Elisabeth Sveum er Norges nye stjerneskudd innen terrengsykling. I årets første utgave av TERRENGSYKKEL kan du lese et portrettintervju av Elisabeth. Hun går nå inn i første sesong på det norske UCI-laget Team Merida Smart Safety.
Under en time inn i vår første sykkeltur i Alicante, Spania, møter vi et kjent fjes på stien. Om bord på sin splitter nye Merida 96 fulldemper farter hun frem og tilbake på de morsomme stiene nord for havnebyen. Her legges siste finpuss før en sesong med mye reising og mange ritt. Elisabeth har en vårsesong få kan matche.
Hei Elisabeth! Hyggelig å treffe deg her. Hva står på?– Jeg er nå her i Alicante og forbereder meg på sesongstart. Har fått lagt inn en god mengdebolk de siste ukene, både i terrenget og på landeveien. Jeg hadde et sykdomsavbrekk for noen uker siden, men nå er formen på vei tilbake. Sykdom til tross, du har allerede vist gode takter i år. Hvordan var rittene i Italia?– Maremma Cup var veldig morsomt. Første rittet gikk kjempebra, med seier i U23-klassen og tredjeplass i elite. Da fikk jeg svar på at vintertreningen har vært riktig og at formen var bra. Dagen etter ble jeg syk, tror jeg hadde spist noe forderva mat. Var helt slått ut i fire dager. Dermed ble oppladningen til det siste rittet delvis ødelagt, og jeg tok det egentlig bare som en nyttig gjennomkjøring. Jeg var ikke i nærheten av samme formen som helgen før, men det var likevel mye positivt.
Ble det noen UCI-poeng?– Jada. Første rittet var UCI klasse 2, og med seier i U23- og pallplass i eliteklassen sikret jeg meg 15 poeng. Siste rittet var klasse HC, og da kom jeg på fjerdeplass i U23 og 11. plass i elite. HC-ritt gir vesentlig mer poeng, så det ble 20 poeng der. Så noen poeng har det da blitt. Totalt har jeg 344 UCI poeng nå, og ligger rundt 60. plass på UCI-rankingen, og forhåpentligvis blant de 10 beste i U23-klassen i verden.Du har jo fått deg ny drakt og ny sykkel siden sist. Hvordan fungerer det nye laget?– Det er veldig inspirerende å sykle på nytt lag. Utstyret er topp, og jeg trives veldig godt på både hardtailen og fulldemperen. Jeg er godt fornøyd med samarbeidet med sponsoren Stians Sport. Jeg føler dette er et skritt nærmere proffdrømmen. Linken inn mot Multivan Merida og Gunn-Rita (Dahle Flesjå) er selvsagt veldig positivt.Jeg ser du trener på fulldemperen. Hva blir valget i ritt, hardtail eller fulldemper? – Ja, si det… Ikke enkelt å velge når begge syklene har sine definitive styrker. Hardtailen er superkvikk og lett, og føles veldig rask. Fulldemperen sluker små og store hindringer på en effektiv måte, samtidig som den også føles kvikk og rask å sykle på. Så langt har jeg syklet begge rittene på hardtailen, men trent absolutt mest på fulldemperen. Jeg føler jeg er heldig som kan velge, og kommer til å gå for fulldemper i de mest tekniske rittene.
Leker seg på sti
I terrasselandskapet ved foten av fjellene stiger det raskt oppover. Elisabeth setter opp farten. Selv om vi er ute og leker oss i terrenget er det ingen kosetur. I de bratteste bakkene legger hun inn noen drag. Selv om det er tidlig på sesongen viser Elisabeth allerede god sykkelform.
- Dette er første vinteren jeg har syklet såpass mye. Om det slår positivt ut gjenstår å se, sier hun mens jeg kjemper for å holde bakhjulet opp den siste kneiken.
I det vi kommer inn på stien legger jeg meg i front. Selv om Elisabeth er teknisk dyktig, sier hun selv at hun har syklet altfor lite sti tidligere. Men det hun mangler av erfaring tar hun igjen med høy lærevillighet og pågangsmot. Hun plukker raskt opp teknikktips og stortrives i nytt terreng.
– Jeg må bli flinkere til å ta meg tid til å leke. Dere gutter leker mye mer, bemerker Elisabeth etter en morsom utforkjøring.
– Det er veldig gøy å være her og få trent i terrenget. Det er sinnsykt mange spennende stier i Alicante, både opp og ned. I sesongen blir det aldri tid til stisykling, og utenom sesongen er det ofte dårlig forhold for sykling i Norge. Så i vinter er første gang jeg har fått syklet ordentlig på sti. Det håper jeg gir resultater når sesongen starter for fullt.
Står på egne ben
Nå har du snart hvert her i tre uker. Hvor går veien videre?
–3. april reiser jeg hjem, men tre dager senere reiser jeg sørover igjen. Da går turen til Nalles i Italia, hvor det er et Class 1-ritt. Jeg reiser dit helt alene, men jeg ble kjent med noen italienere tidligere i vinter. Så da skal jeg vel alltids få hjelp til langing og slikt. Etter Nalles møter jeg resten av landslaget foran Bundesliga-rittet i Münsingen i Tyskland helga etter. Innen da håper jeg å ha prikket inn godformen.
Høres ut som du knapt er hjemme for tiden. Hvordan er det å være på reisefot hele tiden?
– Jeg synes det er morsomt og spennende. Det blir en del reising på egenhånd, men det er mange av terrengsyklistene som må reise alene fra sted til sted. Skal en nå målene sine og bli bedre må en ut og få matching. Sånn er det bare. Du må tørre å stå på egne ben. Men det er en fordel at jeg har kontakt med Multivan Merida-laget. De hjelper meg mye på rittene, så jeg føler meg likevel godt ivaretatt selv om det blir litt reising alene. Apropos reising. Tar du turen til Sør-Afrika og verdenscupåpningen i Pietermaritzburg?
– Jada. Verdenscupen er vårsesongens første hovedmål. Det blir spennende å se hvordan verdenscupen blir med de nye forandringene. Nå starter U23 for seg selv, så det betyr bedre startposisjon og mulighet til å prege rittet. Har du satt deg noen mål for sesongen?
– Målet er å kjempe om pallplasser i verdenscupen i U23-klassen. Jeg er helt i startgropa i internasjonal sykling, så det er vanskelig å vite hvor jeg står. Derfor tar jeg det litt som det kommer. I tillegg vil jeg forsøke å vinne et eller flere U23-ritt i Bundesliga, og gjerne også gå for sammenlagtseieren. Det er høye mål, og kun tiden vil vise om det var realistisk. Regnbuetrøye under VM i Sveits i denne sommeren er en drøm, men da må alt klaffe og enda litt til.Følg Elisabeth på elisabethsveum.no eller påforumbloggen her på nettsiden.
