel med stiv gaffel. Alle var glade, og Jones melder nå at samarbeidet kommer til å fortsette. Det var forsåvidt selve det lille nyhetspoenget her, men siden vi er godt i gang - kan vi like gjerne holde på litt til.
For hva er det som ligger i disse såkalt unike konstruksjonsløsningene? Ganske mye. Jeff Jones hadde nemlig bunkevis med litt spesielle idéer om hva slags sykler han ville bygge, da han slo seg ned i Oregon for noen år siden.
Han ville bygge hardtails, og han ville bygge stive gafler. Han ville at de skulle være vridningsstive sideveis når han reiser seg i motbakken og skuffer maks køl ned i pedalene, han ville at de skulle flekse litt i lengderetningen for ikke å banke opp ryggen hans, dessuten ville han ha knallgod balleklaring, masse plass for virkelig brede dekk, korte kjedestag for snappy kjøreegenskaper og kvikk stående klatring - og ikke minst: Han ville at de skulle være så lette som mulig. Nevnte vi at han selvsagt foretrekker 29er-hjul og singlespeed?
Inspirert av Ibis BowTi
Jeff Jones klødde seg trolig i skjegget en god del timer før han kom opp med det han kaller 3D Spaceframe-konseptet: En ramme (og en gaffel) som består av flere tynnere rør som ligger utenpå hverandre, istedet for enkeltvise, store rør i dobbel-diamant-formatet som har blitt brukt i over hundre år.
Jeff hentet inspirasjon fra mange steder, ikke minst konstruksjon av bruer, kraner og flyvinger - der det er viktig å ha maks stivhet og stabilitet i én retning, samtidig som det gjerne kan flekse litt den andre veien.
Han lot seg inspirere av andre sykler også, særlig de gamle bysyklene til Alex Moulton og selvsagt Ibis BowTi fra 1997 - den meget eksentriske fulldemperen som ga fem tommer vandring bare ved hjelp av små, tynne titanrør som flekset - uten et eneste ledd. Til slutt kom han fram til løsningene du ser her, et rammedesign som ikke vinner på trynefaktoren, som mulig vinner på en viss sjarme, og som åpenbart vinner på funksjon - ifølge de som har prøvd.
Merlin har bøyd titanrør før...
Måten rammene er bygget opp på skal ifølge Jones innfri kravene han først satte opp, og det er mange smådetaljer i sving. For eksempel er rørene i kjede- og setestag i baktriangelet ovalisert horisontalt, så de skal kunne bøye seg ørlite grann og dermed gi merkbart bedre komfort over slagete underlag.
De virkelig nerdene vil også se det bittelille artigpoenget i at det er Merlin som får jobben med å bygge Jones-rammene med alle sine bøyde titanrør, siden Merlin i 1991 var de første som lanserte såkalte s-bend stag i bakramma - altså sideveis inn/utsvingte setestag og kjedestag som skulle gi ekstra komfort i baktriangelet. Artig poeng? Litt artig, i hvert fall? Fint. Takk.
Den stive Jones-gaffelen er også nevneverdig, med sine fire tynne bein og kobling til gaffelrøret både under og over ramma. Patenten er ikke ny, den var utbredt allerede på 1930-tallet, og sørger ifølge Jones for en stiv gaffel med overlegen komfort, superlett vekt (under 800 gram) og imponerende styrepresisjon.
Og nå: Det sære Jones-styret
OK, vi glemte én ting. Jones H-bar. Det er navnet på styrene han også har utviklet. Ta en kikk på bildene, så ser du hvordan de funker. De er superbrede, med grep som er vinklet kraftig bakover - og til og med en ekstra stubb som funker som innebygget klatregrep eller tempogrep.
Poenget er at bredden gir masse kontroll nedover, samtidig som vinklingen bakover (her kan du gjerne bruke uttrykket "sweep" i nærheten av nærmeste nerd) lar deg slippe deg ekstra langt bakpå. Klatrefunksjonen er nevnt, og variasjon i håndgrepene er et annet poeng.
Men det egentlige poenget, kanskje hovedpoenget i hele artikkelen, kommer nærmere når vi legger til at også dette rådyre titanstyret er outsourcet i en billigversjon. Titec har kjøpt seg lov til å bygge disse styrene i aluminium, noe som viser at Jones er noe mer enn bare en kunsthåndverker.
Ekte nytenking
Han utvikler helt annerledes konsepter, han gjør mer enn bare å lage enda penere og enda mer skreddersydde rammer - slik mange andre custombyggere nøyer seg med. For mange rammebyggere ville det være meningsløst å outsource produksjonen, fordi det ofte er selve produksjonen - altså kunsthåndverket - som er deres eneste trumfkort. Men Jeff Jones, raringen fra Oregon, har idéer som står seg også med andres signatur.
Det er en bra ting.Sånne folk trenger vi mer av.Og så trenger vi ti tusen dollar, men det er en helt annen sak.
